barnetrygd

For å ha rett til barnetrygd, må barnet være bosatt i Norge. Barn som kommer til Norge, har rett til barnetrygd hvis oppholdet skal vare i mer enn tolv måneder. Retten til barnetrygd vil som hovedregel falle bort hvis barnet flytter fra Norge i en periode på mer enn tre måneder. EØS-borgere som jobber i Norge kan likevel ha rett til å motta barnetrygd på vegne av barn de forsørger som er bosatt i hjemlandet.

Barnetrygd utbetales automatisk fra og med første barn. Bor barnet sammen med begge foreldrene, utbetales barnetrygden til moren.

Fra 1. mai 2000 mottas barnetrygd for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dette er en endring fra tidligere, da barnetrygden ble stoppet ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år.

Ved oppfyllelse av visse vilkår får man mer enn vanlig barnetrygd:

• Utvidet barnetrygd, det vil si trygd for ett barn mer enn man faktisk har, gis til en forelder som bor alene med barn.
• Ekstra småbarnstillegg som gis til enslig mor eller far med barn fra null til tre år.

Barnetrygden administreres av NAV.

Frem til 2018 hadde enslige forsørgere rett på å bli lignet i skatteklasse 2. Da skatteklasse 2 ble fjernet med virkning fra 2018, fikk enslige forsørgere i stedet et eget særfradrag i inntekten. Særfradraget for enslige forsørgere utgjorde 52 476 kroner per år i 2022. Dette fradraget ble avviklet fra 1. mars 2023 og erstattet av en vesentlig økning av satsene for utvidet barnetrygd til enslige forsørgere. Fra 1. september 2022 ble det ulovlig for kommunene å avkorte satsene for sosialhjelp til barnefamilier med et beløp tilsvarende barnetrygden.

I perioden mellom 1996 og 2019 ble barnetrygdens satser fastholdt uendret og ikke oppjustert i takt med verken lønns- eller prisveksten. Som et resultat av budsjettavtalen mellom Regjeringen Solberg og KrF ble satsene oppjustert med virkning fra mars 2019, slik at ordinær sats per barn per måned ble oppjustert med 84 kroner fra 970 til 1054 kroner. Med virkning fra 1. september 2020 ble den ordinære satsen for barn under 6 år økt med 300 kroner per måned til 1354 kroner. Satsen ble økt til 1665 kroner fra 1. september 2021 og til 1723 kroner fra 1. mars 2023. Samtidig, fra 1. mars 2023, har den ordinære satsen for barn fra 6 år blitt økt til 1083 kroner per måned, og satsen for utvidet barnetrygd til enslige forsørgere ble økt til 2489 kroner per måned.

Kilde: NAV

I Norge kan diskusjonen rundt barnetrygden spores tilbake til forsørgerproblematikken på begynnelsen av 1900-tallet.

Fattigdommen i barnerike familier var ofte påfallende, og i 1913 satte Stortinget ned en komité som skulle utrede om lønnen skulle øke med barnetallet. De castbergske barnelover fra 1915 bedret situasjonen noe, men var ingen kamp om morslønn.

I ly av de nye barnelovene antok den videre debatten to hovedlinjer. Den første var kravet om trygd til enslige, vanskeligstilte mødre. Den andre, som ble kimen til dagens barnetrygd, var kravet om morslønn.

Før mellomkrigstiden hadde fokuset på barnet stått i sentrum. I mellomkrigstiden var det fokuset på mor og familiesentrerte tiltak som fikk plass.

Tre forskjellige løsningsmodeller ble presentert. Den første var tanken om morslønn, som ble presentert av Katti Anker Møller allerede i 1919. Dette førte blant annet til nedsettelsen av Arbeiderpartiets mødrelønnskomité i 1923.

Strategien var at morslønnen skulle utbetales som et økonomisk tilskudd til mor, og at den skulle være uavhengig av fars posisjon på arbeidsmarkedet. Morslønnen skulle være et helhetlig familietiltak.

Den andre løsningsmodellen var forsørgertillegg hos lønnsmottakere, og den tredje var forslag om tjenester i naturalia til barnefamilier.

I 1934 ble den første barnetrygdkomiteen opprettet av Stortinget, og i 1937 gikk flertallet her inn for at barnetrygden skulle utredes av staten.

Margarete Bonnevie, som satt i komiteen, var opptatt av at kvinner i større grad måtte ut i arbeid. Hun var bekymret for at en mødrelønn, slik flertallet så det for seg, ville holde kvinnene hjemme og ikke oppfordre dem til å søke tradisjonelt lønnsarbeid. Her var hun i tråd med ekteparet Alva Myrdal og Gunnar Myrdal, som gjennom hele mellomkrigstiden i Sverige oppfordret kvinner til i større grad å søke seg til tradisjonelt lønnsarbeid, og på den måten skilte seg ut fra fokuset på mødre som preget debatten i Norge.

Arbeidet med barnetrygden stoppet opp under andre verdenskrig, men ble umiddelbart tatt opp igjen ved krigens slutt i de politiske partienes fellesprogram i 1945.

I 1946 ble det truffet enstemmig vedtak om å innføre barnetrygden (lov av 24. oktober 1946). Trygden gikk til mødrene, og alle fikk det samme uavhengig av klasse eller inntekt.

Barnetrygd ble opprinnelig ikke gitt for første barn. For hvert av de senere var satsen 180 kroner per år. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er også foretatt andre endringer i loven.

Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsørgelse av barn opphevet, samtidig som satsene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble også innført rett til barnetrygd for første barn.

• folketrygden
• forsørgertillegg
• De castbergske barnelover
• kvinnebevegelsens historie

• Informasjon om barnetrygd på NAVs nettsider
• Barnetrygdloven (Lovdata)

• Seip, Anne-Lise og Hilde Ibsen (1989) «Morsøkonomi, familieøkonomi og samfunnsøkonomi : Barnetrygden i historisk perspektiv», Historisk tidsskrift, 68: 412–433
• Katti Anker Møller: Mødrenes forkjemper i 125 år, Skriftserien nr. 7. Redaktør Inger Elisabeth Haavet, Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen, 1994