Blut und Boden

Walther Darré på talerstolen med Blut und Boden-merket bak. Foto fra 1937.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Uttrykket Blut und Boden, på norsk «blod og jord», var et av de mest brukte slagordene i tysk nazipropaganda under Adolf Hitler og ble en sentral del av nasjonalsosialistisk tankegods.

Faktaboks

Uttale
blut unt bˈå:dən
Etymologi
Også kjent som

blod og jord

blood and soil

Bakgrunn

Blut og Boden-ideologien stammer fra en jordbruksideologisk overbevisning om sammenhengen mellom bonden og hans jord. I videre forstand er det snakk om folket, dets bosettingsområder og nasjonen. I utgangspunktet var denne tankegangen utbredt i flere europeiske land. Bonden ble romantisert, idealisert og sett på som livsbejaende kraft i motsetning til det moderne og forderva livet i urbane strøk.

Nazistenes bruk

I Tyskland under nazismen ble dette tankesettet politisk virksomt og satt i system. August Winnig (1878–1956), en tysk nasjonalist og antisemitt, var en av de første til å bruke uttrykket i en nasjonalsosialistisk sammenheng. Åpningssetningen i teksten Befreiung (befrielse) fra 1926 lyder: «Blut und Boden sind das Schicksal der Völker» (blod og jord er folkets skjebne).

Walther Darré (1895–1953) var også med å legge grunnlaget for den nasjonalsosialistiske forståelsen av Blut und Boden. Darré var utpreget rasistisk, anti-marxistisk og antisemittisk innstilt. Han ga ut en bok om bondestanden som livskilde for den nordiske rasen i 1929 og en om bøndene som en slags nyadel av blod og jord i 1930. Samme år fikk Darré i oppdrag av Hitler å verve stemmer til NSDAP blant bøndene. Fra 1933 til 1942 var han ernærings- og jordbruksminister.

En annen kilde til ideologien Blut und Boden var jordbruksforbundet Bund Artam, som forfektet romantiserende forestillinger bondelivet som bolverk mot urbanisering og modernitet. Forbundet var utpreget nasjonalsosialistisk orientert og ble senere innlemmet i Hitlerjugend som del av die Gleichschaltung.

Blut und Boden-ideologien er rasistisk og antisemittistisk motivert. Bildet av den fastboende bonden av ren nordisk rase ble satt opp mot en antisemittiske forestilling om den «nomadiske jøden» som ikke har en slik stedlig tilhøringhet. Grunnlaget for nazistenes maktpolitikk ble lagt i forlengelsen av denne oppfatninga: på tysk jord skulle det kun bo mennesker av den såkalte rene ariske rasen. Dermed er ideologien også forbundet med Holocaust, nazistenes folkemord på jødene.

Koblet opp mot Hitlers rasepolitikk og nazistenes forestillinger om Lebensraum fikk Blut und Boden-ideologien katastrofale følger i de østlige delene av Europa. Slagordet var med på å legitimere tysk bosetting i okkuperte områder, spesielt i Polen, og dermed også deportasjonen av den opprinnelige befolkningen. Den jødiske befolkningen ble i mange tilfeller sendt direkte i konsentrasjonsleirer.

Les mer i Store norske leksikon:

Litteratur:

  • Anna Bramwell, «Blut und Boden». I: Deutsche Erinnerungsorte. III. utgitt av Etienne Francois og Hgen Schulze. Verlag C.H.Becks, München 2001, s. 380-391.
  • Clifford R. Lovin, «Blut Und Boden: The Ideological Basis of the Nazi Agricultural Program». I: Journal of the History of Ideas. Vol. 28, No. 2 (Apr. – Jun., 1967), pp. 279-288.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg