Baker, yrkesutøver som produserer brød og bakervarer, enten som fagutdannet mester eller svenn. Bakeryrket er fortsatt håndverkspreget, men baseres i stadig høyere grad på ny teknologi både i tradisjonelle håndverksbedrifter og i industribakerier. En bakers arbeid er nær beslektet med det som utføres av en konditor, og mange yrkesutøvere i bransjen har avlagt svenneprøve i begge disse håndverksfagene. I 2013 var det 41 som gikk opp til svenneprøve i bakerfaget og 34 av kandidatene besto prøven.

Opplæringen til baker skjer normalt ved to år i videregående skole og to år i lære. Det er også mulig å gå opp til fagprøve etter fem år med relevant praksis og bestått teoriprøve. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata). Ved utgangen av 2014 var det 94 i Norge som hadde status som bakermester.

Arbeidstiden for bakeren var lenge regulert ved spesiallovgivning. Den første loven kom i 1857. Lov om arbeidstiden i bakerier av 1965 (bakerloven) ble opphevet 1995. Arbeidstiden reguleres nå av arbeidsmiljøloven.

Bakermestrenes Forening i Christiania, nå Oslo Baker- og Konditorlaug, ble stiftet 1844, og etter hvert oppstod lokale foreninger i andre byer. Bakermestrenes Landsforening (BLF) ble stiftet 1898. I 1964 gikk BLF og Conditormestrenes Landsforening sammen i Baker- og konditorbransjens Landsforening (BKLF), og dette forbundet var i 1999 med og dannet Næringsmiddelbedriftenes Landsforening (NBL), som er medlem av Næringslivets Hovedorganisasjon. Landsforeningen er også tilsluttet Den internasjonale Bakerunion. NBL utgir bladet Baker–Konditor (tidligere Norsk Bakertidende og Norsk Conditortidende, grunnlagt henholdsvis 1902 og 1892). Lønnstakernes hovedorganisasjon var Norsk Baker- og Konditorforbund fra 1893 til 1963, da forbundet sluttet seg sammen med Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

Se bakeri.

Kunsten å bake er meget gammel. Ved utgravninger i Egypt er det funnet gjæret brød som ble bakt for 4500 år siden, foruten gamle billedfremstillinger av bakeprosessen. Bakerne som yrkesgruppe gjorde seg tidlig gjeldende, ikke minst hos de gamle kulturfolkene omkring Middelhavet, der brødet spilte en viktig rolle i religionsutøvelsen.

I Norge var det lenge, også i byene, bakstekoner som gikk fra hus til hus eller tok imot mel og bakte for andre. Men bakerfaget som organisert håndverk for menn utviklet seg forholdsvis tidlig i Norge, særlig i Bergen. Det er nevnt sammen med nitten andre fag i Magnus Lagabøtes bylov 1276. Tyske bakere i Bergen på 1300-tallet dannet det første bakerlaug i Norge. Bergen Baker- og Konditorlaug er landets eldste, stiftet 1596, og er fortsatt i virksomhet. Først 1701 fikk Christiania sitt bakerlaug, men dette var for lengst oppløst da håndverksloven av 1839 ble satt ut i livet. Den bestemte at nye laug ikke skulle opprettes og at de laugene som fantes, etter hvert skulle oppløses. I stedet ble det så dannet andre håndverkerorganisasjoner. Faget har gjennomgått en rask teknisk utvikling, og maskiner har overtatt mer og mer av det manuelle arbeid i bakeriene. Denne endring i fagets struktur har ført til at antall bakerier er gått sterkt tilbake, mens gjennomsnittsstørrelsen har økt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.