Samara er en vinget nøttefrukt, oftest hos trær, funksjonelt tilpasset vindspredning.

Frøet har et flatt, mer eller mindre tynt vingeformet vedheng dannet fra fruktknuteveggen. Plantene er fastsittende og evolusjonen har selektert mange forskjellige mekanismer og metoder for frøspredning som gir økt reproduktiv suksess. Plantene konkurrerer om lys, plass, vann og næring. Vind kan virke som seleksjonspress på frøspredningen, og ett av resultatene er evolusjonen av samara, en nøttefrukt (akene) med én frøvinge.

Eksempler på samara med ensidig vinge og fortykket kant er diasporen fra spisslønn, platanlønn, gran og furu. Ask har en vridd tosidig symmetrisk vinge.

Vingen har en effektiv struktur som gir rotasjon rundt den vertikale aksen når samaraen faller (autorotasjon). Autorotasjon gir et aerodynamisk løft som reduserer fallhastigheten, og gir samaraen lengre oppholdstid i luften, slik at diasporen lettere kan bli spredd med luftstrømmer over større avstander vekk fra mortreet.

Hos ask henger diasporen på treet om vinteren og løsner ved kraftig vind om våren. Frøene hos gran og furu, som har én vinge, spres med vinden om våren når konglen tørker og kongleskjellene atskilles. Frukten hos spisslønn er en dobbel samara med utsperrete vinger hvor to samaraer henger sammen. Samara fra alm har en plan, rund og papirtynn vinge, mens bjerk har en tosidig hinneformet vinge. Denne type vinge gir en vuggende, glidende og roterende flukt som kan være kompleks. Alm har en samara som vugger i luften og i tillegg roterer.

Hos lind vokser et støtteblad sammen med stilken i blomsterstanden og fungerer som en vinge som gir nøttefruktene en skrueformet bevegelse gjennom luften og økt spredningsmulighet.

En vitenskapelig undersøkelse har vist hvordan evolusjonen av frøspredningsmekanismen hos bartrær har utviklet dobbeltvingete symmetriske frø for ca. 270 millioner år siden i Perm, til asymmetriske frø med bare én vinge hos de nålevende bartrær som kauritreet (Agathis australis) på New Zealand, men med lang evolusjonshistorie. «When conifers took flight: a biomechanical evaluation of an imperfect evolutionary takeoff» (Paleobiology 41 (2015) 205-225).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.