kake

Kake som kategori er nært beslektet med småkaker, julekaker og desserter og er en sentral del av konditorfaget. I Norge forbindes kake i hovedsak med store kaker som bløtkake, sjokoladekake og lignende.

Hovedingrediensene i en kake er som regel egg, sukker, mel og smør. Kakerøren smakes til med sjokolade, krydder, bær, alkohol eller andre smaksstoffer og has i kakeform. Steketiden avhenger av størrelse og type kake, men vanligvis tar dette 30–40 minutter, før kaken avkjøles og eventuelt pyntes.

Ofte bruker man hevemiddel for å få en luftig kake. Det vanligste hevemiddelet er bakepulver, mens man bruker natron i kaker som inneholder kefir. Den franske kaken baba au rhum bruker gjær. Det finnes også mange kaker som ikke bruker hevemiddel i det hele tatt, for eksempel ostekake og brownies.

En hverdagskake er enkel i utformingen, lett å lage og serveres i uformelle sammenhenger. Hverdagskaken er gjerne litt tørr og spises ofte i forbindelse med familiebesøk, venninnetreff og kaffepauser på jobben. Hverdagskaker er også vanlig å servere på sykehjem og eldresentre. Det er ikke vanlig å pynte hverdagskaker, utover en enkel melisglasur, eventuelt et lite dryss med melis.

Noen tradisjonelle hverdagskaker:

• formkake
• krydderkake
• Mor Monsen
• eplekake
• fyrstekake

En selskapskake er mer forseggjort enn en hverdagskake, der det visuelle er svært viktig. En typisk selskapskake er en lagkake basert på sukkerbrød med krem mellom lagene, dekket med marsipanlokk eller glasur og pyntet med strøssel, marsipanroser eller bær.

I familiesammenheng serveres selskapskaker ved merkedager som bursdager, barnedåp, konfirmasjon, bryllup og 17. mai. I barndommen er det svært vanlig med bursdagskake, pyntet med levende lys som skal blåses ut av bursdagsbarnet. Den mest prestisjefulle selskapskaken er bryllupskake, som tradisjonelt lages i tre etasjer.

Ved store anledninger som dåp og konfirmasjon har gjester og familiemedlemmer ofte med kaker til kaffen. Denne tradisjonen står særlig sterkt i bygdene, der kakebordet som regel består av et dusin kaker, ofte flere. Det ligger stor prestisje i å ha med hjemmelaget kake framfor en ferdigkjøpt kake, og kakens plassering på kakebordet kan si mye om giverens status i familien.

Det serveres også selskapskaker i offentlige sammenhenger eller på arbeidsplassen, i forbindelse med jubileer, feiringer og milepæler. Den vanligste kaken i slike sammenhenger er stor marsipankake, der årsaken til markeringen står skrevet på marsipanlokket, for eksempel «Hurra for 17. mai!»

Mennesket har alltid vært glad i det søte. Kaker ble laget allerede i det gamle Egypt og nevnes flere steder i Det gamle testamentet. De første kakene var brød som ble smakt til med honning, nøtter og tørket frukt. På 1600-tallet fikk man de første moderne kakene, runde i formen, dekket med glasur. Den industrielle revolusjonen på 1800-tallet gjorde kjøkkenutstyr og bakeredskaper mer tilgjengelig for folk flest, og det ble mer vanlig å lage kaker hjemme.

I Norge har man tradisjonelt hatt tre typer kaker: De som stekes i jern (vafler, goro, krumkake), de som stekes i smult (smultringer, fattigmann), og de som stekes i ovn. Kaker ses på som en viktig del av norsk matkultur.

• Kongelige bryllupskaker er overdådige. Da kronprins Haakon giftet seg med Mette-Marit i 2001, var kaken syv etasjer høy og veide 130 kilo. Kongelige bryllupskaker er som regel glasurdekket fruktkake, smakt til med sherry, portvin, rom og konjakk.
• Å kaste kake i ansiktet på andre var opprinnelig noe klovner gjorde på sirkus, men har blitt en omstridt måte å markere politisk uenighet på. I Norge har politikere som Kristin Halvorsen og Thorbjørn Jagland blitt utsatt for bløtkakekasting.
• En usann vandrehistorie forteller at Marie Antoinette svarte «La dem spise kake», da hun ble fortalt at det var sult og brødmangel i Paris.
• Middagsrettene fiskekaker og kjøttkaker har trolig fått navn etter formen, da de er på størrelse med små kaker.
• I Trøndelag er kakeskive det samme som brødskive.

• baker
• konditor
• julekaker
• norske mattradisjoner