De politiske partiene som er representert på Stortinget i dag, er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. I Stortingsvalget 2013 kjempet også Rødt om representasjon, men fikk ikke valgt inn noen representant.

Den viktigste dimensjonen i norsk politikk er den såkalte venstre–høyre-dimensjonen, der partiene fordeler seg etter hvor opptatt de er av økonomisk utjevning og av offentlig planlegging og kontroll.

Til venstre, som mest utjevningsorientert, finner man de sosialistiske partiene. Rødt har liten politisk betydning, mens Sosialistisk Venstreparti (SV) og spesielt Arbeiderpartiet har derimot stor politisk innflytelse.

Når Senterpartiet, Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre omtales som mellompartier eller sentrumspartier, er det på grunn av deres mellomposisjon på venstre–høyre-dimensjonen. De definerer seg som «ikke-sosialistiske» eller «borgerlige». Til høyre finnes først Høyre og så Fremskrittspartiet.

Etter at Senterpartiet i 2005 gikk sammen med Arbeiderpartiet og SV i en såkalt «rødgrønn» koalisjon, er det gjerne KrF, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) som regnes som borgerlige.

Partiene og velgerne fordeler seg også langs andre dimensjoner, som en moralsk-religiøs, en territoriell og en vekst–vern-dimensjon. Det er her «mellompartiene» Senterpartiet, Krf og Venstre markerer seg, men da som «fløypartier».

Sentrumspartienes mellomposisjon tillater dem til tider å samarbeide med partier på begge sider av venstre-høyre-dimensjonen. Mest karakteristisk er Senterpartiet, som var i regjering med Høyre i 1980-årene, med de øvrige sentrumspartiene i 1990-årene og med Arbeiderpartiet og SV på 2000-tallet.

Partiene er bygd opp relativt likt. De baserer seg på åpent medlemskap, som i de fleste tilfeller er individuelt. Partiene er organisert gjennom lokallag, fylkeslag og nasjonale partier. Vanligvis er landsmøtet det formelt øverste organ og sentralstyret (eller arbeidsutvalget) det øverste utøvende organ.

Partiets leder velges av landsmøtet. Ofte, men ikke alltid, er partilederen også partiets parlamentariske leder. Hvis partiet er i regjering, er det naturlig at partilederen er leder for partiets fraksjon i regjeringen, og for det viktigste partiet i regjering, blir partilederen gjerne statsminister.

Formelt er partiorganene utenfor Stortinget de ledende, men i praksis har stortingspartiene ofte vært vel så toneangivende. I Høyre har dette vært spesielt framtredende. Personfellesskap har imidlertid begrenset spenningene mellom partiorganene innenfor og utenfor Stortinget.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.