Kambium, et meristem, delingsvev, i rot, stengel og stamme som gir opphav til sekundær tykkelsesvekst hos planter. Hos stengler av mange urter blant tofrøbladede planter finnes et kambium i hver ledningsstreng og fører her til en begrenset tykkelsesvekst. Mer utpreget og varig er kambiet hos vedaktige planter (busker og trær). Både hos disse og hos røtter som har sekundær tykkelsesvekst danner kambiet en sylinder som ligger mellom veden og barken. Kambiumcellene er tynnveggede og utgjør en sone med mange cellelag når delingsaktiviteten er høy, men bare få lag under hvilen i vinterhalvåret.

I kambiet skjer to prosesser. Først celledelinger som gir nye celler i radiære rekker, både innover og utover. Deretter skjer en differensiering av de nye cellene til vedrør, trakeider m.m. i vedvevet (veden) på innsiden av kambiet og til silrør, følgeceller m.m. i silvevet på utsiden (barkens innside). I vårt tempererte klima starter celledelingene i kambiet tidlig på sommeren og stimuleres av plantehormonet auxin som da transporteres fra brytende knopper og helt unge blad. Differensieringen av de nye cellene til vedvev og silvev synes å være styrt av forholdet mellom auxin og gibberellin.

I løpet av vekstperioden viser veddannelsen en rytmisitet, i det den første del av veden, vårved, består av vesentlig større celler med tynnere cellevegger enn den senere delen, sommerved. Slik dannes årringer. Vekstavslutningen med stans i kambiets aktivitet skjer hos oss allerede på ettersommeren når daglengden avtar. I hvilken grad plantehormoner spiller en rolle her er ikke helt avklart. Også ytterst i barken hos stammer og røtter dannes et kambium, korkkambium, som produserer kork, et sekundært hudvev.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.