halloween

Halloween er natten før allehelgensdag, 1. november. Navnet er en sammentrekning av det engelske navnet på allehelgensaften, "Allhallows Eve". Halloween feires med at barn kler seg ut og går fra dør til dør. De sier "Knask eller knep?", den norske oversettelsen av "Trick or treat?", og får godteri fra folk i nabolaget. Halloween feires også med utkledningsfester for voksne, og forbindes gjerne med utskårne gresskar og skrekkfilmeffekter.

Halloween har sin opprinnelse fra England og Irland, men kom til Norge som en kulturimpuls fra USA. Dagen feires nå overalt i den vestlige verden. I Norge fikk halloweenfeiringen et gjennombrudd på begynnelsen av 2000-tallet.

Halloweenfeiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag. 

Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring. Ifølge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger, som ble kalt oskorei eller åsgårdsrei, sammen med nisser, alver og annet skrømt. I både Irland og England var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker. I Irland skar de også ut lykter av grønnsaker, men de brukte turnips, ikke gresskar.

Irske og britiske emigranter tok med seg tradisjonene til USA, der feiringen fant sin nåværende form. På 1930-tallet var det politiske kampanjer mot halloweenfeiringen i USA, men skikken ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene.