Joe Zawinul var en østerriksk jazzpianist, keyboardist og komponist. Zawinul var særlig kjent for sitt samarbeid med Cannonball Adderley, Miles Davis og bandet Weather Report, som han startet sammen med Wayne Shorter. Han var også svært sentral i utviklingen av musikksjangeren fusion, hvor han hentet elementer av rock og senere verdensmusikk i sitt uttrykk.

Joe Zawinul flyttet til USA i 1959 for studier ved Berklee College of Music i Boston. Studiene ble kortvarige da han etter noen uker ble med i trompetisten Maynard Fergusons band, etterfulgt av en periode med vokalisten Dinah Washington.

I 1961 ble Zawinul med i saksofonisten Julian «Cannonball» Adderleys band. Adderley var en av 60-tallets mest profilerte jazzmusikere og hadde en omfattende turnevirksomhet. Zawinul ble etter hvert bandets viktigste komponist, og sto blant annet bak komposisjonen Mercy, Mercy, Mercy!, som ble svært populær og førte til stor kommersiell suksess for bandet. Han spilte med Adderley gjennom nesten ti år og medvirket i en lang rekke utgivelser.

I 1969 ble Zawinul med Miles Davis' band i studio, og samarbeidet resulterte i albumet In a Silent Way, etter en komposisjon av Zawinul med samme navn. De neste årene deltar han på flere av Davis' utgivelser, både som musiker og komponist. Blant annet medvirket Zawinul på albumet Bitches Brew, som ble banebrytende med sin blanding av stiltrekk fra jazz og rock.

I 1970 dannet Zawinul bandet Weather Report sammen med saksofonisten Wayne Shorter. Uttrykket fra samarbeidet med Davis ble videreført, med elektriske instrumenter, synthesizere, effektpedaler og elementer fra rock og funk. Weather Report ble at av 70-tallets mest populære band, blant annet med hiten Birdland skrevet av Zawinul. Etter totalt 15 album og turnevirksomhet over hele verden ble bandet lagt ned i 1985.

Etter Weather Report fokuserte Zawinul på egne prosjekter. I 1986 utga han Dialects, hvor han tok i bruk trommemaskiner og vokoder, som blander lyden av vokal og synthesizer på en særegen måte. I 1988 startet han bandet Zawinul Syndicate, som var aktivt fram til hans død.

Bandet hadde varierende besetning, men var alltid sterkt preget av hans interesse for verdensmusikk. Musikere fra hele verden, som bassisten Richard Bona fra Kamerun og perkusjonisten Paco Sery fra Elfenbenskysten med flere, var en del av besetningen.

Han samarbeidet også med vokalisten Salif Keïta fra Mali på hans album Amen, og den indiske perkusjonisten Trilok Gurtu.

Zawinul utviklet en helt personlig spillestil med sin bruk av synthesizere, vokoder, samt sterke rytmiske og melodiske improvisasjoner med uvanlige sammensetninger av intervaller. Hans tilnærming til sjanger, samt hans musikk og spillestil har vært til stor inspirasjon også for norske musikere som Ståle Storløkken, Nils-Olav Johansen og Jørn Øien.

med Cannonball Adderley:

  • Nancy Wilson and Cannonball Adderley (1961, Capitol)
  • Planet Earth (1962, Riverside)
  • The sextet (1963, Milestone)
  • Mercy, Mercy, Mercy! Live At The Club (1966, Capitol)

med Miles Davis:

  • In a Silent Way (1969, Columbia)
  • Big Fun (1969, Columbia)
  • Bitches Brew (1970, Columbia)
  • Live-Evil (1971, Columbia)
  • Circle in the Round (1979, Columbia)

med Weather Report:

  • Weather Report (1971, Columbia)
  • I Sing the Body Electric (1972, Columbia)
  • Mysterious Traveller (1974, Columbia)
  • Black Market (1976, Columbia)
  • Heavy Weather (1977, Columbia)
  • 8:30 (1979, Columbia)
  • Night Passage (1980, Columbia)

i eget navn og med Zawinul Syndicate:

  • Zawinul (1971, Atlantic)
  • Di•a•lects (1986, Columbia)
  • Black Water (1989, Columbia)
  • Lost Tribes (1992, Columbia)
  • My People (1996, ESC)
  • World Tour (1997, ESC)
  • Faces & Places (2002, ESC)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.