paranøtter

Paranøtter uten skall. Det harde skallet er egentlig frøskallet.

Artikkelstart

Paranøtter er frøene til paranøttreet, Bertholletia excelsa, i den tropiske familien Lecythidaceae. Frøene er næringsrike og meget velsmakende. Paranøtter finnes i tropisk skog i Sør-Amerika og må i hovedsak høstes fra viltvoksende trær fordi dyrking i plantasjer har vært lite vellykka.

Faktaboks

Etymologi
av Pará, delstat i Brasil
Også kjent som
brasilnøtter Bertholletia excelsa (treet)

Utseende

Blomster av paranøttreet med pollinator, en solitær bie, Centris ferruginea. Delstaten Amazonas, Brasil.
Paranøttreblomst med pollinator
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Gjennomskåret kapsel av paranøttreet. De brune frøene med skall ses i flere rekker.
Paranøttfrukt, gjennomskåret
Av .

Paranøttrærne er svært høye trær. Høyder på over femti meter er rapportert. Stammen kan være opp mot to meter i diameter ved bakken og er gjerne uten greiner i nedre halvdel. Trærne har veldige kroner på opptil tretti meter i diameter som brer seg ut over de fleste andre trærne. Paranøttrær kan bli flere hundre år gamle.

Barken er grålig og ganske glatt. Paranøttrærne har hele, avlange blader som er tjue til tretti centimeter lange. Trærne kan felle bladene i lange tørkeperioder. Blomstene er gulhvite og sitter samla i toppforma blomsterstander som sitter flere sammen på blomstrende greiner. Et paranøttre kan produsere over hundre tusen blomster per sesong. Enkeltblomstene er om lag tre centimeter i diameter, ensymmetriske og med spesialisert struktur tilpassa pollinering av store bier. Blomstene har mange pollenbærere, både fertile og sterile (staminodier). De sterile danner en hjelmlignende struktur som sperrer åpningen til blomsten og tvinger pollinatoren til å besøke blomsten i en bestemt posisjon slik at den treffer de fertile pollenbærerne og slik får på seg pollen.

Fruktene, som er modne etter rundt femten måneder, er store, kulerunde kapsler som kan bli rundt tjue centimeter i diameter og veie over to kilo. Kapslene har meget hardt skall slik at de forblir intakte selv om de faller fra femti meters høyde ned på bakken. Slike fallende frukter utgjør stor fare. Frøene som er forma som appelsinbåter og sitter i flere kretser. Kapslene har en rund åpning i toppen som er mindre enn frøene inni. Frøspredning skjer ved at dyr klarer å åpne kapselen og deretter samler og lagrer frøene. Gnageren agouti er en av de få dyrene som har skarpe nok tenner til å klare dette.

Utbredelse

Paranøttre nær Marabá, Pará, Brasil.
Paranøttre
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Paranøttrært finnes i Amazonasområdet i Brasil og fra Bolivia nord til Colombia, Guiana, Surinam, Peru og Venezuela.

Bruk

De næringsrike og meget velsmakende frøkjernene er et meget verdifull produkt som eksporteres til hele verden. Paranøtter samles i all hovedsak fra naturen fordi dyrking av trærne har vist seg vanskelig. God fruktsetting er avhengig av et naturlig samfunn av pollinatorer, og i nær intakte skoger kan ett tre gi avlinger på over hundre kilo paranøtter.

De båtforma frøene har hardt skall som må fjernes før frøkjernen kan brukes. Det rynka, mørkebrune frøskallet er ofte infisert av muggsopper som kan føre til høyt innhold av sterkt kreftframkallende aflatoksiner. Av denne grunnen importeres paranøtter nå i all hovedsak uten skall.

Paranøtter, som også kalles brasilnøtter, kan brukes til å lage matolje av, brasilnøttolje. Denne olja brukes noe til framstilling av finere såper.

Frøkjernene inneholder en rekke næringsstoffer, vitaminer og sporstoffer. Særlig er innholdet av selen betydelig og selv om innholdet varier mellom nøtter fra ulike områder vil et par nøtter som regel være nok til å dekke anbefalt daglig inntak. Paranøtter er målbart radioaktive på grunn av opptak av radium fra jordsmonnet, men nivåene er lave og langt under grenseverdier for innhold i mat.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg