Hilsen, en konvensjonell handling som gir uttrykk for vennskap, aktelse eller ærbødighet overfor andre personer når man møtes eller tar avskjed, eller ved seremonielle anledninger. Hilsener viser en mangfoldighet av former hos verdens forskjellige folk. Innenfor hvert samfunn finnes dessuten en hel serie hilsemåter. Hvilken av disse som brukes, bestemmes av situasjonen, av rangforholdet mellom de personer som hilser hverandre og av hvilke følelser de vil uttrykke. Hos mange folk hilses rangpersoner med ærbødige former som knefall, dype bøyninger og bukk, eventuelt at man overfor guddom eller fyrste kaster seg nesegrus ned.

I den vestlige verden har håndtrykket opprinnelig vært et høytidelig tegn på at man inngikk en overenskomst. I den romerske bryllupsseremoni gav brud og brudgom hverandre høyre hånd (dextrarum junctio). Fra romerne er skikken tatt opp av kirken og etter hvert blitt den alminnelige hilsen; ved europeisk påvirkning har den også spredt seg til andre verdensdeler. Den vanlige hilsen ved å røre ved eller ta av hatten er fra nyere tid, likeså den vanlige militære hilsen. Se også honnør.

Utenfor vestens kulturområde finnes enkelte hilseskikker som er utbredt over store områder. En av hilsemåtene hos mange folk i Asia og hos inuitter består i å gni nesene mot hverandre. Kysset som hilsen har mer begrenset utbredelse. Denne formen synes å stamme fra de gamle kulturene omkring det østlige Middelhavet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.