napoleonskake

Varianter av napoleonskake finnes i hele Europa. I Frankrike heter kaken mille-feuille og har tre lag med butterdeig. I Storbritannia kalles kaken for vanilla slice eller custard slice, mens den kalles Cremeschnitte i Sveits og Østerrike. Kaken er spesielt populær i Nederland, der den har rosa glasur og kalles tompouce. I Skandinavia heter det napoleonskake, og i Polen napoleonka. Kaken er også populær i andre deler av verden, som i USA og Canada, der den kalles Napoleon eller Napoleon slice.

Napoleonskaken er opprinnelig fransk. Navnet mille-feuille betyr ‘tusen ark’ og viser til de løvtynne lagene man finner i butterdeig. Den regnes som en klassisk kake i det franske kjøkkenet og har en århundrelang historie.

Det var et av de store navnene i det franske kjøkkenet, kokken Francois Pierre de La Varenne (1618–1678), som hadde den første oppskriften på mille-feuille i kokeboken Le Cuisinier Francois i 1651. Senere ble oppskriften videreutviklet av kokken Marie-Antoine Carême (1784–1833). Carême var datidens stjernekokk i Frankrike, og han lagde blant annet mat i Napoléon Bonapartes bryllup med Marie-Louise i 1810.

Opprinnelig hadde mille-feuille syltetøy eller marmelade mellom butterdeigsplatene, men mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig med eggekrem. Den ble en etterspurt kake på parisiske konditorier, spredte seg til resten av Europa og fikk navnet napoleonskake i Skandinavia.

Flere vandrehistorier forteller at Napoleon 1. Bonaparte selv sto bak kakens tilblivelse, men det finnes ikke historisk belegg for dette. Bruken av navnet Napoleon handler mer om en kulinarisk trend i Europa på 1800-tallet. Dette var en periode da det var populært å gi matretter navn etter berømte personligheter innen kultur og samfunnsliv, som Fersken Melba, Sarah Bernhardt-kake, Biff Stroganoff og Biff Wellington.

I Norge dukket napoleonskake opp i flere bøker rundt 1900, som Økonomisk kokebok (1900) og Egg som næringsmiddel (1900). Kaken omtales dessuten i Roald Amundsens bok Sydpolen (1912) og Mikkjel Fønhus' roman Der vildmarken suser (1919).

Hanna Winsnes hadde en oppskrift med navnet napoleonskake i Lærebog i de forskjellige Grene af Huusholdningen (1845), men dette er en type småkaker som ikke har noe med den vanlige napoleonskaken å gjøre.

I løpet av 1900-tallet ble napoleonskake stadig vanligere, og den ble med jevne mellomrom omtalt i aviser over hele landet. Populariteten kan man også se i samtidens romaner, der hovedpersonene ofte spiser napoleonskake hvis handlingen foregår på kafé eller konditori. Napoleonskakens status bekreftes av konditorbransjens fagtidsskrift Norsk conditortidende. En artikkel i 1931 forteller om «den nu så berømte Napoleonskake», mens en artikkel året etter omtaler kaken som «meget opreklamert».

Napoleonskake er i dag blant Norges mest populære kaker, og den kan kjøpes på de fleste kafeer og konditorier. På tradisjonelle kakebord er den mindre vanlig; her er ofte behovet for denne typen kaker ivaretatt av kvæfjordkake, også kalt Verdens beste, som har en del til felles med napoleonskake.

Satirikeren Fredrik Stabel står bak et berømt sitat om napoleonskake. I boka Snarere tvert imot (1960) uttaler presidenten i Norsk Dusteforbund, Darwin P. Erlandsen: «Man kan si hva man vil om Napoleon, men bake kaker, det kunne han.»

• baker
• konditor
• bakeri
• konditori