Miljøpartiet De Grønne (MDG) er et norsk politisk parti. MDG ble formelt stiftet 1988, men stilte til valg også i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1987, da partiet fikk én fylkestingsrepresentant i Akershus.

Ved stortingsvalget i september 2013 stilte partiet kandidater i alle fylker og ble representert på Stortinget fra Oslo ved Rasmus Hansson.

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i de fleste kommuner og oppnådde på landsbasis 4,2 prosent av stemmene. Ved fylkestingsvalget var resultatet 5,0 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk innvalgt totalt 36 representanter i de 19 fylkestingene, og 231 representanter i 162 kommunestyrer.

I likhet med andre grønne partier har MDG ingen partileder. Partiet frontes av to nasjonale talspersoner, hvorav én skal være kvinne og én skal være mann. Talspersonene er Une Aina Bastholm og stortingsrepresentant Rasmus Hansson. Bastholm er politisk rådgiver i stortingsgruppen og første vararepresentant til Stortinget fra MDG i Oslo. Partisekretær er Lars Gaupset.

Leder for De Grønnes kvinnenettverk er Ragnhild Sjyvollen.

Partiets ungdomsorganisasjon heter Grønn Ungdom og ble stiftet i 1996.

Formålsparagraf og ideologi

I MDGs prinsipprogram for 2013 heter det at "partiets mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper, og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet”.

Partiet kan plasseres innenfor en større europeisk partifamilie av grønne partier. Denne partifamilien preges av økologisk tenkning, feminisme, pasifisme, grasrotdemokrati og kulturelt mangfold. Grønne partier prioriterer vern av naturen fremfor videre økonomisk vekst. De er skeptiske til militær maktbruk og opptatt av å fremme et samfunn preget av mer likestilling mellom mann og kvinne. Beslutningsmyndighet skal plasseres hos lokalsamfunnene og partiene er positive til innvandring.

Grønne partier har også en egen organisasjonsmodell som skal legge til rette for høy grad av internt demokrati. I tillegg til delt lederskap finnes det for eksempel rotasjonsordninger for å sikre at enkeltpersoner ikke får for mye makt internt i partiet. 

Opphav og partiets første to tiår

Oppslutningen om MDG i partiets første periode var ganske beskjeden – både i stortings- og lokalvalg. I sitt første stortingsvalg i 1989 fikk partiet litt over 10 000 stemmer, hvilket tilsvarte 0,4 prosent. Dette var langt unna den norske sperregrensen, og partiet fikk ingen mandaterStortinget.

En av hovedårsakene til at MDG ikke fikk like stor oppslutning som sitt svenske søsterparti, Miljöpartiet de gröna, var at både Sosialistisk Venstreparti og Venstre hadde etablert seg som miljøpartier før MDG kom på banen. Det politiske rommet for et nytt miljøparti i Norge var dermed begrenset.

Fra etableringsåret og frem til og med lokalvalget i 2007 fikk partiet mellom 0,1 og 0,3 prosents oppslutning i norske stortings- og kommunevalg. Partiet gjorde det alltid litt sterkere i kommunestyre- og fylkestingsvalg enn i stortingsvalg, men fikk aldri valgt inn flere enn åtte representanter (kommunestyre- og fylkestingsvalget i 1995).

I 2007 gjorde partiet det best i Vest-Agder og Sør-Trøndelag, hvor det fikk henholdsvis 1,7 og 1,2 prosent av stemmene. Det var imidlertid ikke nok til å få mandat i fylkestingene. På kommunalt nivå derimot ble partiet representert i kommunestyrene i Halden, Nesodden, Trondheim (2), Kristiansand og Stjørdal.

Ved stortingsvalget i 2009 ble partiets oppslutning tredoblet til 0,3 prosent på landsbasis. Best gjorde partiet det i de folkerike fylkene Oslo, Sør-Trøndelag, Hordaland og Akershus, men sammenlignet med de andre små partiene var MDGs oppslutning relativt lik over hele landet.

Etter 2010

Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 ble på mange måter et gjennombrudd for Miljøpartiet De Grønne. Partiet gikk inn i valgkampen med lister i 57 kommuner, en vekst fra 15 i 2007. Det fikk nesten 22 000 stemmer (0,9 prosent) i kommunevalget og nesten 29 000 stemmer (1,3 prosent) i fylkestingsvalget. Antall kommunestyrerepresentanter ble tredoblet fra 6 til 18, og partiet ble representert i fylkestinget i Hordaland og i Oslo bystyre.

Ved lokalvalgene i 2015 fikk MDG ytterligere sterk fremgang. Partiet fikk både ved kommunestyre- og fylkestingsvalget en oppslutning som var nesten på linje med de konkurrerende miljøpartiene Venstre og SV. Miljøpartiet De Grønne fikk over 101 000 stemmer ved kommunestyrevalget (4,2 prosent) og over 110 000 stemmer ved fylkestingsvalget (5,0 prosent). Partiet dannet nytt byråd i Oslo sammen med Arbeiderpartiet og SV, og fikk to byråder. Hanna E. Marcussen fikk ansvar for byutvikling og Lan Marie Nguyen Berg for samferdsel. Den ene av partiets daværende talspersoner, Hilde Opoku, ble i et samarbeid med blant annet Arbeiderpartiet valgt til varaordfører i Trondheim.

Partiets organisasjon har blitt kraftig forsterket de siste årene. Partiet har fått stadig flere lokallag og fungerende fylkeslag, og antall medlemmer har vokst fra 270 i 2007 til 1679 i 2011. Den aller største veksten kom imidlertid i løpet av stortingsvalgåret 2013. 1. januar hadde partiet 2450 medlemmer, 1. juni hadde det blitt 3065 medlemmer, og i løpet av valgkampen steg partiets medlemsmasse til over 5000.

Valgkampen i 2013 var MDGs nasjonale gjennombrudd. På en rekke meningsmålinger var partiet inne på Stortinget med flere mandater. Dette gav naturligvis også partiet mye mediedekning som hadde stor betydning for at partiet ble representert på Stortinget. MDG så ut til å hente støtte både fra førstegangsvelgere, velgere som tidligere ikke hadde stemt, såkalte ”sofavelgere”, og velgere som var skuffet over miljøpolitikken til den rødgrønne regjeringen, hvor Sosialistisk Venstreparti hadde miljøvernministeren.

MDGs hovedsaker i valgkampen i 2013 var at vi trenger et samfunn med større fokus på livskvalitet, klimasmart samferdsel og at vi må forberede en omstilling til en mer bærekraftig og fornybar økonomi. MDG presenterte seg som et parti som var uavhengig av regjeringsalternativene, og som signaliserte at det kunne samarbeide med alle partier på Stortinget med unntak av Fremskrittspartiet.

Med 1 av 4 stortingskandidater under 30 år hadde MDG den yngste kandidatlisten ved stortingsvalget 2013. Partiets kandidatliste var dominert av personer med høyere utdanning. Over 7 av 10 har høyere utdanning, og 3 av 10 hadde mer enn fire år med høgskole- eller universitetsutdannelse

Meningsmålinger tyder på at MDG har særlig stor oppslutning blant de under 30 år. Partiet har nesten like stor oppslutning blant menn som blant kvinner. Geografisk er støtten spredt utover alle landets regioner, dog med en liten overrepresentasjon i Oslo. 

Talspersoner

År Talspersoner
1993 – 1994 Jan Bojer Vindheim (partileder)
1995 – 1997 Ane Aadland og Arne Gravanes
1998 – 1999 Birte Simonsen og Brynmor Evans
1999 – 2000 Lisa Fröyland og Gunter Scholz
2000 – 2001 Lisa Fröyland og Tove Funderud Johansen
2002 – 2004 Birte Simonsen og Jan Bojer Vindheim
2004 – 2005 Trude Malthe Thomassen og Brynmor Evans
2005 – 2006 Trude Malthe Thomassen og Gaute Busch
2006 – 2007 Trude Malthe Thomassen og Mats Indrefjord Høllesli
2007 –2008 Birte Simonsen og Jan Bojer Vindheim
2008 – 2011 Hanna E. Marcussen og Sondre Båtstrand
2011 – 2014 Hanna E. Marcussen og Harald August Nissen

2014 – 2016

2016 -

Hilde Opoku og Rasmus Hansson

Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson

Anbefalt lenke

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 10.04.2016

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.