Normer er skrevne og uskrevne regler, som styrer og påvirker individers atferd i et samfunn.
Begrepet har imidlertid ulike betydninger avhengig av fagområdet det anvendes innenfor. Innen matematikk refererer norm til en egenskap ved en størrelse. I jus referer norm til en rettsregel. Ordet norm betegner også internasjonale regler for mål, vekt, tid og så videre. Ofte brukes også ordet standard.
I sosiologi forstås norm som en regel som sier noe om forventet oppførsel. I en sosial gruppe eller i gitte situasjoner vil det gjerne danne seg visse mønstre, som det forventes at individene skal handle og tenke i samsvar med. Når slike mønstre og forventninger til visse typer atferd er stabile over tid, kalles disse normer. Normer kan kategoriseres på ulike måter. Normer kan være formelle og uformelle. De kan også ha ulike formål, slik som normative normer, som ønsker å påvirke atferd. Deskriptive normer har som mål å beskrive atferd.
Formelle normer er typisk skriftlige regler, retningslinjer og lover som er nedfelt i reglement eller lovverk. Slike normer er skrevet for å være tydelige, og det er vanligvis liten tvil om når de blir brutt. Et eksempel på en norm som er i ferd med å bli formalisert, er regler rundt mobilbruk i grunnskolen. Mange skoler har nå klare retningslinjer som tilsier at elevers mobiler enten skal oppbevares i sekken eller innleveres på et «mobilhotell» i skoletiden.
Uformelle normer representerer såkalte «skikk og bruk»-regler, som er innarbeidet over tid i kulturer og samfunn. Disse kan variere fra sted til sted og kan ofte være ubevisste. Uformelle normer kan bidra til å forenkle hverdagslige interaksjoner, skape en felles identitet, men også bidra til å skape utenforskap dersom ikke alle deltakere i en situasjon er kjent med dem. I mange situasjoner forventes det at folk står i kø og venter på deres tur, selv om det ikke finnes noen skrevne regler som krever dette av folk. En køordning har likevel gjerne et moralsk grunnlag knyttet til rettferdighet; korrekt atferd er å avvikle køen etter tur, mens sniking blir sanksjonert.
I ethvert samfunn tas de sosiale normene ofte for gitt, men de kan også variere mellom kulturer, og utvikles over tid. Forventede tiltaleformer i Norge i 1950 var for eksempel ganske annerledes enn de er i dag. Japanere forholder seg annerledes til uformelle møter enn nordmenn. Normene er også knyttet til situasjoner: Forventet oppførsel på en forelesning og i en kafésamtale er forskjellige.
Avvik fra normer kan føre til ulike former for sanksjoner, som for eksempel kritikk, latterliggjøring, sosial isolasjon, ekskludering eller økt sosialt stigma. Brudd på formelle normer (lover) kan føre til juridisk straff.
Normene utvikles og vedlikeholdes gjennom sanksjoner. Fordi dette skjer ved samhandling i vid forstand, som handlinger, skriftlig og muntlig dialog og kroppsspråk, kalles normene ofte for sosiale normer.
Mange sosiale normer er holdninger og atferd som mange ikke er bevisste på. Dette gjør normer utfordrende å studere. Historisk sett har antropologene likevel vært i stand til å undersøke andre kulturers sosiale normer gjennom å sammenligne dem med sin egen kultur. Dette kalles gjerne komparative studier.
I den sosiologiske retningen etnometodologi undersøkes sosiale normer blant annet ved eksperimenter, hvor sosiologene studerer hvordan små avvik fra normene (ofte positive, som for eksempel overdreven høflighet) sanksjoneres.
Både sanksjonene og ubehaget ved å gjennomføre eksperimentene ved selv å bryte normer, tydeliggjør hvor snevre normene ofte er og hvor bestemmende de er for atferd. Såkalte flash mobs kan i noen grad vise hvordan planlagte og koordinerte avvik fra sosiale normer kan utløse sanksjoner og undring, men også være underholdende.
Normer er beslektet med konvensjoner, som betegner sosiale avtaler eller forståelser som et flertall innenfor en gruppe, samfunn eller kultur anser som akseptabelt eller forventet. Mens normer ofte kan ha en dypere rot i kulturelle eller moralske verdier, oppstår konvensjoner ofte som praktiske løsninger på samordningsproblemer eller som et resultat av historiske forløp. Mens avvik fra normer ofte møtes med sosiale sanksjoner, kan brudd på konvensjoner noen ganger medføre kun forvirring eller ineffektivitet, uten nødvendigvis å resultere i sosial fordømmelse eller straff.
Eksempelvis, avhengig av kulturen og landet, går de fleste på enten høyre eller venstre side av fortauet, spesielt når det er travelt. Praksisen er ikke bestemt av en skriftlig regel, og skyldes heller ikke en uformell norm, basert på et rettferdighetsprinsipp. Å gå på en bestemt side av fortauet er en sosial konvensjon som bidrar til å holde orden og skape flyt i fotgjengertrafikken. Brudd på dette vil ikke føre til fordømmelse eller straff, men kan skape irritasjon for andre fotgjengere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.