Utskårne gresskar. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

halloween

Illustrasjon fra 1924 av barn i halloweenopptog med både hjemmelagde og kjøpte kostymer samt haloweenlykter. Bildet prydet forsiden av det amerikanske ukebladet People´s Home Journal denne høsten. Det er på denne tiden de første masseproduserte haloweenkostymene kommer for salg i USA, og feiringen virkelig skyter fart der.
Av /People´s Home Journal.
Halloween-feiring i Norge i 2001.
Halloween
Av /NTB.

Artikkelstart

Halloween, på norsk allehelgensaften, er en feiring som finner sted på kvelden 31. oktober. På halloween kler barn seg ut i skumle kostymer. Utkledd som for eksempel skjeletter, gjenferd eller monstre, går de i grupper fra dør til dør i nabolaget, ringer på og roper «knask eller knep». Den som ikke åpner, eller ikke vil gi «knask» som godterier eller frukt, blir truet med «knep» og rampestreker.

Faktaboks

Uttale
hælouˈi:n
Etymologi
fra engelsk, en folkelig sammentrekning av All hallows eve, ‘alle helliges kveld’, det vil si kvelden før allehelgensdag. Denne folkelige formen var særlig i bruk i de katolske delene av Storbritannia (Irland og Skottland).

Ungdommer som markerer halloween kler seg ofte ut og har kostymefest, men går gjerne ikke «knask eller knep». Voksne markerer halloween ved å pynte i og utenfor huset, og viser på denne måten at de ønsker å dele ut godteri eller annen «knask» til de utkledde barna. Den mest karakteristiske pynten er lykter laget av uthulte gresskar med skumle ansikter. Disse gresskarlyktene, som har blitt det viktigste symbolet for halloween, har lange tradisjoner.

I katolsk skikk er allehelgensdag en dag for å hedre og minnes de døde. Kvelden før allehelgensdag, altså allehelgensaften, holder de katolske kirkene gjerne en våkenatt (vake). På slike våkenetter var det før i tiden vanlig med en folkelig feiring utenfor kirkene. Feiring på allehelgensaften var påvirket av gamle lokale førkristne skikker knyttet til de døde (fedrekult).

Allehelgensaften kom til USA med innvandrere fra Europa, og utviklet seg videre der. I løpet av 1900-tallet ble halloween en folkelig ikke-religiøs feiring, særlig populær blant barn og unge. Gamle skikker knyttet til døden ble videreført med skrekkblandet fryd, men uten større baktanker. Etter årtusenskiftet har denne amerikanske versjonen kommet tilbake til en rekke land i Europa, også Norge.

Halloween er en karnevalsaktig feiring der vanlige sosiale regler tilsynelatende oppløses for en kveld. På halloween skjer dette ved at barna, utkledd og stikk i strid med vanlig folkeskikk, ringer på dører og truer med knep hvis de ikke får knask. Lignende skikker finner man i svært mange kulturer, et hjemlig eksempel er den skandinaviske skikken med å gå julebukk.

Historisk bakgrunn

Et tradisjonelt irsk utskåret kålrothode, såkalt Jack-o'-lantern, fra tidlig på 1900-tallet. Betegnelsen Jack-o'-lantern brukes også om utskjæringer av gresskar.
/The Museum of Country Life, Irland.
Lisens: CC BY 2.0

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest. Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Den gamle keltiske kulturen markerte sommerens slutt og vinterens begynnelse med en feiring kalt samhain. Også slaviske og germanske kulturer har hatt lignende tradisjoner på dette tidspunktet. Felles var forestillinger om at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden på bestemte tider av året. Dette var kritiske tidspunkter. De døde kunne gjøre stor skade, men hvis de ble behandlet med respekt kunne de også gi viktig hjelp. Sentrale skikker i alle disse feiringene var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi som skulle styrke neste års matproduksjon. Vi finner trolig rester av disse skikkene, om enn i en sterkt omarbeidet form, i dagens halloween.

I Storbritannia blandet tradisjonen etter samhain seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Men også andre steder i Europa har man hatt lignende skikker knyttet til disse merkedagene i begynnelsen av november. Både i anglikansk og katolsk område er det en gammel skikk som går tilbake til middelalderen; å bake en bestemt type kaker kalt sjelekaker til allehelgensaften, allehelgensdag og allesjelersdag. Tiggere som gikk rundt disse dagene fikk slike kaker i bytte mot å be for givernes avdøde familiemedlemmer som var i skjærsilden. Denne skikken har trolig også vært en viktig forløper for tradisjonen med å gå fra dør til dør på halloween. Med reformasjonen forsvant imidlertid den kirkelige delen av feiringen gradvis i en del protestantiske land, mens den stadig stod sterkt i katolske, som for eksempel Irland.

Halloween i USA

Amerikanske barn står klar til å stille spørsmålet: «Trick or treat?»
Av /NTB Scanpix ※.
Calaveras er kunstneriske representasjoner av hodeskaller, og et viktig element under feiringen av den mexicanske feiringen de dødes dag. Også mexicanske tradisjoner ble tatt opp i den amerikanske halloweentradisjonen.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet, især med irske innvandrere. Den første omtalen av at utkledde barn gikk fra dør til dør på halloween var i Canada i 1911, og fra 1930-tallet begynte «trick or treat» å bre om seg i USA. Et tegn på dette er at masseproduserte halloweendrakter kom i salg på denne tiden.

Britisk og særlig irsk påvirkning har vært viktig i USA, men også spanske og polske innvandrere bidro med sine skikker fra feiringen allehelgensaften. I USA smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Her kalles festen de dødes dag. Den har røtter i den prekolumbiske fedrekulten.

Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet (synkretistisk) og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Her ble for eksempel den britiske skikken med å lage lykter med skumle ansikter endret. I Storbritannia brukte man store uthulte rotgrønnsaker, mens i Nord-Amerika ble gresskar tatt i bruk i stedet, og vi fikk de karakteristiske gresskarlyktene. Også den mexicanske allehelgensskikken med calaveras, ulike fremstillinger av hodeskaller, ble i denne perioden tatt opp i den nye amerikanske feiringen. Skjeletter tilvirket i en rekke ulike materialer ble karakteristisk for feiringen.

Det britiske navnet halloween ble dominerende, og festen ble etter hvert svært populær blant amerikanske barn og unge, helt på tvers av klasse, etnisitet og religion.

Halloween i Norge

Gresskarlykter til pynt utenfor et hus.

Av /NTB/ Samfoto.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd, og norske barn begynte å feire selv, med å gå «knask eller knep».

Det er ingen entydig forklaring på framveksten av den norske halloweenfeiringen. Noen peker på den såkalte «Harry Potter»-effekten. Bok- og filmserien om den unge trollmannen Harry Potter fikk enormt gjennomslag i samme tidsperiode, og inneholder mange elementer som passer godt overens med halloween, som ånder, gjenferd, hekser og magi. Halloweenfeiring ble populært i en rekke andre nordeuropeiske land i samme tidsrom, og fremveksten av en globalisert, folkelig kultur på internett er trolig også en viktig årsak.

Feiring av halloween er fortsatt i vekst i Norge. Populariseringen har i stor grad vært drevet frem av kommersielle interesser. Dette har ikke vært uten kontroverser, og feiringen har blant annet blitt kritisert for å være en motstandsløs import av amerikansk forbrukskultur.

I takt med en økende anerkjennelse av festens europeiske opphav, betegnes halloween i dag flere steder ved sitt norske navn, allehelgensaften.

De kristne helligdagene allehelgensaften, allehelgensdag og allesjelersdag har en lang historie, også i Norge. Allehelgensdag har egne merker i primstaven og var helligdag frem til 1770. Da ble feiringen i Den norske kirke flyttet fra 1. november til første søndag etter denne datoen. I kirken er dagen en minnedag for de døde også i dag, og det er mange som tenner lykter ved gravsteder denne søndagskvelden.

I et større perspektiv er både barnas sekulære halloween og Den norske kirkes allehelgensdag i dag del av en lang og svært mangslungen nordeuropeisk, og etter hvert amerikansk kulturtradisjon, der de fellesmenneskelige aspektene ved døden tematiseres på ulike måter rundt den 1. november.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg