Konditor, håndverker som lager kaker, konfekt og andre søtsaker. Mange produserer også brød og rundstykker. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære i bedrift. Opplæringen på arbeidsplassen avsluttes med en svenneprøve. I 2013 var det 51 som gikk opp til prøven i konditorfaget og 50 besto prøven. Med minst fem års relevant praksis i faget og en teoriprøve i faget er det mulig å få gå opp til svenneprøven som praksiskandidat.

Etter bestått svenneprøve kan man ta mesterbrevopplæring og gå opp til mesterprøve i konditorfaget  som leder til tittelen konditormester. Mesterbrevopplæringen består av kurs som avsluttes med eksamen i fagene ledelse, økonomi, markedsføring og yrkesteori. Per 2014 var det 76 som var godkjent som konditormester i Norge. 

Den gamle betegnelsen i Norge var sukkerbaker, enkelte kalte seg også kukkenbakere (etter ty. Kuchenbäcker), men betegnelsen konditor opptrer allerede i begynnelsen av 1700-tallet. Konditoren har fra gammel tid som regel drevet bevertning (konditori) i tilknytning til kakebakeriet. En del av fagets virksomhet er nå industrialisert. I arbeider av sjokolade, marsipan, sukker og også bakverk kan konditoren ofte opptre som kunsthåndverker. Se også baker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.