leketøy

Leketøy. Moderne elektronikk brukes til å lage avanserte, fjernstyrte leker. Denne dinosaurlignende lekeroboten styres trådløst ved hjelp av en håndholdt kontroll. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Leketøy. Et dukkehus fra 1860-årene. Slike små lekehus med fint detaljerte møbler og interiører gjenspeilte i stor grad tidens borgerlige hjem, og var mange små pikers drøm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Leketøy. Malte treleker har vært populære i flere hundre år, og er stadig aktuelle. Her et klassisk leketog der vognene hektes sammen ved hjelp av magneter.

Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Leketøy er gjenstander som brukes til å leke eller spille med. Selv om voksne kan benytte og ha glede av leketøy, knyttes leketøy først og fremst til barn. Det er historiske og kulturelle variasjoner med hensyn til hva som regnes for lek, hvilke gjenstander som lekes med, og hvem som bruker leketøy.

Leketøy er i dag en storindustri med stadig større og mer dominerende aktører i markedet. På internett ligger produsentenes elektroniske kataloger med de siste nyheter, og samlere av leketøy finner hverandre. Med internasjonaliseringen av leketøysmarkedet kan forekomsten av typisk lokale leker avta; mange typer skandinaviske treleker har for eksempel blitt relativt sett dyrere å produsere enn masseproduserte varer. Storprodusentenes makt til å skape trender og drive påvirkning bidrar også til å presse gamle leker til side.

I Norge omsetter leketøysbransjen for ca. 1,8 milliarder i året (2005). Norge importerer mye leketøy fra Kina og de store produsentlandene i Sørøst-Asia, men vi har fremdeles også en betydelig import fra Vest-Europa og til dels USA.

Funksjon og variasjon

Over hele verden brukes leker til sosialisering av barn, enten leken er av imiterende eller instruerende karakter. Gjennom modeller kan man skape eksplisitte forbilder for å lære voksen oppførsel. Leker formet som husholdningsgjenstander eller våpen kan her være eksempler. Mange spill og fysiske aktiviteter som bruker leker, kan utvikle viktige ferdigheter som barna tar med seg inn i det voksne livet. Betydningen av leker har ellers vært knyttet til utvikling av ulike psykologiske og sosiale egenskaper, som oppdagelsestrang, kreativitet, aktivisering, læring av kjønnsroller og annen rolleatferd, maktutøvelse – eller selve evnen til avansert læring og til kommunikasjon mellom mennesker. Leker er også klart assosiert med gledesutfoldelse og fornøyelse, selv om dette ikke alltid kan realiseres.

Dukker og baller nevnes som de eldste og vanligste leketøyene i verden. Imidlertid kan mange leker være naturlig forekommende og ubearbeidede gjenstander, som steiner, skjell, pinner, sand, korn og lignende, eller de kan være laget av lite bestandig materiale slik at leken ikke dukker opp i fortidsfunn, for eksempel hyssingfigurer («cat's cradle»). Tre og leire er ellers frem til moderne tid viktig råmateriale for leketøytilvirkning. Leketøy kan være alt fra de enkleste objekter som barnefantasien gir liv til og eksistens, til komplekse gjenstander som de mekaniske lekene i 1800-tallets hoff eller dagens dataspill.

Et folk uten leketøy er dømt til undergang, sier et japansk ordtak. Overalt i verden finnes det lokale tradisjoner i utvikling og fremstilling av leketøy. I Japan har mange typer leketøy utviklet seg fra magiske og religiøse gjenstander. En lekedue er ikke bare vakker og et symbol for fred; opprinnelig var dette en form for amulett som skulle beskytte barnet mot å kveles av maten, direkte inspirert av duens forsiktige mating av fugleungene. Med duen viser foreldrene sin kjærlighet til barnet, samtidig som de håper på renhet i hjertet, representert ved at det holdes duer både i buddhist- og shintotempler. Leker formet som hunder har også vært populære i Japan. Hunder henspiller nemlig på lojalitet til en herre, samtidig som deres bjeffing skremmer bort onde ånder. Dessuten er hunder kjent for å ha lette fødsler.

Før man på Grønland fikk tett kontakt med omverdenen, ble leketøy brukt både av voksne og barn. Man hadde riktignok rangler og visse kjæledyr forbeholdt småbarn, men ellers er det vanskelig å trekke grenser. Mange gjenstander var knyttet til utvikling av ferdighet i lek som pågikk livet gjennom, slik som hyssingfigurer og gripespill: en snor bundet til en pinne, i den andre enden for eksempel et revekranium eller kraveben fra sel med flere hull – den hullete gjenstanden kastes utover, og man skal så forsøke å få pinnen inn i et av hullene før snoren blir stram.

Historikk

Leketøy har en lang historie, og mange typer av dagens leketøy har aner til fortiden. Vi kjenner til leketøy fra oldtidens Egypt; det er funnet dukker som skriver seg fra år 2000–3000 fvt., dessuten baller, spill, mekaniske leker og husgeråd. I et babylonsk funn forekommer deler av en alabastdukke med bevegelige armer. I aztekiske pyramider i Teotihuacán er det også funnet dukker. Blant fagfolk diskuteres det i hvilken grad for eksempeldukker er leketøy eller religiøse gjenstander. Noen hevder at den hellige dukken er leketøyets forløper. I antikkens Hellas og Roma innviet unge piker sine dukker til Diana eller Venus når de kom i gifteferdig alder. Det kan tenkes at enkelte museumsgjenstander som man ikke kjenner bruksområdet til, kan være leker.

På slutten av 1400-tallet ser man spirene til industriell fremstilling av leker. I Nürnberg ble det tidlig laget både dukker og tinnsoldater, og Tyskland ble etter hvert et internasjonalt senter for leketøysproduksjon. Senere kom også Paris inn med motepreget dukkeproduksjon. På slutten av 1800-tallet var sortimentet sterkt utvidet og rettet mot borgerskapets barn. I dag dominerer de masseproduserte lekene i den vestlige verden, med et økende omfang av avanserte mekaniske og elektroniske leker. Japan var i en periode det viktigste produsentlandet, men senere har lavkostlandene i Sørøst-Asia og etter hvert Kina tatt ledelsen i internasjonal leketøysproduksjon, selv om europeiske og amerikanske produkter som Lego og Barbie-dukken har beholdt en viktig posisjon.

De senere årene har leketøysindustrien gått inn i en ny epoke, med tette bånd til underholdningsindustrien. Fjernsyns- og filmindustrien har knyttet formelle og strategiske allianser med de store leketøysprodusentene, og vi har fått en hel serie produkter ut fra Power Rangers, Toy Story, Star Wars, Batman, Pocahontas, Lion King, Harry Potter og andre internasjonale storproduksjoner. Forlystelsessentre som Disneyland og Legoland er også blitt sentrale i markedsføring av leketøy og underholdning. Dessuten har elektroniske spill fått et nytt oppsving.

Leketøysindustrien i Norge

Norsk leketøysindustri er liten og de fleste produsenter har drevet med småskalaproduksjon. Tradisjonelt ble leker laget på gårder til eget bruk eller solgt på markeder. Den største norske produsenten på 1800-tallet var Oslo Botsfengsel, som fra 1859 kom i gang med en etter hvert betydelig produksjon. Fra slutten av 1800-tallet solgte Den Norske Husflidsforening malte treleker. Enkelte ble tegnet av billedkunstneren og illustratøren Theodor Kittelsen.

Men allerede før den tid foregikk det håndverksproduksjon av dukker i Norge, dog i liten skala. Det antas at Jørgen Garnaas omkring 1760–1770-årene laget dukker. Disse var ikke ment som leketøy, men som kunstgjenstander. I 1820–1830-årene averterte Margrethe Pihl i Bergen for utstillinger med dukker. Hun var enke og hennes fire barn hjalp til med produksjonen.

Samtidig med den voksende interessen for den nasjonale kultur og norske nasjonaldrakter, ble det fra midten av 1800-tallet og utover laget dukker i drakter fra ulike fylker. Ofte ble hoder, hender og bein i porselen, importert fra Tyskland og Frankrike. Kroppen ble laget lokalt og fylt med tagl, spon og høy. Søstrene Vedeler i Bergen jobbet i denne tradisjonen, og utførte blant annet tablåer etter Adolph Tidemands malerier. På verdensutstillingen i London i 1862 deltok de med Brudeferd i Hardanger.

Den industrialiserte produksjonen av dukker startet for alvor etter andre verdenskrig. Strenge importrestriksjoner førte til en oppblomstring av norske leketøysprodusenter. Den Norske Dukkefabrikk ble etablert i 1948 av Ingeborg Drangsholt (1909–2009). De tidligste dukkene ble laget etter engelske støpeformer. Da bedriften var på høyden arbeidet 85 personer for Den Norske Dukkefabrikk, 35 på fabrikken og 50 hjemmearbeidende.

Åsmund S. Lærdal i Stavanger var i 1946 landets største leketøysprodusent. Anne-dukken i vinylplast var i 1950-årene en kjempesuksess. I tillegg til dukker laget firmaet også bøker og leker i plast, for å nevne noe. Meget populære var deres biler i vinylplast, kalt Tomte. De ble lansert i 1959 og var i produksjon helt til 1978. Tomte-bilene ble eksportert til en rekke land og ble laget i over 100 millioner eksemplarer.

I 1946 etablerte Reidar Werner Bakke firmaet R. W. Bakke, Finmekaniske Verksted, bedre kjent som Bakke. Firmaet laget i hovedsak tog og biler i lakkert blikk og stål. Kvaliteten var god sammenlignet med mange andre produsenter. Populære var også lekene fra firmaet Tekno, som laget leker av metallskinner som kunne settes sammen av skruer og muttere. Inspirasjonen til lekene hentet Tekno fra engelske Meccano. Møbelprodusenten HÅG hadde også i 1940–1950-årene en liten produksjon av leker i støpt og malt aluminium.

Som resultat av økte lønninger og billige importvarer fra Øst-Europa og Asia var de fleste norske leketøysprodusenter nødt å stenge virksomhetene i 1970-årene.

Leker og sikkerhet

Norske myndigheter har siden midten av 1980-årene arbeidet med leker og sikkerhet. Gjennom en tilpasning til EØS-avtalen fikk man i 1996 iverksatt en forskrift med hjemmel i produktkontrolloven. Hensikten er å forebygge at bruk av leketøy skal medføre helsefare for brukeren eller andre. Eksempelvis er det en tendens til at det nå føres lekeutgaver av utstyr med høye krav til sikkerhet, så som rulleskøyter og hjelmer tilknyttet ulike sportsgrener. Her kan man frykte at det er en lavere kvalitet. Det er produsenter, importører og andre som omsetter leketøy som skal sørge for at bestemmelsene overholdes.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Fraser, Antonia: A history of toys, 1972, isbn 0-600-34387-1, Finn boken
  • Darbyshire, Lydia, red.: The collector's encyclopedia of toys and dolls, 1990, isbn 1-55521-667-6, Finn boken
  • Kvisgaard, Karin B. og Otlo, Solveig (2017). Norske leker 1930-1970 : biler – båter – tog – fly – byggesett, Samler & Antikkbørsen.
  • Kvisgaard, Karin B. og Otlo, Solveig (2009). Den store dukkeboka : norske dukker 1770-1970, Samler & Antikkbørsen.
  • Kvisgaard, Karin B. og Otlo, Solveig (2013). Det var en gang en tresko : lekene fra Åsmund S. Lærdal, Samler & Antikkbørsen.
  • Stemshaug, Marit & Ola Stemshaug: Dette leika vi med : norske leiker frå dei eldste tider til vår tid, 2004, isbn 82-521-6480-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg