Gud, fremkommet ved sammendragning av arabisk bestemt artikkel al og ilah 'en gud', altså egentlig: 'guden'. Ordet Allah, som kan gjengis med Gud, brukes også som gudsbetegnelse av arabisktalende jøder og kristne.

I arabisk, førislamsk religion fantes flere guder og guddinner, Allah var en av disse guddommene, en skapergud som trolig ikke har hatt noen fremtredende plass i kulten. Det var denne gudsbetegnelsen som senere anvendes i Koranen, og som fikk et helt nytt innhold i profetens Muhammads forkynnelse. I Koranen viser Allah til den ene, sanne Gud, slik første del av islams trosbekjennelse slår fast: «Det finnes ingen gud uten Allah» (la ilaha illa-l-lah), se ISLAM. Sure 112, kalt Enhetsbekjennelsen (al-ikhlas), er det klassiske uttrykket for Guds enhet.

Alle muslimske læresetninger er avledet av tanken om denne ene og transcendente Gud, og sure 112 kan leses som en kritikk av gammelarabisk polyteisme like mye som mot kristen treenighetslære og gammelpersisk dualisme. Gudsbildet, slik det formidles i Koranen, dreier seg om én allmektig, rettferdig og barmhjertig Gud, som griper inn i historien og rettleder menneskene ved å sende sine profeter. Den siste og endelige åpenbaring av Guds vilje blir, ifølge Koranen, formidlet av det siste av Guds sendebud, profeten Muhammad.

I Koranen beskrives Gud som et mysterium, og hvordan budskapet om denne allmektige og barmhjertige skaperguden skal oppfattes, har gjennom historien vært gjenstand for teologiske debatter. Skal man for eksempel tolke koraniske utsagn om ”Guds trone” eller ”Guds hånd” bokstavelig, eller dreier det seg om et symbolspråk? Hvis Gud både er allmektig, allvitende og barmhjertig, hvorfor tillater han da det onde? Koranteksten antyder slike spørsmål, og de lærde har forsøkt å gi svar.

I Koranen kan Gud beskrives som Den barmhjertige (al-rahman), Den levende, (al-hayy), Lyset (al-Nur), Den hellige (al-quddus) , Den tilgivende (al-ghafur), osv. Det finnes til sammen 99 slike ”gudsnavn” i teksten, i noen sammenhenger er det laget lengre lister. Disse navnene, som kalles ”Guds vakreste navn” ( arab. al-asma al-husna) brukes også i kulten, de læres ofte utenat, kan resiteres i forsamlinger og bli brukt som kalligrafisk dekorasjon i hjemmene eller i moskeen.

Allah nevnes og påkalles ofte i dagliglivet med ord og uttrykk hentet fra Koranen; slike uttrykk har glidd inn i språket og brukes ofte, som for eksempel bismillah, ”i Guds navn”, insha allah, ”hvis Gud vil”, al-hamdu lilah, ”Gud være lovet”, allahu akbar ”Gud er størst”.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.