Gleichschaltung foregikk ikke bare på det politiske plan; det gjennomsyret etter hvert det tyske samfunnet sosialt og kulturelt. Et sentralt aspekt er ensrettingen av massemedier som aviser og tidsskrifter, men også utdanningsfeltet, skoler og fritidstilbud ble nazifisert.
Arbeidslivet var et viktig område å få kontroll over. Like etter at de uavhengige fagforeningene var oppløst, ble den tyske arbeidsfronten (Die Deutsche Arbeitsfront) opprettet 10. mai 1933. De fagforbundene som ennå eksisterte, ble tvunget inn i den tyske arbeidsfronten, som rettslig var tilknyttet NSDAP. Arbeidsfronten regulerte ikke bare arbeidslivet, men hele det sosiale livet til sine medlemmer, som bestod av både arbeidstakere og arbeidsgivere. Under ledelse av Robert Ley hadde organisasjonen 25 millioner medlemmer i 1942.
Like viktig var indoktrineringen av barn og unge. Allerede på 1920-tallet hadde NSDAP en egen ungdomsorganisasjon. I 1926 fikk den navn etter Hitler: Hitlerjugend (Jugend betyr ungdom). I juni 1933 ble alle andre ungdomsorganisasjoner enten oppløst, forbudt eller innlemmet i Hitlerjugend som en del av die Gleichschaltung. Første desember 1936 kom loven om Hitlerjugend, som påla alle tyske ungdommer å være medlem i Hitlerjugend (for gutter) eller Bund Deutscher Mädel (for jenter). I 1939 var antall medlemmer steget til rundt 8,7 millioner.
Et ytre symbol på Gleichschaltung og det nazistiske diktaturet er hakekorset. I 1935 ble hakekorsfanen Tysklands nasjonalflagg, og befolkningen var forpliktet til å flagge med hakekorsfanen på nasjonale flaggdager. Men hakekorset ble også brukt som symbol i alle mulige sosiale og hverdagslige sammenhenger. I dagens Tyskland er det forbudt å bruke eller vise fram dette symbolet.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.