kransekake

Kransekake

Kransekake er en kake som lages av finmalte mandler, melis og eggehvite. Deigen stekes i spesielle ringer av forskjellig størrelse. Ringene pyntes med melisglasur og stables oppå hverandre til et tårn. Derfor kalles også kaken gjerne tårnkake. Det er vanlig å pynte kransekake med flagg og smellbonboner. Kransekake lages gjerne til spesielle anledninger, som jul, bryllup og barnedåp.

Faktaboks

Også kjent som

tårnkake

Tilberedelse og oppbevaring

Mange oppskrifter på kransekake sier at halvparten av mandlene skal skåldes før de males på kvern. Dette betyr at mandlene legges i kokende vann en kort stund slik at skallet enkelt kan fjernes. Deretter må mandlene tørke før de males på kvern. De skåldede malte mandlene blandes med uskåldede malte mandler og tilsettes melis og eggehvite.

Det er de samme ingredienser i kransekakedeig som i marsipan. Forskjellen er at kransekakedeigen stekes, mens marsipan spises rå. I tillegg er som regel alle mandler i marsipan skåldet slik at massen blir helt lys.

For å få den karakteristiske mandelsmaken, foretrekker noen å tilsette noen få bitre mandler i deigen. Alternativt kan man bruke mandeldråper/mandelessens.

Kransekakedeigen rulles ut til fingertykke pølser og legges i kransekakeformene. Alternativt kan deigen kjøres gjennom en kjøttkvern med egnet hullskive.

Når kakene er avkjølt tas de ut av formene. Ringene dekoreres med melisglasur i et sikksakk-mønster. Glasuren lages av eggehvite og melis, samt gjerne noen dråper sitronsaft eller eddiksyre for å bli blank og fin.

Kransekake skal være seig i konsistensen, og ved lagring kan den ofte bli for hard og tørr. Et råd som ofte gis er å lagre kransekake sammen med en brødskalk for å bevare kaken seig. Et annet tips som vi kan benytte oss av i dag, er å oppbevare kransekake i fryseren.

Kransekake laget av mandler, melis og eggehvite, inneholder verken gluten eller melk. Kransekake er derfor et naturlig gluten- og melkefritt alternativ på kakebordet.

Varianter av kransekake

Kransekake kan formes på ulike måter. Ringene kan monteres som en kurv, og man kan fylle godsaker som frukt og konfekt i kurven. Noen former også kransekakedeigen til hestesko eller stenger, og dypper gjerne endene i sjokoladeglasur.

Marsipan er svært nært beslektet med kransekakedeig, men spises rå.

Et annet tradisjonsrikt bakverk beslektet med kransekake, er makroner. Makroner har de samme ingredienser, men har mer eggehvite i deigen. Dette gjør at makroner ikke kan trilles ut, men må sprøytes ut med sprøytepose. Makronene har en helt annen form, og legges gjerne sammen to og to med en smørkrem i mellom.

Historikk

Kransekake kan spores tilbake til tradisjonen med å ha skuebrød eller prydbrød på bordet. Navnene tilsier at bakverkene, eller kanskje rettere sagt byggverkene, skulle være en pryd for øyet. Fra 1600-tallet er det beskrevet pyramideformede oppsatser av kaker og frukt på franske dessertbord. Det er funnet en oppskrift som viser at en slik kake bakes i marsipan og bygges opp ved hjelp av ringer. Vi finner også kilder fra viktoriatiden i Storbritannia (1885) som vitner om tradisjoner med å modellere storslåtte kaker av rå marsipan og bekle dem med bladgull.

Kransekake er beskrevet av Hanna Winsnes i hennes kokebøker fra midten av 1800-tallet. Det fantes ikke kransekakeformer på den tiden. Winsnes beskriver hvordan man kan tegne og klippe ut maler på papir, og hvordan man former kakene etter malen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bugge, A. B. 2019. Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-54934-3
  • Notaker, H. 2006. Mat og måltid. Norske røtter. Aschehoug.
  • Notaker, H. 1993. Ganens makt. Aschehoug. ISBN 82-03-22504-7
  • Kongsvik, Å., K. Støfringsdal, H. Brunstad-Øyehaug. 2005. Ta kaka. Selja Forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg