theravada

Theravada er en retning innen buddhismen som hevder å ha bevart Buddhas lære uten endringer eller tillegg. Theravada ble utskilt på 200-tallet fvt. i India, og ble samtidig etablert på Sri Lanka der den siden har vært singhalesernes religion. Theravada er også den dominerende religionsformen i Myanmar, Thailand, Laos og Kambodsja, og finnes blant minoritetsfolk i Bangladesh, Vietnam og i Yunnan-provinsen i Kina.

Faktaboks

Uttale
thˈeravada
Etymologi

pali, 'de eldste (munkenes) lære'

Theravada-buddhismens kanoniske tekster Tipitaka er forfattet på det indiske språket pali . Munkeordenen spiller en viktig rolle, og båndene mellom munker og legfolk er sterke. Theravada er en aktivt misjonerende religion både i Sørøst-Asia og i noen grad i den vestlige verden.

Theravada-buddhisme som moderne statsreligion

Theravada-buddhismen har sterke bånd til stater i Sør- og Sørøst Asia, der den fungerer som statsreligion i Thailand, Myanmar, Sri Lanka og Kambodsja. I nyere tid er dette blitt nedfelt i de respektive lands grunnlover, om enn på ulikt vis. I flere av landene fører buddhismens reelle status som statsreligion til høy grad av statlig regulering av den buddhistiske munke- og nonneordenen, sanghaen, samt visse begrensninger i tros- og livssynsfriheten.

Konstitusjonell beskyttelse av buddhismen

Tradisjonelt har forholdet mellom stat og religion vært preget av gjensidig avhengighet, med en sterk forventning om statlig beskyttelse av buddhismen, samt at staten skal ha en klar buddhistisk identitet nedfelt i grunnloven. Selv om Thailand formelt ikke har en statsreligion, gis buddhismen en særstilling i grunnloven. Thailand er et konstitusjonelt monarki, og kongen må være buddhist. Sri Lanka er republikk med valgt president der buddhismen gis konstitusjonell beskyttelse. Statslederen kan i prinsippet tilhøre alle religioner, men i praksis er det kun buddhister som blir valgt til statsoverhode. Det samme gjelder for Myanmar. Kambodsja er det eneste landet som har theravada-buddhisme som offisiell statsreligion. I Laos er grunnloven religionsnøytral.

Statlig regulering av munke- og nonneordenen

Et sentralt punkt i theravada-buddhistisk tradisjon er et formelt skille mellom stat og munke- og nonneordenen, sangha. Med innføring av moderne politiske systemer har dette blitt fortolket på ulikt vis. Sri Lanka innførte universell stemmerett allerede i 1931, og munker og nonner fikk dermed politiske rettigheter på lik linje med andre borgere. Dette er ulikt Myanmar og Thailand, der forholdet mellom sangha og politikk er regulert i grunnloven. Buddhistiske munker og nonner har ikke ordinære politiske rettigheter, hvilket betyr at de ikke har stemmerett, rett til å stifte politiske partier, stille til valg eller sitte i parlamentet.

Siden den indiske keiser Ashokas første «rensing» av sanghaen, er det tradisjon for statlig oppsyn og kontroll med ordenen. Statlige institusjoner utsteder identitetskort, registrerer eiendom og godkjenner nye trossamfunn. I Thailand og Myanmar har statlige kontrollorgan også sanksjonsmulighet i disiplinærsaker. I Sri Lanka utføres det mindre statlig kontroll, og disiplinærsaker behandles internt i ordenen. Sivile og strafferettslige saker behandles i sivile domstoler i alle landene.

Tros- og livssynsfrihet

Tros- og livssynsfrihet beskyttes generelt i de respektive lands grunnlover, med unntak av begrensninger i forhold til offentlig moral, statens sikkerhet eller straffeloven. Selv om andre religioner enn buddhismen har konstitusjonell beskyttelse, registreres det flere alvorlige overgrep mot religiøse minoriteter. Buddhismens privilegerte posisjon medfører også begrensninger i religionsfriheten for buddhister, fordi staten påberoper seg retten til å definere hva som er rett og gal buddhistisk lære og praksis.

Les mer i Store norske leksikon

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg