Paranøtter uten skall
Paranøtter uten skall. Det harde skallet er egentlig frøskallet.

Global produksjon av paranøtter, 1961-2021

1961 59377
1962 53389
1963 48987
1964 54053
1965 51528
1966 66108
1967 45657
1968 62324
1969 50621
1970 117667
1971 82140
1972 85647
1973 63944
1974 50843
1975 67903
1976 80076
1977 70173
1978 56039
1979 56119
1980 53943
1981 51416
1982 52325
1983 68381
1984 56866
1985 63450
1986 63898
1987 60524
1988 52078
1989 49740
1990 75768
1991 55472
1992 45367
1993 45587
1994 56907
1995 57278
1996 40805
1997 47286
1998 40711
1999 61756
2000 57931
2001 53799
2002 53510
2003 53784
2004 54969
2005 63820
2006 63391
2007 66460
2008 67230
2009 74726
2010 75787
2011 76157
2012 72948
2013 74236
2014 77106
2015 79258.25
2016 73802.41
2017 54739.24
2018 74831.77
2019 71151
2020 70961
2021 73795.56
Kilde: FAOSTAT

Paranøtter er frøene til paranøttreet, Bertholletia excelsa, i den tropiske familien Lecythidaceae. Frøene er næringsrike og meget velsmakende. Paranøtter finnes i tropisk skog i Sør-Amerika og må i hovedsak høstes fra viltvoksende trær fordi dyrking i plantasjer har vært lite vellykka.

Faktaboks

Etymologi
av Pará, delstat i Brasil
Også kjent som
brasilnøtter (treet)
Vitenskapelig navn
Bertholletia excelsa
Beskrevet av
Aimé Bonpland
Årlig global produksjon
73 800 tonn (2021)

Utseende

Paranøttreblomst med pollinator
Blomster av paranøttreet med pollinator, en solitær bie, Centris ferruginea. Delstaten Amazonas, Brasil.
Paranøttreblomst med pollinator
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Paranøttfrukt, gjennomskåret
Gjennomskåret kapsel av paranøttreet. De brune frøene med skall ses i flere rekker.
Paranøttfrukt, gjennomskåret
Av .

Paranøttrærne er svært høye trær. Høyder på over femti meter er rapportert. Stammen kan være opp mot to meter i diameter ved bakken og er gjerne uten greiner i nedre halvdel. Trærne har store kroner på opptil tretti meter i diameter som brer seg ut over de fleste andre trærne. Paranøttrær kan bli flere hundre år gamle.

Barken er grålig og ganske glatt. Paranøttrærne har hele, avlange blader som er tjue til tretti centimeter lange. Trærne kan felle bladene i lange tørkeperioder. Blomstene er gulhvite og sitter samla i toppforma blomsterstander som sitter flere sammen på blomstrende greiner. Et paranøttre kan produsere over hundre tusen blomster per sesong. Enkeltblomstene er om lag tre centimeter i diameter, ensymmetriske og med spesialisert struktur tilpassa pollinering av store bier. Blomstene har mange pollenbærere, både fertile og sterile (staminodier). De sterile danner en hjelmlignende struktur som sperrer åpningen til blomsten og tvinger pollinatoren til å besøke blomsten i en bestemt posisjon slik at den treffer de fertile pollenbærerne og slik får på seg pollen.

Fruktene, som er modne etter rundt femten måneder, er store, kulerunde kapsler som kan bli rundt 20 centimeter i diameter og veie over to kilo. Kapslene har meget hardt skall slik at de forblir intakte selv om de faller fra femti meters høyde ned på bakken. Slike fallende frukter utgjør stor fare. Frøene er forma som appelsinbåter og sitter i flere kretser. Kapslene har en rund åpning i toppen som er mindre enn frøene inni. Frøspredning skjer ved at dyr klarer å åpne kapselen og deretter samler og lagrer frøene. Gnageren agouti er en av de få dyrene som har skarpe nok tenner til å klare dette.

Utbredelse

Paranøttre
Paranøttre nær Marabá, Pará, Brasil.
Paranøttre
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Paranøttrær finnes i Amazonasområdet i Brasil og fra Bolivia nordover til Colombia, Guiana, Surinam, Peru og Venezuela.

Bruk

De næringsrike og meget velsmakende frøkjernene er et meget verdifullt produkt som eksporteres til hele verden. Paranøtter samles i all hovedsak fra naturen fordi dyrking av trærne har vist seg vanskelig. God fruktsetting er avhengig av et naturlig samfunn av pollinatorer, og i skoger som er tilnærmet naturlige, kan ett tre gi avlinger på over hundre kilo paranøtter.

De båtforma frøene har hardt skall som må fjernes før frøkjernen kan brukes. Det rynka, mørkebrune frøskallet er ofte infisert av muggsopper som kan føre til høyt innhold av sterkt kreftframkallende aflatoksiner. Av denne grunnen importeres paranøtter nå i all hovedsak uten skall.

Paranøtter, som også kalles brasilnøtter, kan brukes til å lage matolje av, brasilnøttolje. Denne olja brukes noe til framstilling av finere såper.

Frøkjernene inneholder en rekke næringsstoffer, vitaminer og sporstoffer. Særlig er innholdet av selen betydelig, og selv om innholdet varierer mellom nøtter fra ulike områder, vil et par nøtter som regel være nok til å dekke anbefalt daglig inntak. Paranøtter er målbart radioaktive på grunn av opptak av radium fra jordsmonnet, men nivåene er lave og langt under grenseverdier for innhold i mat.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

paranøtter
Bertholletia excelsa
GBIF-ID
3083180

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg