Norske pengesedler

Barnetrygd er en økonomisk overføring til barnefamilier som utbetales automatisk fra barnets fødsel frem til fylte 18 år.

Barnetrygd er en økonomisk overføring til barnefamilier som utbetales automatisk fra barnets fødsel frem til fylte 18 år. Hensikten er å bedre barnefamilienes økonomi og å kompensere foreldrene for deler av utgiftene til forsørgelse av barn. Ytelsen utbetales med samme beløp per barn, og den har derfor relativt størst betydning for familier med lav inntekt. Barnetrygd ble innført som et familiepolitisk virkemiddel i en rekke land på 1900-tallet.

Universell barnetrygd ble innført i Norge i 1946. At barnetrygden er universell innebærer at alle som har barn får barnetrygd, uavhengig av for eksempel hvor høy inntekt de har. Sverige og Storbritannia gjennomførte liknende trygder omtrent på samme tid. Barnetrygd er den første universelle trygden som ble innført i Norge og var uavhengig av klasse og inntekt. Alle fikk det samme beløpet uansett inntekt, og trygden kom automatisk med andre barn. Enslige forsørgere fikk barnetrygd fra første barn. I 1970 ble trygden revidert, og nå fikk alle den fra første barn, mens enslige forsørgere fikk barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har.

Hvem som mottar barnetrygd

Det er barnets foreldre, eventuelt fosterforeldre, andre omsorgspersoner eller barnevernsinstitusjon, som får utbetalt barnetrygd. Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, utbetales barnetrygden til moren.

Kriterier for å motta barnetrygd

For å ha rett til barnetrygd, må barnet være bosatt i Norge. Barn som kommer til Norge, gir rett til barnetrygd hvis oppholdet skal vare i mer enn tolv måneder. Retten til barnetrygd vil som hovedregel falle bort hvis barnet flytter fra Norge i en periode på mer enn tre måneder. EØS-borgere som jobber i Norge kan likevel ha rett til å motta barnetrygd på vegne av barn de forsørger som er bosatt i hjemlandet.

Barnetrygd utbetales automatisk fra og med første barn. Fra 1. mai 2000 mottas barnetrygd for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dette er en endring fra tidligere, da barnetrygden ble stoppet ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år.

Ved oppfyllelse av visse vilkår får man mer enn vanlig barnetrygd:

  • Utvidet barnetrygd, det vil si trygd for ett barn mer enn man faktisk har, gis til en forelder som bor alene med barn.
  • Ekstra småbarnstillegg som gis til enslig mor eller far med barn fra null til tre år.

Barnetrygden administreres av NAV.

Frem til 2018 hadde enslige forsørgere rett på å bli lignet i skatteklasse 2. Da skatteklasse 2 ble fjernet med virkning fra 2018, fikk enslige forsørgere i stedet et eget særfradrag i inntekten. Særfradraget for enslige forsørgere utgjorde 52 476 kroner per år i 2022. Dette fradraget ble avviklet fra 1. mars 2023 og erstattet av en vesentlig økning av satsene for utvidet barnetrygd til enslige forsørgere. Fra 1. september 2022 ble det ulovlig for kommunene å avkorte utbetalt sosialhjelp til barnefamilier med et beløp tilsvarende barnetrygden.

Barnetrygdens satser

I perioden mellom 1996 og 2019 ble barnetrygdens satser fastholdt uendret og ikke oppjustert i takt med verken lønns- eller prisveksten. De siste årene har imidlertid satsene blitt økt en rekke ganger. I en periode har satsen vært vesentlig høyere for barn under 6 år enn for barn over 6 år, men denne forskjellen har igjen blitt kraftig redusert med den seneste endringen som trådte i kraft per 1. januar 2024.

Barnetrygdens satser (per barn) fra 1. januar 2024 Beløp per måned Kroner per år
Ordinær barnetrygd til barn under 6 år 1 766 21 192
Ordinær barnetrygd til barn fra 6 år 1 510 18 120
Utvidet barnetrygd til enslige forsørgere (kommer i tillegg til ordinær barnetrygd) 2 516 30 192
Ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere på overgangsstønad med barn under 3 år 696 8 352

Kilde: NAV

Historikk

Katti Anker Møller

Katti Anker Møller argumenterte for en morslønn i 1919, diskusjonen var en av forløperne til barnetrygden.

Katti Anker Møller
Av .

I Norge kan diskusjonen rundt barnetrygden spores tilbake til forsørgerproblematikken på begynnelsen av 1900-tallet.

Fattigdommen i barnerike familier var ofte påfallende, og i 1913 satte Stortinget ned en komité som skulle utrede om en mulig løsning kunne være å la arbeidernes lønninger øke med barnetallet i familien de skulle forsørge. Ideen ble ikke fulgt opp, men de castbergske barnelover fra 1915 bidro til å bedre situasjonen noe for barnefamiliene.

På bakgrunn av de nye barnelovene antok den videre debatten to hovedlinjer. Den første var kravet om trygd til enslige, vanskeligstilte mødre. Den andre, som ble kimen til dagens barnetrygd, var kravet om morslønn.

Før mellomkrigstiden hadde fokuset på barnet stått i sentrum. I mellomkrigstiden var det fokuset på mor og familiesentrerte tiltak som fikk plass.

Tre forskjellige løsningsmodeller ble presentert. Den første var tanken om morslønn, som ble presentert av Katti Anker Møller allerede i 1919. Dette førte blant annet til nedsettelsen av Arbeiderpartiets mødrelønnskomité i 1923.

Strategien var at morslønnen skulle utbetales som et økonomisk tilskudd til mor, og at den skulle være uavhengig av fars posisjon på arbeidsmarkedet. Morslønnen skulle være et helhetlig familietiltak.

Den andre løsningsmodellen var forsørgertillegg hos lønnsmottakere, og den tredje var forslag om tjenester i naturalia til barnefamilier.

I 1934 ble den første barnetrygdkomiteen opprettet av Stortinget, og i 1937 gikk flertallet her inn for at barnetrygden skulle utredes av staten.

Margarete Bonnevie, som satt i komiteen, var opptatt av at kvinner i større grad måtte ut i arbeid. Hun var bekymret for at en mødrelønn, slik flertallet så det for seg, ville holde kvinnene hjemme og ikke oppfordre dem til å søke tradisjonelt lønnsarbeid. Her var hun på linje med ekteparet Alva Myrdal og Gunnar Myrdal, som gjennom hele mellomkrigstiden i Sverige oppfordret kvinner til i større grad å søke seg til tradisjonelt lønnsarbeid, i kontrast til fokuset på mødrerollen som preget debatten i Norge.

Arbeidet med barnetrygden stoppet opp under andre verdenskrig, men ble umiddelbart tatt opp igjen ved krigens slutt i de politiske partienes fellesprogram i 1945.

I 1946 ble det truffet enstemmig vedtak om å innføre barnetrygden (lov av 24. oktober 1946). Trygden gikk til mødrene, og alle fikk det samme uavhengig av klasse eller inntekt.

Barnetrygd ble opprinnelig ikke gitt for første barn. For hvert av de neste barna var satsen 180 kroner per år. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er også foretatt andre endringer i loven. Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsørgelse av barn opphevet, samtidig som satsene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble også innført rett til barnetrygd for første barn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Seip, Anne-Lise og Hilde Ibsen (1989) «Morsøkonomi, familieøkonomi og samfunnsøkonomi : Barnetrygden i historisk perspektiv», Historisk tidsskrift, 68: 412–433
  • Katti Anker Møller: Mødrenes forkjemper i 125 år, Skriftserien nr. 7. Redaktør Inger Elisabeth Haavet, Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen, 1994

Kommentarer (1)

skrev Åse Camilla Skaarer

Barnetrygden ble delvis innført under krigen av naziregimet.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg