Johann Strauss (den eldre)

Johann Strauss er fremfor alt kjent for å ha utviklet dansemusikken i Wien. Med wienervalsen ble denne typen dansemusikk verdensberømt. Etter å ha blitt ansatt i Joseph Lanners (1801–1843) kapell i 1825, dannet Strauss sitt eget orkester som ble svært populært. Med et våkent øye for publikums smak utviklet Strauss wienervalsen på 1820- og 1830-tallet med en form som bestod av en introduksjon, 4–5 deler som tematisk er knyttet til hverandre og en coda. Strauss anvendte i tillegg kvadriljen som han hentet fra Paris, polkaen fra Böhmen, i tillegg til marsjer som går tilbake til en østerriksk militærtradisjon. I tillegg til komposisjonenes musikalske innhold var det høye nivå på Strauss’ orkester en medvirkende årsak til wienervalsens enorme popularitet.

Som sønn til en vertshusholder ble Strauss satt i bokbinderlære, men fikk samtidig undervisning i fiolin og bratsj samt i musikkteori av Johann Polischansky. Han fikk plass i et lokalt orkester under ledelse av Michael Pamer for etter en stund å bli medlem i en populær strykekvartett ved navn Lanner-kvartetten. Kvartetten spilte valser og enkle tyske danser og utvidet seg i 1824 til et strykeorkester.

Etter hvert utviklet det seg et nytt orkester av det gamle og Strauss ble leder for det nye. Han begynte å komponere musikk for sitt nye orkester og gradvis ble Strauss en av de mest kjente og mest aktede komponister for dansemusikk i Wien. Med karnevalet i 1826 startet Strauss’ mange triumfer og orkestret reiste på turneer som spredte den wienske dansemusikken over Europa.

Johann Strauss døde 45 år gammel av skarlagensfeber og etterlot seg en omfattende produksjon – 151 valser, 32 kvadriljer, 13 polkaer og 18 marsjer; til sammen 251 nummer.

• Musikk i Østerrike
• musikk i romantikken