Johann Strauss - den eldre

Johann Strauss er fremfor allt kjent for å utvikle dansemusikken i Wien. Med wienervalsen ble denne typen dansemusikk verdensberømt. Etter å ha blitt ansatt i Joseph Lanners (1801–1843) kapell i 1825, dannet Strauss sitt eget orkester som ble svært populært. Med et våket øye for publikums smak utviklet Strauss wienervalsen up-to-date på 1820- og 1830-tallet med en form som fikk sin fullstendige utforming med introduksjon, 4–5 deler som tematisk er knyttet til hverandre og til codaen. Strauss anvendte i tillegg kadriljen som han hentet fra Paris, polkaen fra Böhmen i tillegg til marsjer som går tilbake til en østerrikisk militærtradisjon. I tillegg til komposisjonenes musikalske innhold var det høye nivå på Strauss’ orkester en medvirkende årsak til wienervalsens enorme popularitet.

Som sønn til en verthusholder ble Strauss satt i bokbinderlære, men fikk samtidig undervisning i fiolin og bratsj samt i musikkteori av Johann Polischansky. Han fikk plass i et lokalt orkester under ledelse av Michael Pamer for etter en stund å bli medlem i en populær strykekvartett ved navn Lanner-kvartetten. Kvartetten spilte valser og enkle tyske danser og utvidet seg i 1824 til et strykeorkester. Etterhvert utviklet seg et nytt orkester av det gamle og Strauss ble leder for det nye. Han begynte å komponere musikk for sitt nye orkester og gradvis ble Strauss en av de mest kjente og mest aktede komponister for dansemusikk i Wien. Med karnevalet i 1826 startet Strauss’ mange triumfer og orkestret reiste på turneer som sprtedte den wienesiske dansemusikken over Europa. Johann Strauss døde 45 år gammel av skarlagensfeber og etterlot seg en omfattende produksjon – 151 valser, 32 kadriljer, 13 polkaer og 18 marsjer tillsammen 251 nummer.