Holi

Holi er en hindufestival som feires i store deler av Nord-India og av nordindere bosatt i resten av verden. Holifestivalen feirer fargenes og kjærlighetens seier over det svarte og mørke. Festivalen feirer den kommende vårblomstringen og at naturen kler seg i fargeprakt. For tilbedere av Krishna er det leken mellom Krishna og Radha og de andre gjeterjentene (gopiene) som feires, og det er denne leken, som egentlig er en lek i guddommen selv, som naturen uttrykker når den kler seg i blomsterfarger om våren. Naturens vårblomstring er egentlig guden Krishnas lek med farger. Dagen feirer hinduene med lek med fargepulver og farget vann og ofte bruk av rusmiddelet bhang, en cannabisdrikk. Leken består i å kaste fargepulver eller sprute fargevann på hverandre, og foregår både i hjemmet, i templer og i det offentlige rom. Hinduer sier at de leker holi siden feiringen er en imitasjon av guds lek. I noen templer, slik som det berømte Krishnatemplet i pilegrimsbyen Nathdwara, lekes holi i 40 dager, men ellers varer leken med farger vanligvis bare én dag. I mange byer i Nord-India domineres gatene av guttegjenger som leker med farger, mens andre holder seg inne første del av dagen når fargeleken pågår. Når leken er over, skifter folk til rene klær og går på besøk til familie og venner.

Holi varer i to dager. Kvelden før fargeleken brennes det bål mange steder i Nord-India. Denne bålbrenningen feirer seieren over den onde Holika, som var søsteren til Hiranyakashipu. Holifestivalen har antakelig fått navn etter dette ritualet. Holika hadde fått et løfte om at ild ikke kunne skade henne. Hun prøvde å drepe Hiranyakashipus sønn Prahlad fordi han tilbad Vishnu i stedet for sin far, ved å lokke ham med seg inn i et bål. Men Holika ble drept av ilden fordi løftet om at ild ikke kunne skade henne bare gjaldt når hun satt i ilden alene, ikke med Prahlad på fanget. Dermed overvant Prahlad henne. Vishnu drepte så den onde Hiranyakashipu. Denne delen av Holi feirer det godes seier over det onde og innleder våren.