Johann Strauss - den yngre

Faktaboks

Johann Strauss
uttale:
ʃ-
født:
15. oktober 1825, Neubau. Wien
død:
3. juni 1899, Wien

Johann Strauss den yngre

Johann Strauss d.y
Av /※.

Den gylne statuen er en del av Strauss-monumentet i Wien. Monumentet er laget av Edmund von Hellmer og ble avduket i 1921.

Av /NTB Scanpix ※.

Johann Strauss den yngre var en østerrikisk komponist og fiolinist, som på 1800-tallet utviklet dansemusikken generelt og spesielt wienervalsens kunstneriske side. Han kalles «den yngre» for å skille ham faren, Johann Strauss den eldre (1804–1849).

I tillegg til en mengde valser, blant annet An den schönen blauen Donau og Wiener Blut, komponerte Johann Strauss den yngre flere operetter som ble meget berømte: Flaggermusen, En natt i Venedig og Sigøynerbaronen. Både valsene og operettene vant enestående popularitet både i Wien og i utlandet.

Estetikk

Som operettekomponist fulgte Strauss i sporene etter Franz von Suppé (1819–1895) og Carl Millöcker (1842–1899), som hadde begynt med folkelystspill, og som senere fortsatte med wieneroperetter. Han tok også sterke inntrykk av Jacques Offenbachs (1819–1880) operetter. Det tydeligste trekket ved Strauss' tidlige operetteform er de sporene man finner av komiske operaer og et rent folkelig uttrykk. Dette kom til å prege dansemusikken og ikke minst valsen, noe som ble stildannende for Franz Lehár (1870–1948) og Leo Fall (1873–1925).

Johann Strauss' viktigste innsats ble hans utvikling og endelige utforming av wienervalsen. Valsene har en rekke forskjellige typer – fra de folklige «ländler»-valsene til de stiliserte, svært utviklede valsene som i virkeligheten har forlatt ballsalen. Strauss bygde på den valsetypen som Carl Maria von Weber (1786–1826) og Joseph Lanner (1801–1843) hadde utviklet, med introduksjon, femdelt vals, der to deler hadde repriser med en avsluttende koda. Det Strauss fremfor alt gjorde, var å beholde en frittstående symfonisk utbygd introduksjon, i tillegg til en bred tilbakeskuende koda med sitat fra hver av de femdelte valsene.

Biografi

Strauss-slekten

Strauss tilhørte en østerriksk musikerslekt, der faren, Johann Strauss den eldre, var kapellmester og komponist. Johann den yngre hadde to brødre, Joseph (1827–1870) og Eduard (1835–1916), foruten Eduards sønn, Johann (1866–1939). Alle komponerte og skrev musikk.

Studier og turneer

Strauss studerte kontrapunkt og harmonilære med Joachim Hoffmann (1784–1856). Harmonilære studerte han også med Joseph Dreschler (1782–1852). Strauss begynte å studere fiolin i hemmelighet hos en av medlemmene i farens orkester. Midt på 1840-tallet fortsatte han fiolinstudiene med Anton Kollmann, som var ansatt ved Wiener Staatsoper.

Etter et års tid følte han seg god nok til å konkurrere med faren og klarte å etablere sitt eget underholdnings- og danseorkester. Et par år senere gjorde han sin første utenlandsturné, til Ungarn og Romania. Etter farens død i 1849 overtok Strauss farens kapell, og i 1853 ble han leder for hoffball-musikken i Wien. Strauss komponerte fremfor alt lett musikk, valser og operetter i tillegg til å turnere flittig. Ikke minst ble friluftskonsertene i Volksgarten berømte. En turne til Russland i 1853 ble en så stor suksess at den resulterte i årlige turneer til Russland flere år på rad.

Operettekomponisten

Fra begynnelsen av 1860-tallet egnet Strauss mer og mer av sin tid til komposisjon. Dette resulterte i flere av de storslagne mesterverkene innen wienervalsen: Accelerationen (1860), Morgenblätter (1864) og An der schönen blauen Donau (1867). I 1871 kom den første operetten, Indigo, som riktig nok ikke ble en suksess i Wien. Derimot ble den en stor suksess i Paris i 1875. En storslått dirigent-turné med egne verk i USA avbrøt operetteplanene, men USA-turneen ble en enorm suksess. Tilbake i Wien kom Die Fledermaus (Flaggermusen) i 1874, en operette som etter kort tid ble spilt over hele Europa. Med denne operetten var Strauss' status som operettekomponist etablert, og operetten Der lustige Krieg fra 1881 ble fremført ikke minst 300 ganger i løpet av fire år i Wien. Sammen med Der Zigeunerbaron (1885) og Die Fledermaus ble disse operettene spilt også på de store operaene.

Ved sitt 50-årsjubileum som utøvende kunstner i 1894 ble Strauss gjenstand for en enorm hyllest over hele verden. Han opplevde å bli omgangsvenn med Johannes Brahms, og både Richard Wagner og Hans von Bülow uttalte seg rosende om Strauss' kunst.

Johann Strauss den yngre komponerte 479 verk med opusnummer, i tillegg til ytterligere et 20-tall komposisjoner uten opustall, hvorav 150 er valser.

Utvalgte verk

Valser, polkaer, marsjer og kadriljer

  • Annen-Polka, polka, 1852
  • Napoleon-Marsch, marsj, 1854
  • Tritsch-Tratsch-Polka, polka schnell, 1858
  • Accelerationen, vals, 1860
  • Perpetuum mobile, polka, 1861
  • Morgenblätter, vals, 1864
  • An der schönen blauen Donau, vals, 1867
  • Künstnerleben, vals, 1867
  • Geschichten aus dem Wienerwald, vals, 1868
  • Wein, Weib und Gesang, vals, 1869
  • Tausend und Eine Nacht, vals, 1871
  • Wiener Blut, vals, 1873
  • Auf der Jagd, polka, 1875
  • Rosen aus dem Süden, vals, 1880
  • Frühlingsstimmen, vals, 1883
  • Kaiser-Walz, vals, 1888

Operetter

  • Indigo und die 40 Räuber, 1871
  • Karneval in Rom, 1873
  • Die Fledermaus, 1874
  • Cagliostro in Wien, 1875
  • Prinz Methusalem, 1877
  • Blindekuh, 1878
  • Das Spitzentuch der Königin, 1880
  • Der lustige Krieg, 1881
  • Eine Nacht in Venedig, 1883
  • Der Zigeunerbaron, 1885
  • Simplicius,1887
  • Fürstin Ninetta, 1893
  • Jabula, 1894
  • Waldmeister, 1895
  • Die Göttin der Vernunft, 1897
  • Wiener Blut, fullført av Adolf Müller, 1898

Komisk opera

  • Ritter Pásmán, 1892

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg