kambium

Stengel. Tverrsnitt av en ung tofrøbladet stengel med kambium. Hver ledningsstreng inneholder vedvev (rødt), kambium (laget mellom vedvev og silvev), silvev (blått) og styrkevev (grått). Hos nakenfrøede og de fleste tofrøbladede dannes et kambium i ledningsvevet mellom silvev og vedvev. Dette avsetter sekundært silvev utover og sekundær ved innover, slik at stengelen (stammen) vokser i diameter. Også i margstrålene kan det dannes kambium, slik at det oppstår en sammenhengende kambiumsylinder.

Stengel (tegning, tverrsnitt) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Kambium er et delingsvev (meristem) som finnes i rot, stengel og stamme, og som gir opphav til fortykkende vekst hos planter.

Faktaboks

Uttale
kˈambium
Også kjent som
(av senlat. 'skifte')

Kambiet er spesielt tydelig og varig hos vedaktige planter som busker og trær. Hos nakenfrøede og de fleste tofrøbladede planter dannes et kambium i ledningsvevet mellom silvev og vedvev. Dette avsetter silvev utover og ved innover, slik at stengelen (stammen) vokser i diameter. Kambium kan også dannes i margstrålene, i tillegg til i ledningsvevet. Da danner kambiet en sylinder rundt hele omkretsen, som ligger mellom veden og barken.

Hos stengler av mange urter blant tofrøbladede planter finnes et kambium i hver ledningsstreng og fører her til en begrenset tykkelsesvekst.

Kambiumcellene er tynnveggede og utgjør en sone med mange cellelag når delingsaktiviteten er høy, men bare få lag under hvilen i vinterhalvåret.

Prosesser i kambium

I kambiet skjer to prosesser, celledeling og cellespesialisering.

Først er det celledelinger som gir nye celler i rekker som strekker ut fra et sentrum, både innover og utover.

Deretter skjer en differensiering av de nye cellene til vedrør, trakeider og mer i vedvevet (veden) på innsiden av kambiet og til silrør, følgeceller og annet i silvevet på utsiden (barkens innside).

I vårt tempererte klima starter celledelingene i kambiet tidlig på sommeren og stimuleres av plantehormonet auxin som da transporteres fra brytende knopper og helt unge blad. Differensieringen av de nye cellene til vedvev og silvev synes å være styrt av forholdet mellom auxin og gibberellin.

Årringer

I løpet av vekstperioden viser veddannelsen en slags rytmisk utvikling. Den første delen av veden, vårved, består av vesentlig større celler med tynnere cellevegger enn den senere delen, sommerved. Slik dannes årringer. Vekstavslutningen med stans i kambiets aktivitet skjer hos oss allerede på ettersommeren når daglengden avtar.

I hvilken grad plantehormoner spiller en rolle her er ikke helt avklart.

Kambium i barken

Også ytterst i barken hos stammer og røtter dannes et kambium, korkkambium, som produserer kork, et sekundært hudvev.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg