halloween

Den språklige bakgrunnen for halloween skal komme fra den skotske betegnelsen for allehelgensaften, All Hallows Even. Mye tyder på at den moderne feiringen av halloween har lange historiske røtter som går tilbake til den keltiske feiringen av Samhain, som betegnet slutten på sommeren 31. oktober–1. november. Denne feiringen fant sted i Irland og Skottland. I Wales hadde man en lignende feiring som ble kalt Calan Gaeaf, første vinterdag. Man trodde at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen ble visket ut på denne tiden, og at ulike former for overjordiske vesener lettere kunne åpenbare seg. For å sikre at folk og buskap overlevde vinteren, ble det satt ut mat og drikke til åndene. Det ble også sagt at de dødes sjeler kom tilbake til sine hjem én gang i året; mange steder ble det satt av plass til de døde ved bordet. I Irland og Storbritannia ble det gjennomført visse ritualer og leker for å spå om fremtiden, ikke minst gjaldt det død og giftermål.

I 835 ble den kirkelige feiringen av allehelgensdag lagt til 1. november, samme dato som den omtalte Samhain ble feiret. Det innebar at visse hedenske tradisjoner smeltet sammen med den kristne feiringen av de døde.

Skikken med å gå omkring utkledd eller forkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Kanskje representerte de som gikk rundt vinterens ånder, som måtte belønnes for å gi hell og lykke i tiden som kom.

Fra 1700-tallet gikk skikken med å imitere onde ånder over til å gjøre skøyerstreker. Irene bar ofte med seg uthulte kålrothoder som groteske masker. Det ble sagt at de forestilte ånder eller at de skulle skremme bort onde ånder.

Det var den massive innvandringen fra Irland og Skottland til Nord-Amerika på 1800-tallet som førte til at halloween ble en viktig feiring der. Etter hvert ble feiringen adoptert av alle innbyggere, uavhengig av sosial, religiøs eller rasemessig tilhørighet. Skikken med at barn kledde seg ut og vandret omkring i nabolaget er omtalt for første gang i Canada i 1911. På 1930-tallet begynte så skikken med «trick or treat» å bre om seg. Nå ble det også masseproduserte halloweendrakter å få kjøpt. De som tar på seg slike drakter, har gjerne et ønske om å fremstå som overnaturlige vesener som vampyrer, monstre, ånder, skjeletter, djevler eller hekser. Harry Potter-filmene har nok også hatt en del å si for halloweenfeiringen og kostymene som blir brukt. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, de dødes dag.

Halloweenfeiringen i Norge fikk sitt gjennombrudd omkring 2000. Svært mange barn kler seg ut og går omkring i nabolaget med konseptet «knask eller knep», og får som regel godterier. Ungdommene deltar gjerne på kostymefester på restauranter eller i privat regi. Uheldige følger av feiringen som tilgrising og tømte søppelkasser ser ut til å ha minket etter hvert som halloweentradisjonen har fått et solid fotfeste, i alle fall i byene. Fortsatt er det en god del, særlig eldre, som stiller seg negative til halloweenfeiringen.