Sperregrense er en minimumsgrense for hvor høy oppslutning et politisk parti må ha for å få tildelt seter i parlamentet. Sperregrensen kan angis av vedkommende partis stemmetall på landsbasis eller i de enkelte valgkretsene. I noen land, blant andre Norge, gjelder sperregrensen bare for tildeling av utjevningsmandat.

Nivået på sperregrensen varierer fra land til land, fra 10 prosent i Tyrkia til 4 prosent i Norge og 2 prosent i Danmark. Noen land har ikke har sperregrense i sin valgordning, for eksempel Nederland.

Sperregrenser er ment å hindre små partier i å få stor innflytelse. En sperregrense gjør valgsystemet mindre proporsjonalt, siden små partier får færre mandater enn stemmeantallet deres skulle tilsi uten sperregrensen.

I Norge er sperregrensen en del av valgordningen ved stortingsvalg og er hjemlet i Grunnlovens § 59. Ordningen med sperregrense og utjevningsmandater ble i Norge innført fra og med stortingsvalget i 1989.

I Norge avgjør sperregrensen på 4 prosent hvem som er med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene. Det betyr at de som får under 4 prosent, ikke får utjevningsmandater, men de kan likevel få direktemandater fra valgkretsene. Bare parti som får fra 4 prosent av det totale antallet stemmer på landsbasis er med i fordelingen av utjevningsmandatene. Dette kan få store utslag.

Da Venstres oppslutning ble redusert fra 5,9 prosent i 2005 til 3,9 prosent i 2009, og dermed kom under sperregrensen, mistet de åtte av sine ti stortingsrepresentanter. Omvendt fikk Sosialistisk Venstreparti 4,0 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013, og kom da hårfint over sperregrensen. De fleste av SVs sju mandater i perioden 2013–2017 er dermed utjevningsmandater.

Fordi sperregrensen i Norge kun gjelder utjevningsmandat, kan et norsk parti som får høy oppslutning i ett enkelt fylke bli representert på Stortinget gjennom direktemandat selv om det har svært lav oppslutning i landet som helhet. Dette gjaldt for eksempel Kystpartiet, som var representert på Stortinget fra Nordland fra 1997 til 2005.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.