Folkeregister er en fortegnelse over innbyggerne innen et administrativt område.

I Norge er det hovedsakelig en betegnelse på de lokale kontorene som tar imot og registrerer aktuell informasjon om de bosatte i kommunen. Folkeregistrering er ulikt utbygd i ulike land og mest utbygd i de nordiske.

Det sentrale folkeregister inneholder et fødselsnummer (11 siffer) for alle bosatte i landet siden 1. oktober 1964, og informasjon om blant annet personens navn, fødselsdato, fødested, bosted, sivilstand, statsborgerskap og flyttedato.

Folkeregistrering er siden 1991 underlagt Skattedirektoratet. Sentralkontoret for folkeregistrering skal føre kontroll med de lokale folkeregistrenes virksomhet og har ansvaret for Det sentrale folkeregister.

Omkostningene ved folkeregistrering bæres av staten. Til utenforstående gis opplysning om en persons siste adresse og fødselsnummer.

I Norge var det etter lov av 24. juni 1915 kommunestyret som traff beslutning om at det skulle opprettes folkeregister i kommunen. Ved lov av 15. november 1946 ble folkeregistrering obligatorisk i alle kommuner. Folkeregisteret i Oslo ble opprettet i 1906. Gjeldende lov om folkeregistrering er av 16. januar 1970.

Regler

All flytting skal meldes til folkeregisteret innen 8 dager. Opphold i utlandet av minst 6 måneders varighet skal før utreisen meldes til bostedets folkeregister.

Personer som tar opphold i Norge av minst 6 måneders varighet, skal innen 8 dager melde fra til folkeregisteret på bostedet. Denne meldeplikten berører ikke bestemmelsene om arbeidstillatelse, meldeplikt til politiet med mer.

Hvert folkeregisterkontor fører sitt folkeregister ved å oppdatere sin del av Det sentrale folkeregister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.