kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019

Senterpartiet gjorde sitt beste lokalvalg noensinne i 2019. Her er partileder Trygve Slagsvold Vedum under partiets valgvake i Oslo.
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble avholdt 8. og 9. september 2019. Kommunereformen og regionreformen innebar at det skulle velges representanter til en rekke nye sammenslåtte kommunestyrer og fylkesting.

Senterpartiet var valgets store vinner med sitt beste resultat i et kommunestyre- og fylkestingsvalg noensinne, mens Arbeiderpartiet var valgets store taper med det dårligste resultatet i partiets moderne historie.

Regjeringspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folkeparti gikk også tilbake, mens Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt gikk frem. Rødt fikk for eksempel omtrent like stor oppslutning som de to minste regjeringspartiene. Partiet Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) fikk relativt stor oppslutning i og rundt flere av de største byene.

Valgresultatet kunne tolkes som et omfattende distriktsopprør som særlig var rettet mot flere av regjeringens omstridte reformer i senere år, som politireformen, regionreformen og sentralisering i helsesektoren.

Valgresultatet var i hovedtrekk i samsvar med de prognoser meningsmålingene brakte de siste måneder før valget. Arbeiderpartiets markante tilbakegang var likevel oppsiktsvekkende, særlig på bakgrunn av at det siden 2013 hadde vært det ledende opposisjonspartiet. I flere fylker, særlig i Nord-Norge, opplevde Arbeiderpartiet et betydelig tap av velgere som fortrinnsvis gikk til Senterpartiet eller SV.

Valgdeltakelse

Det ble avholdt valg til i alt 356 kommunestyrer og 11 fylkesting (inklusiv Oslo bystyre). I Oslo ble det i tillegg avholdt valg til 15 bydelsutvalg.

Det var anledning til å forhåndsstemme fra og med 12. august til og med 6. september. 154 kommuner hadde åpne valglokaler både 8. og 9. september, mens de resterende hadde valgdag bare mandag 9. september.

Av 4 199 067 stemmeberettigede benyttet 64,5 prosent stemmeretten i kommunestyrevalget. Dette var på høyde med valget i 2011, og dermed den høyeste deltakelsen i et kommunestyrevalg siden 1991. Valgdeltakelsen var høyest i Vestland og Oslo, og lavest i det nyopprettede fylket Vestfold og Telemark.

875 584 personer benyttet muligheten til å forhåndsstemme ved kommunestyrevalget, noe som var det høyeste antallet noensinne.

Viktige saker i valgkampen

Statsminister Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes var to av i alt 4 199 067 stemmeberettigede i Norge ved valget i 2019. De avla sine stemmer på Skjold skole i Fana på valgdagen 9. september.
Av /NTB Scanpix.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

På nasjonalt plan ble valgkampen 2019 særlig dominert av klimasaken, sentraliseringsspørsmål og bompenger. Disse tre saksområdene så ut til å ha en klar sammenheng med fremgangen til henholdsvis MDG, Sp og FNB. Flere steder hadde lokale saker større betydning, og i en del kommuner fikk lokale lister med fokus på én eller noen få konkrete saker stor oppslutning.

Etter at Folkeaksjonen Nei til mer bompenger stilte liste i flere kommuner og fylker, ble det utover våren 2019 sterk uro særlig i Frp som ifølge meningsmålingene mistet et betydelig antall sympatisører til protestpartiet. Også Høyre og Arbeiderpartiet merket tilsvarende lekkasje.

FNBs åpenbare suksess på meningsmålingene skapte uro og forviklinger i regjeringssamarbeidet, der særlig Venstre og Frp lenge sto steilt mot hverandre da Frp krevde merkbare lettelser i bompengeinnkrevingen. Striden foregikk for åpen scene, midt i valgkampen. Selv om det i august, bare få uker før valget, ble oppnådd et kompromiss mellom regjeringspartiene, hadde striden forsuret samarbeidsklimaet.

Resultater

Senterpartiet ble valgets store vinner, med 14,4 prosent oppslutning i kommunestyrevalget. Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste kommunevalg i moderne historie, med 24,8 prosent. Valgets andre store vinner var MDG, som samlet fikk 6,8 prosent oppslutning i kommunevalget, og hele 15,2 prosent oppslutning i Oslo. Folkeaksjonen Nei til mer bompenger gjorde det særlig godt i Bergen, der den fikk 16,9 prosent av stemmene og ble kommunens tredje største parti. Nasjonalt fikk FNB 2,5 prosent i kommunestyrevalget.

Regjeringspartiene Høyre, FrP, Venstre og KrF gikk alle tilbake sammenlignet med valget i 2015, mens SV og Rødt begge fikk økt oppslutning, både i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg