geitrams

av . Begrenset gjenbruk
Geitrams: kapsel som åpner seg. Langs Alnaelva i Oslo.
av . CC BY NC SA 3.0
Geitrams: nærbilde av blomst. Langs Alnaelva i Oslo.
av . CC BY NC SA 3.0
Geitrams av . CC BY SA 3.0

Geitrams, (tidligere regnet til Epilobium), flerårig, 0,5–2 m høy plante i mjølkefamilien med tettbladet, ugrenet stengel og lang klase, som regel med røde blomster, men hvite blomster finnes også, se bilde. Kapselfrukt med mange frø som har hvit frøull. I gjennomsnitt produserer hvert blomsterskudd 20 000 frø. Den vokser på skrinne, steinete steder, på bråter i skogen og på vei- og jernbaneskråninger. Vanlig i hele landet til langt opp på fjellet; den er funnet på 1780 moh. Det krypende rotsystemet med meterlange røtter, oftest under plogmålet, gjør at geitrams kan være et plagsomt ugress, særlig på lettere jordarter. Den er vanskelig å bekjempe selektivt med kjemiske ugressmidler, men den kan holdes nede ved flere gangers mekanisk rensing i radkulturer.

Faktaboks

Også kjent som
Chamerion angustifolium

Bladene er blitt brukt til te. I folkemedisinen ble geitramsens rot kokt med rømme og havremel til en grøt som ble brukt mot gikt og all slags utvortes skade. Andre navn på geitrams er geitaragg (Gudbrandsdalen, Valdres), geitskor, eldmerkje og mjølke. Navnet geitrams brukes enkelte steder også om liljekonvall.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg