Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 foregikk 10. og 11. september. Valgets største vinner var Høyre, mens Fremskrittspartiet opplevde sterkest tilbakegang.

Blant partiene i Regjeringen Stoltenberg II hadde Arbeiderpartiet fremgang, mens både SV og Senterpartiet kunne notere betydelig frafall av velgere i forhold til 2007-valget.

Særlig for SV var tilbakegangen urovekkende. Partiet fikk 4,1 prosent ved kommunevalget, sammenliknet med 6,0 prosent i valget i 2007 og hele 12,4 prosent i 2003. Oppslutningen om SV i 2011 var den svakeste i partiets historie.

Velgerflukten var like dramatisk for Frp, som fikk 11,4 prosent – en tilbakegang på 6,1 prosentpoeng fra 2007. Partiet mistet nesten 500 kommunestyrerepresentanter og en tredjedel av fylkestingsrepresentantene.

Arbeiderpartiet oppnådde 31,7 prosent, som var opp fra 29,7 prosent i 2007. Senterpartiet fikk 6,7 prosent, som var en tilbakegang på 1,2 prosentpoeng.

Av opposisjonspartiene kunne Høyre registrere 28 prosent, fram 8,8 prosentpoeng fra 2007. Også Venstre gikk fram, med et halvt prosentpoeng – til 6,3 prosent. Kristelig Folkeparti gikk tilbake fra 6,3 til 5,6 prosent i samme tidsrom. Også partiet Rødt gikk tilbake fra 1,7 til 1,5 prosent.

For Miljøpartiet De Grønne ble kommunestyre- og fylkestingsvalget et gjennombrudd i 2011. Partiet fikk 0,9 prosent ved kommunevalget og innvalgt 18 representanter.

Partienes fremgang, eller tilbakegang, ved kommunevalget hadde i hovedsak samme omfang ved fylkestingsvalget.

Valgoppslutningen var henholdsvis 63,8 prosent ved kommunestyrevalget og 59,2 prosent ved fylkestingsvalget. Det var en liten fremgang i forhold til lokalvalgene fire år tidligere.

I tjue av landets kommuner ble det som en forsøksordning gitt adgang for unge over 16 år å avgi stemme. I tillegg deltok Longyearbyen lokalstyre i forsøket.

Valgkampen i 2011 var i en viss grad preget av terrorhandlingene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli samme år. Partilederne ble i kjølvannet av terroren enig om å utsette valgkampstarten til midten av august. De henstilte også til kandidatene om å dempe språkbruk og debattklima omkring følsomme tema som for eksempel innvandring.