halloween

Halloween av José Luis Murillo/flickr.com. CC BY NC ND 2.0

Halloween er en feiring som foregår 31. oktober, kvelden før allehelgensdag, som er 1. november. Halloween innledet en tredagers feiring til minne om alle som hadde gått bort, ikke minst gjaldt det helgener (hallows) og martyrer.

Til USA har halloween-feiringen kommet med irske og skotske innvandrere, og fra USA har den spredt seg til mange land; blant disse er også Norge. I tråd med gammel tradisjon kan det allehelgensdag holdes minnegudstjenester i kirkene og tennes lys på graver på kirkegårdene. Halloween er imidlertid først og fremst en feiring som engasjerer barn og unge. Barna ifører seg skremmende kostymer og går rundt i nabolaget og ringer på dørklokkene og roper ut sitt «knask eller knep». Det er den norske versjonen av den engelsk «trick or treat». I trick ligger en trussel om fantestreker. De som blir besøkt, kan kjøpe seg fri med godterier eller frukt. De som ikke åpner, kan risikere å få døren tilgriset med egg og lignende. Ungdommene samler seg gjerne til selskapelig samvær. Fra USA kommer også skikken med å hule ut et gresskar og skjære ut et ansikt i det. Inni blir det plassert lys som skinner ut av øyne, nese og munn.

Den språklige bakgrunnen for halloween skal komme fra den skotske betegnelsen for allehelgensaften, All Hallows Even. Mye tyder på at den moderne feiringen av halloween har lange historiske røtter som går tilbake til den keltiske feiringen av Samhain, som betegnet slutten på sommeren 31. oktober – 1. november. Denne feiringen fant sted i Irland og Skottland. I Wales hadde man en lignende feiring som ble kalt Calan Gaef, første vinterdag. Man trodde at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen ble visket ut på denne tiden, og at ulike former for overjordiske vesener lettere kunne åpenbare seg. For å sikre at folk og buskap overlevde vinteren, ble det satt ut mat og drikke til åndene. Det ble også sagt at de dødes sjeler kom tilbake til sine hjem en gang i året; mange steder ble det satt av plass til de døde ved bordet. I Irland og Storbritannia ble det gjennomført visse ritualer og leker for å spå om fremtiden, ikke minst gjaldt det død og giftermål.

I 835 ble den kirkelige feiringen av allehelgensdag lagt til 1. november, samme dato som den omtalte Samhain ble feiret. Det innebar at visse hedenske tradisjoner smeltet sammen med den kristne feiringen av de døde.

Skikken med å gå omkring utkledd eller forkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Kanskje representerte de som gikk rundt vinterens ånder, som måtte belønnes for å gi hell og lykke i tiden som kom.

Fra 1700-tallet gikk skikken med å imitere onde ånder over til å gjøre skøyerstreker. Irene bar ofte med seg uthulte kålrothoder som groteske masker. Det ble sagt at de forestilte ånder eller at de skulle skremme bort onde ånder.

Det var den massive innvandringen fra Irland og Skottland til Nord-Amerika på 1800-tallet som førte til at halloween ble en viktig feiring der. Etter hvert ble feiringen adoptert av alle innbyggere, uavhengig av sosial, religiøs eller rasemessig tilhørighet. Skikken med at barn kledde seg ut og vandret omkring i nabolaget er omtalt for første gang i Canada i 1911. På 1930-talle begynte så skikken med «trick and treat» å bre om seg. Nå ble det også masseproduserte halloween-drakter å få kjøpt. De som tar på seg slike drakter, har gjerne et ønske om å fremstå som overnaturlige vesener som vampyrer, monstre, ånder, skjeletter, djevler eller hekser. Harry Potter-filmene har nok også hatt en del å si for Halloween-feiringen og kostymene som blir brukt. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag.

Halloween-feiringen i Norge fikk sitt gjennombrudd omkring 2000. Svært mange barn kler seg ut og går omkring i nabolaget med konseptet «knask eller knep». Som regel får de godterier, som butikkene markedsfører på denne tiden. Ungdommene deltar gjerne på kostymefester på restauranter eller i privat regi. Uheldige følger av feiringen som tilgrising og tømte søppelkasser ser ut til å ha minket etter hvert som Halloween-tradisjonen har fått et solid fotfeste, i alle fall i byene. Fortsatt er det en god del, særlig eldre, som stiller seg negative til halloween-feiringen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. oktober 2013 skrev Annika Nicole Daly

Her er det en feil i artikkelen. Det står at: "Halloween er opprinnelig en tradisjon fra USA, men den feires overalt i den vestlige verden." Så skrives det: "Irske og britiske emigranter tok med seg tradisjonene til USA" - Siste utsagn er korrekt, Halloween stammer fra Irland. Da er det ikke opprinnelig en tradisjon fra USA! Det er oppreinnelig en tradisjon fra Irland som USA tok over pga alle emigrantene. I løpet av årene har den endret seg litt etter litt til å bli den tradisjonen vi kjenner i dag. Halloween har blitt verdenskjent pga USA.

12. oktober 2013 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,
Takk for kommentar. Du har helt rett i at dette ble feil. Jeg har nå endret teksten over.

Med vennlig hilsen
Marte Ericsson Ryste
Redaksjonen

31. oktober 2014 skrev Kristoffer Tangård

Hei!
Det er åpenbart en feil i artikkelen, i setningen: "Halloween er natten før allehelgensdag, 31.oktober." Under artikkelen for allehelgensdag står det "I den katolske kirken er allehelgensdag 1. november. "

12. november 2014 svarte Ina Louise Stovner

Takk for kommentar. Datoen er nå rettet opp.

Hilsen
Ina Louise Stovner

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.