Befolkningsvekst er økning i folketallet fra én periode til en annen.
befolkningsvekst
To beregningsmetoder
For å regne ut endringen i folketall, finnes det to metoder som kan brukes. Den første beregner befolkningsveksten ved å se på endringen i folketall fra én periode til den neste, for eksempel fra 1. januar ett år til 1. januar året etter.
Den andre metoden beregner befolkningsveksten ved å se på de fire faktorene som får folketallet til å endre seg: Fødsler, dødsfall, innvandring og utvandring. Antall fødsler og antall innvandringer trekker befolkningsveksten opp, mens antall dødsfall og antall utvandringer trekker i motsatt retning.
Alt i alt kan altså befolkningsveksten beregnes slik:
T = (Pn – Po) = (F – D) + (I – U)
- T er den totale tilveksten i folketallet
- Pn er folketallet i slutten av perioden
- Po er folketallet i begynnelsen av perioden
- F er antall fødte
- D er antall døde
- I er antall innflyttere/innvandrere
- U er antall utflyttere/utvandrere
- Se også den demografiske hovedformelen
Inn- og utflytting forklarer mye
På lokalt nivå, og også for mange land, er inn- og utflytting (eventuelt inn- og utvandring) viktigere forklaringer på befolkningsvekst enn antallet fødte og døde. De fleste svingningene i befolkningsvekst er også knyttet til svingninger i flytte- og migrasjonsmønstrene. På globalt nivå er det likevel antall fødte og døde som bestemmer befolkningsveksten.
Nedgang i folketallet stadig mer vanlig
Jordens befolkning vokser fortsatt, selv om befolkningsveksten er lavere nå enn tidligere (se verdens befolkning). Men ikke alle land har befolkningsvekst – mange land i Øst- og Sør-Europa har nedgang i folketallet, det har også østasiatiske land som Japan. Også innenfor land med befolkningsvekst er det områder som opplever befolkningsnedgang. Dette gjelder for eksempel en del mindre sentrale kommuner i Norge.
Befolkningsframskrivinger, både for den globale befolkningen og for Norge, tyder på at befolkningsveksten vil bli stadig lavere i tiårene framover, og at det kan bli nedgang i folketallet både globalt og i Norge mot slutten av dette århundret. Dermed kan stadig flere lokalsamfunn, regioner og land oppleve at befolkningsvekst snus til en nedgang i folketallet.
Antall, prosent og fordoblingstid
Befolkningsvekst (eller befolkningsnedgang) kan vises i antall eller prosent. Ved å dele befolkningsveksten (i antall) på hele folketallet (i starten av perioden) får man den prosentvise veksten, som er grei å bruke hvis man skal sammenligne befolkningsveksten i land eller områder som har forskjellig folketall.
En befolkningsvekst på over to prosent er regnet som høy. Den globale befolkningsveksten er nå på om lag én prosent årlig, og veksten i Norge varierer også rundt én prosent.
Fordoblingstid er den tiden det tar for en befolkning å bli dobbelt så stor, med konstant prosentvis vekst. For å finne et litt grovt anslag på fordoblingstiden, kan man bruke en tommelfingerregel der man deler 70 på (den prosentvise) årlige veksten. En årlig vekst på 2 prosent vil dermed gi en dobling av befolkningen i løpet av 70/2 = 35 år.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.