Konditor, håndverker som lager kaker, konfekt og andre søtsaker. Mange produserer også brød og rundstykker. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. I 2013 var det 51 som gikk opp til prøven i konditorfaget og 50 besto prøven. Med minst fem års relevant praksis i faget og en teoriprøve i faget er det mulig å få gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.

Etter bestått svenneprøve kan man ta mesterbrevopplæring og gå opp til mesterprøve i konditorfaget  som leder til tittelen konditormester. Mesterbrevopplæringen består av kurs som avsluttes med eksamen i fagene ledelse, økonomi, markedsføring og yrkesteori. Per 2014 var det 76 som var godkjent som konditormester i Norge. 

Den gamle betegnelsen i Norge var sukkerbaker, enkelte kalte seg også kukkenbakere (etter ty. Kuchenbäcker), men betegnelsen konditor opptrer allerede i begynnelsen av 1700-tallet. Konditoren har fra gammel tid som regel drevet bevertning (konditori) i tilknytning til kakebakeriet. En del av fagets virksomhet er nå industrialisert. I arbeider av sjokolade, marsipan, sukker og også bakverk kan konditoren ofte opptre som kunsthåndverker. Se også baker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.