barnetrygd

Barnetrygd er en økonomisk overføringer til barnefamilier som utbetales automatisk fra barnets fødsel frem til fylte 18 år.

Barnetrygd er en økonomisk overføring til barnefamilier som utbetales automatisk fra barnets fødsel frem til fylte 18 år. Hensikten er å bedre barnefamilienes økonomi og å kompensere foreldrene for deler av utgiftene til forsørgelse av barn. Ytelsen utbetales med samme beløp per barn, og den har derfor relativt størst betydning for familier med lav inntekt. Barnetrygd ble innført som et familiepolitisk virkemiddel i en rekke land på 1900-tallet.

Universell barnetrygd ble innført i Norge i 1946. Sverige og Storbritannia gjennomførte liknende trygder omtrent på samme tid. Det er den første universelle trygden som ble innført i landet og var uavhengig av klasse og inntekt. Alle fikk det samme, og trygden kom automatisk med andre barn. Enslige forsørgere fikk den fra første barn. I 1970 ble trygden revidert, og nå fikk alle den fra første barn.

Kriterier for å motta barnetrygd

For å ha rett til barnetrygd, må barnet være bosatt i Norge. Barn som kommer til Norge har rett til barnetrygd hvis oppholdet skal vare i mer enn tolv måneder. Retten til barnetrygd vil som hovedregel falle bort hvis barnet flytter fra Norge i en periode på mer enn tre måneder. EØS-borgere som jobber i Norge kan likevel ha rett til å motta barnetrygd på vegne av barn de forsørger som er bosatt i hjemlandet.

Barnetrygd utbetales automatisk fra og med første barn. Bor barnet sammen med begge foreldrene, utbetales barnetrygden til moren.

Fra 1. mai 2000 mottas barnetrygd for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dette er en endring fra tidligere da barnetrygden ble stoppet ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år.

Ved oppfyllelse av visse vilkår får man mer enn vanlig barnetrygd:

  • Utvidet barnetrygd, det vil si trygd for ett barn mer enn man faktisk har, gis til en forelder som bor alene med barn.
  • Ekstra småbarnstillegg som gis til enslig mor eller far med barn fra null til tre år.

Barnetrygden administreres av NAV.

Barnetrygdens satser

I 2018 ble det vedtatt at barnetrygdens satser skulle oppjusteres. Satsene hadde da ikke vært justert for verken lønns- eller prisvekst siden 1996. Oppjusteringen var et resultat av budsjettavtalen mellom Regjeringen Solberg og KrF. Endringen gjelder fra mars 2019, og innebærer at ordinær sats per barn per måned blir oppjustert med 84 kroner fra 970 til 1054 kroner.

Barnetrygdens satser (per barn) fra 1. mars 2019 Beløp per måned Kroner per år
Ordinær barnetrygd 1 054 12 648
Den som har barn under 18 år boende hos seg har rett til barnetrygd. Retten gjelder fra måneden etter fødselen/adopsjonen og til og med måneden før barnet fyller 18 år. Retten til barnetrygd faller bort dersom barnet inngår ekteskap eller partnerskap.
Utvidet barnetrygd 1 054 12 648
Enslige forsørgere kan få utvidet barnetrygd. Den utgjør stønad for ett barn mer enn du forsørger.
Ekstra småbarnstillegg 660 7920
Dersom du er enslig mor eller far med barn fra null til tre år og har rett til utvidet barnetrygd og samtidig uredusert overgangsstønad etter folketrygdloven, kan du få ett ekstra småbarnstillegg. Du kan bare få ett ekstra småbarnstillegg, uavhengig av hvor mange barn under tre år du faktisk forsørger.

Kilde: NAV

Historikk

Katti Anker Møller argumenterte for en morslønn i 1919, diskusjonen var en av forløperne til barnetrygden.

Katti Anker Møller
Av .

I Norge kan diskusjonen rundt barnetrygden spores tilbake til forsørgerproblematikken på begynnelsen av 1900-tallet.

Fattigdommen i barnerike familier var ofte påfallende, og i 1913 satte Stortinget ned en komité som skulle utrede om lønnen skulle øke med barnetallet. De castbergske barnelover fra 1915 bedret situasjonen noe, men var ingen kamp om morslønn.

I ly av de nye barnelovene antok den videre debatten to hovedlinjer. Den første var kravet om trygd til enslige, vanskeligstilte mødre. Den andre, som ble kimen til dagens barnetrygd var kravet om morslønn.

Før mellomkrigstiden hadde fokuset på barnet stått i sentrum. I mellomkrigstiden var det fokuset på mor og familiesentrerte tiltak som fikk plass.

Tre forskjellige løsningsmodeller ble presentert. Den første var tanken om morslønn som ble presentert av Katti Anker Møller allerede i 1919. Dette førte blant annet til nedsettelsen av Arbeiderpartiets mødrelønnskomité i 1923.

Strategien var at morslønnen skulle utbetales som et økonomisk tilskudd til mor, og at den skulle være uavhengig av fars posisjon på arbeidsmarkedet. Morslønnen skulle være et helhetlig familietiltak.

Den andre løsningsmodellen var forsørgertillegg hos lønnsmottakere, og den tredje var forslag om tjenester i naturalia til barnefamilier.

I 1934 ble den første barnetrygdkomiteen opprettet av Stortinget, og i 1937 gikk flertallet her inn for at barnetrygden skulle utredes av staten.

Margarete Bonnevie som satt i komiteen var opptatt av at kvinner i større grad måtte ut i arbeid, og var bekymret for at en mødrelønn slik flertallet så det for seg ville holde kvinnene hjemme og ikke oppfordre dem til å søke tradisjonelt lønnsarbeid. Her var hun i tråd med ekteparet Alva Myrdal og Gunnar Myrdal som gjennom hele mellomkrigstiden i Sverige oppfordret kvinner til i større grad å søke seg til tradisjonelt lønnsarbeid, og skilte seg på den måten ut fra fokuset på mødre som preget debatten i Norge.

Arbeidet med barnetrygden stoppet opp under andre verdenskrig, men ble umiddelbart tatt opp igjen ved krigens slutt i de politiske partiers fellesprogram i 1945.

I 1946 ble det truffet enstemmig vedtak om å innføre barnetrygden (lov av 24. oktober 1946). Trygden gikk til mødrene og alle fikk det samme uavhengig av klasse eller inntekt.

Barnetrygd ble opprinnelig ikke gitt for første barn. For hvert av de senere var satsen 180 kroner per år. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er også foretatt andre endringer i loven.

Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsørgelse av barn opphevet samtidig som satsene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble også innført rett til barnetrygd for første barn.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Seip, Anne-Lise og Hilde Ibsen (1989) «Morsøkonomi, familieøkonomi og samfunnsøkonomi : Barnetrygden i historisk perspektiv», Historisk tidsskrift, 68: 412–433
  • Katti Anker Møller: Mødrenes forkjemper i 125 år, Skriftserien nr. 7. Redaktør Inger Elisabeth Haavet, Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen, 1994

Kommentarer (1)

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg