Allah

Allah på arabisk

.

Allah, gudarabisk. På norsk brukes ordet om gud i islam. Arabisktalende jøder og kristne bruker også ordet Allah som gudsbetegnelse.

Faktaboks

Uttale
allˈah
Etymologi

arabisk. Allah er satt sammen av bestemt artikkel al og ilah 'en gud', og betyr egentlig: 'guden'.

Historien

I arabisk, førislamsk religion fantes flere guder og gudinner. Allah var en av disse guddommene – en skapergud som trolig ikke har hatt noen fremtredende plass i kulten. Det var denne gudsbetegnelsen som senere anvendes i Koranen, og som fikk et helt nytt innhold i profetens Muhammads forkynnelse. I Koranen viser Allah til den ene, sanne Gud, slik første del av islams trosbekjennelse slår fast: «Det finnes ingen gud uten Allah» (la ilaha illa-l-lah). Sure 112, kalt Enhetsbekjennelsen (al-ikhlas), er det klassiske uttrykket for Guds enhet.

Læren om Allah

Alle muslimske læresetninger er avledet av tanken om denne ene og transcendente Gud, og sure 112 kan leses som en kritikk av gammelarabisk polyteisme like mye som mot kristen treenighetslære og gammelpersisk dualisme. Gudsbildet, slik det formidles i Koranen, dreier seg om én allmektig, rettferdig og barmhjertig Gud, som griper inn i historien og rettleder menneskene ved å sende sine profeter. Den siste og endelige åpenbaringen av Guds vilje blir, ifølge Koranen, formidlet av det siste av Guds sendebud, profeten Muhammad.

I Koranen beskrives Gud som et mysterium, og hvordan budskapet om denne allmektige og barmhjertige skaperguden skal oppfattes, har gjennom historien vært gjenstand for teologiske debatter. Skal man for eksempel tolke koraniske utsagn om «Guds trone» eller «Guds hånd» bokstavelig, eller dreier det seg om et symbolspråk? Hvis Gud både er allmektig, allvitende og barmhjertig, hvorfor tillater han da det onde? Koranteksten antyder slike spørsmål, og de lærde har forsøkt å gi svar.

I Koranen kan Gud beskrives som Den barmhjertige (al-rahman), Den levende, (al-hayy), Lyset (al-Nur), Den hellige (al-quddus), Den tilgivende (al-ghafur) og så videre. Det finnes til sammen 99 slike «gudsnavn» i teksten, i noen sammenhenger er det laget lengre lister. Disse navnene, som kalles «Guds vakreste navn» (arabisk al-asma al-husna), brukes også i kulten. De læres ofte utenat og kan resiteres i forsamlinger og bli brukt som kalligrafisk dekorasjon i hjemmene eller i moskeen.

Allah nevnes og påkalles ofte i dagliglivet med ord og uttrykk hentet fra Koranen. Slike uttrykk har glidd inn i språket og brukes ofte, som for eksempel bismillah, «i Guds navn»; insha allah, «hvis Gud vil»; al-hamdu lilah, «Gud være lovet»; og allahu akbar, «Gud er størst».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg