Stortingsvalget 2013 var et nasjonalt valg Norge der det ble valgt representanter til Stortinget for perioden 2013-2017.

Valgdagen var 9. september 2013. Mange kommuner holdt også valg søndag 8. september.

Valgdeltakelsen lå på 78,2 prosent, en økning på henholdsvis 1,8 og 0,8 prosentpoeng sammenliknet med valget i 2009 og valget i 2005. Totalt var det 3,64 millioner stemmeberettigede. I underkant av 860 000, 1 av 4 velgere, hadde stemt på forhånd.

Valgresultatet ga et flertall til de borgerlige partiene. Jens Stoltenberg søkte derfor avskjed som statsminister, slik parlamentarisk skikk tilsier.

De borgerlige partiene, FremskrittspartietHøyreVenstre og Kristelig Folkeparti, fikk tilsammen 54,1 prosent av stemmene og 96 mandater, en økning på 13 mandater. Både koalisjonen Høyre, Frp og Venstre og koalisjonen Høyre, Frp og Krf har flertall på Stortinget.

Høyre var valgets store vinner. De økte sin oppslutning med 9,6 prosentpoeng og fikk totalt 26,9 prosent og 48 mandater. Krf sto stille på 5,6 prosent og 10 mandater, mens Venstre økte fra 3,9 til 5,2 prosent. Denne økningen resulterte i en økning fra 2 til 9 mandater, siden partiet nå kom over sperregrensa.

Frp reduserte sin oppslutning til 16,3 prosent, en nedgang på 6,7 prosentpoeng. Med 29 mandater er de Stortingets tredje største parti. Nedgangen var likevel ikke et nederlag for partiet. Frp gjorde et dårlig kommunestyre- og fylkestingsvalg i 2011 og har ligget lavt på meningsmålingene siden den tid.

Den sittende rødgrønne regjeringen, bestående av ArbeiderpartietSV og Senterpartiet, måtte gi seg etter åtte år i regjering. Disse partiene fikk tilsammen 40,3 prosent av stemmene, og 72 mandater på Stortinget, en reduksjon på 14 mandater.

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde relativt gode valg. Ap fikk 30,4 prosent og er med 55 mandater Stortingets klart største parti. Sp fikk 5,5 prosent og 10 mandater, en reduksjon på kun ett mandat.

SV var valgets store taper. Partiet kom så vidt over sperregrensen med 4,1 prosent i oppslutning. Siden SV gikk inn i regjering i 2005 har partiet mer enn halvert sin oppslutning. De har nå 7 mandater på Stortinget og er det minste av de etablerte partiene. Flere sentrale SV-politikere, som tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Torkildsen, ble ikke gjenvalgt til Stortinget.

Miljøpartiet de Grønne var valgets joker. På en rekke av meningsmålingene før valget var MDG over sperregrensen. De endte med 2,8 prosent og ett mandat. Rødt kom heller ikke dette valget inn på Stortinget.

Erna Solberg fikk ansvaret for å danne en ny regjering. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. De inngikk imidlertid en samarbeidsavtale med Venstre og KrF, som sikrer regjeringen flertall i Stortinget.

Se også: Stortingsvalget 2005 og Stortingsvalget 2009.

Liste Opptalte stemmer %-vis fordeling %-vis endring F-11 %-vis endring S-09 Mandater Endring S-09 Utj.mandater
A 874001 30,8 -2,3 -4,5 55 -9 1
SV 115802 4,1 -0,2 -2,1 7 -4 5
RØDT 30674 1,1 -0,6 -0,3 0   0
SP 155277 5,5 -0,8 -0,7 10 -1 2
KRF 158323 5,6 -0,2 0,0 10   5
V 148142 5,2 -0,4 +1,4 9 +7 5
H 759589 26,8 -0,8 +9,6 48 +18 1
FRP 463136 16,3 +4,6 -6,6 29 -12 0
MDG 79057 2,8 +1,5 +2,4 1 +1 0

Kilde: Regjeringen.no, sist oppdatert: 11. september, 10:07:21.

Alle valgresultatene fra Stortingsvalgene siden 1882 finner du her.

Og her finner du tabeller over mandatfordelingen på Stortinget; en tabell for valgene 1882-1936 og en for perioden etter 1945.

Lurer du på hvordan kandidatene ble valgt? Se artikkelen om valgordning. Her er det også forklart hvordan mandatutregningen foregår.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.