Ulike religioner
Buddha-freske fra Khotan i Kina. British Museum i London
Misjonæren Thomas Mayhew preker for indianerne i Martha’s Vineyard, Massachusetts, på 1600-tallet.
Universalreligioner er en betegnelse på religioner hvis trosforestillinger, lover, filosofiske og etiske prinsipper regnes som gyldige for alle mennesker, over alt og til alle tider. Slike religioner driver derfor ofte en aktiv misjon for å spre sine budskap. Dette er til forskjell fra etniske religioner, som er begrenset til én etnisk, politisk eller kulturell gruppe.
Innenfor religionsvitenskapen snakker vi om tre typiske universalreligioner: buddhismen, kristendommen og islam.
Buddhismen er den eldste av universalreligionene. Den ble grunnlagt av Siddharta Gotama (Buddha) i India på 400–tallet fvt. Etter hvert ble dens ulike retninger, theravada og mahayana, spredt til store områder. Theravadabuddhismen slo rot på Sri Lanka, i Myanmar, Thailand, Laos og Kambodja, mens ulike former for mahayanabuddhisme spredte seg fra grensen til det førislamske Iran til Tibet, Kina og Japan. Flere steder, som i India og Iran forsvant buddhismen etter hvert som andre religioner overtok. I Kina og Japan, ble den en av flere religioner.
I dag ligger buddhismens hovedområder i Tibet og Sørøst-Asia. Rundt 508 millioner mennesker, cirka 6,5 % av verdens befolkning, bekjenner seg i dag til en form for buddhisme.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har ulike former for buddhisme, og ikke minst deres mediatasjonstradisjoner, som zen, vunnet mange tilhengere i Vesten. Flere buddhistiske retninger oppretter klostre utenfor kjerneområdene, også i Norge. Buddhistiske lærde og munker, fra ulike retninger, veileder også interesserte som ønsker å lære mer om buddhistisk meditasjon og livssyn.
Også i Norge lever det i dag et stort antall buddhister, hovedsakelig innvandrere fra buddhistiske land som Viet Nam, Thailand og Sri Lanka. Siden ikke alle er medlemmer av et buddhistisk samfunn er antall vanskelig å fastslå, men Buddhistiforbundet regner med rundt 42 000, blant disse cirka 2 500 med etnisk norsk bakgrunn.
Størst utbredelse har kristendommen, som regnes som den andre universalreligionen. De viktigste læresetningene ble utformet i de første århundrene av vår tidsregning, og i de områdene som den gang var en del av Romerriket.
Dagens kristendom omfatter flere større hovedretninger (Den katolske kirke, Den ortodokse kirke og protestantismen) samt et stort antall større og mindre trossamfunn. I dag finnes det rundt 2,5 milliarder mennesker i verden som bekjenner seg til en eller annen form for kristendom, og disse utgjør rundt 31 % av verdens befolkning (2024).
Kristendommen dominerer i dag i Europa, Nord- og Sør-Amerika. Men land som Egypt og Etiopia har svært gamle ortodokse kristne samfunn, og også majoriteten av befolkningen i Sør-Afrika og Namibia er kristne. Det finnes også store kristne samfunn i deler av Asia (India, Korea og ikke minst Filippinene, der majoriteten av befolkningen er katolikker).
Felles for kristne trossamfunn er at de anser sin egen form for å være den rette og har drevet en utstrakt misjon. Ulike kristne trossamfunn har drevet aktiv misjonering helt fra første århundre evt. og frem til våre dager. Allerede i tidlig tid bidro både keisere og konger til å øke kristendommens betydning i sine land. De første var Konstantin den store (280–337 evt.) og Theodosius den store (380–394 evt.) som gjorde den til statsreligion i Romerriket.
Senere bidro kolonialismen til at kristendommen kunne spre seg til alle verdensdeler, ikke minst gjennom misjonen. Misjoneringen foregikk både gjennom undervisning og bygging av sykehus og andre institusjoner, men også gjennom krig, vold, tvang og overtalelse. Hovedinnsatsen var rettet mot stammefolk og urfolk. Mange urfolk antok etter hvert kristendommen, men beholdt likevel mange egne forestillinger og skikker. Misjonærer er fremdeles aktive i mange afrikanske land sør for Sahara i dag, ikke minst utsendinger som fremmer evangelikal kristendom.
Kaba, islams hovedhelligdom og mål for muslimenes pilegrimsferd hajj, står sentralt i den store moskeen i Mekka, Saudi-Arabia.
Islam ble grunnlagt på Den arabiske halvøy på 600–tallet evt., og regnes innenfor religionsforskningen som den tredje universalreligionen. Ifølge islams lære er grunnleggeren, Muhammed, den siste og største i en lang rekke profeter som mottok budskap (åpenbaringer) fra Gud (Allah). Budskapet er nedskrevet i Koranen og anses som gyldig for alle mennesker.
Alle muslimer, verden over, inngår i det store muslimske fellesskap umma, uavhengig av nasjonal identitet. Rundt 1,9 milliard mennesker bekjenner seg i dag til islam og utgjør rundt 24 % av verdens befolkning.
Islam overtok som hovedreligion i store områder i Midtøsten og Nord-Afrika allerede i det første tiårene etter grunnleggelsen. Ulike herskeres erobringer førte etter hvert til spredning østover, helt til India og Indonesia. Senere ble også store deler av det sørlige Europa underlagt islam.
Islam dominerer i dag i Midtøsten, Nord-Afrika og Vest-Asia (Iran, Afghanistan, Pakistan), men også i flere andre asiatiske land (Bangladesh, Indonesia, Malaysia).
Islam driver en utstrakt misjon i store deler av verden, og er i dag på fremmarsj i Afrika sør for Sahara. Som følge av stor innvandring er de to retningene innen islam (sjia og sunni) også representert med mange millioner tilhengere i Vesten. Det opprettes islamske kultursentre i mange land. Muslimske trossamfunn underviser også interesserte ikke-muslimer om islams lover og tradisjoner og innlemmer gjerne nye konvertitter. I vestlige land finnes det nå også mennesker som har valgt å konvertere til islam. Slik er det også i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.