Barnetrygd, økonomiske overføringer fra det offentlige for å bedre barnefamilienes økonomi. Barnetrygd ble innført som et familiepolitisk virkemiddel i en rekke land på 1900-tallet.

Universell barnetrygd ble innført i Norge i 1946. Det er den første universelle trygden som ble innført i landet og var uavhengig av klasse og inntekt. Alle fikk det samme, og trygden kom automatisk med andre barn. Enslige forsørgere fikk den fra første barn.

I 1970 ble trygden revidert, og nå fikk alle den fra første barn. Sverige og England gjennomførte liknende trygder omtrent på samme tid.

For å få rett til barnetrygd, må barnet bo i Norge. Hvis barnet oppholder seg i utlandet i mer enn tolv måneder, opphører retten til barnetrygd. Bor barnet sammen med begge foreldrene, utbetales barnetrygden til moren.

Fra 1. mai 2000 mottas barnetrygd for hvert barn til og med den måneden barnet fyller 18 år. Dette er en endring fra tidligere da barnetrygden ble stoppet ved utgangen av den måneden barnet fylte 16 år.

Barnetrygdsatsen per år er redusert for å skape rom for to års utvidelse av barnetrygdperioden. Stønadssatsen gjelder per barn. Ved oppfyllelse av visse vilkår får man mer enn vanlig barnetrygd:

  • Utvidet barnetrygd, det vil si trygd for ett barn mer enn man faktisk har, gis til en forelder som bor alene med barn og oppfyller ett av flere vilkår,
  • ekstra småbarnstillegg som gis til enslig mor eller far med barn fra null til tre år og
  • Finnmarkstillegg for dem som er bosatt i Finnmark og visse kommuner i Nord-Troms, samt på Svalbard.

Barnetrygden administreres av NAV.

Siden 1996 har barnetrygdens satser ikke vært justert for verken lønns- eller prisvekst.

Barnetrygdens satser Beløp per måned Kroner per år
Ordinær barnetrygd 970 11 640
Den som har barn under 18 år boende hos seg har rett til barnetrygd. Retten gjelder fra måneden etter fødselen/ adopsjonen og til og med måneden før barnet fyller 18 år. Retten til barnetrygd faller bort dersom barnet inngår ekteskap eller partnerskap.
Utvidet barnetrygd 970 11 640
Enslige forsørgere kan få utvidet barnetrygd. Den utgjør stønad for ett barn mer enn du forsørger.
Finnmarkstillegg 320 3840
Dersom du bor i Finnmark eller i en av kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy eller Storfjord i Nord-Troms, får du tillegg i barnetrygden.
Ekstra småbarnstillegg 660 7920
Dersom du er enslig mor eller far med barn fra null til tre år og har rett til utvidet barnetrygd og samtidig uredusert overgangsstønad etter folketrygdloven, kan du få ett ekstra småbarnstillegg. Du kan bare få ett ekstra småbarnstillegg, uavhengig av hvor mange barn under tre år du faktisk forsørger.

Kilde: NAV, 2012

I Norge kan diskusjonen rundt barnetrygden spores tilbake til forsørgerproblematikken på begynnelsen av 1900-tallet.

Fattigdommen i barnerike familier var ofte påfallende, og i 1913 satte Stortinget ned en komite som skulle utrede om lønnen skulle øke med barnetallet. De castbergske barnelover fra 1915 bedret situasjonen noe, men var ingen kamp om morslønn.

I ly av de nye barnelovene antok den videre debatten to hovedlinjer. Den første var kravet om trygd til enslige, vanskeligstilte mødre. Den andre, som ble kimen til dagens barnetrygd var kravet om morslønn.

Før mellomkrigstiden hadde fokuset på barnet stått i sentrum. I mellomkrigstiden var det fokuset på mor og familiesentrerte tiltak som fikk plass.

Tre forskjellige løsningsmodeller ble presentert. Den første var tanken om morslønn som ble presentert av Katti Anker Møller allerede i 1919. Dette førte blant annet til nedsettelsen av Arbeiderpartiets mødrelønnskomite i 1923.

Strategien var at morslønnen skulle utbetales som et økonomisk tilskudd til mor, og at den skulle være uavhengig av fars posisjon på arbeidsmarkedet. Morslønnen skulle være et helhetlig familietiltak.

Den andre løsningsmodellen var forsørgertillegg hos lønnsmottakere, og den tredje var forslag om tjenester i naturalia til barnefamilier.

I 1934 ble den første barnetrygdkomiteen opprettet av Stortinget, og i 1937 gikk flertallet her inn for at barnetrygden skulle utredes av staten.

Margarete Bonnevie som satt i komiteen var opptatt av at kvinner i større grad måtte ut i arbeid, og var bekymret for at en mødrelønn slik flertallet så det for seg ville holde kvinnene hjemme og ikke oppfordre dem til å søke tradisjonelt lønnsarbeid.

Her var hun i tråd med Alva Myrdal og Gunnar Myrdal som gjennom hele mellomkrigstiden i Sverige oppfordret kvinner til i større grad å søke seg til tradisjonelt lønnsarbeid, og skilte seg på den måten ut fra fokuset på mødre som preget debatten i Norge.

Arbeidet med barnetrygden stoppet opp under andre verdenskrig, men ble tatt umiddelbart opp igjen ved krigens slutt i de politiske partiers fellesprogram i 1945.

I 1946 ble det truffet enstemmig vedtak om å innføre barnetrygden (lov av 24. oktober 1946). Trygden gikk til mødrene og alle fikk det samme uavhengig av klasse eller inntekt.

Barnetrygd ble opprinnelig ikke gitt for første barn. For hvert av de senere var satsen 180 kr per år. Satsene er senere blitt hevet en rekke ganger, og det er også foretatt andre endringer i loven.

Ved en skattereform i 1970 ble klassefradrag for forsørging av barn opphevet samtidig som satsene i barnetrygden ble vesentlig økt. Det ble også innført rett til barnetrygd for første barn.

  • Seip, Anne-Lise og Hilde Ibsen (1989)  "Morsøkonomi, familieøkonomi og samfunnsøkonomi, barnetrygden i historisk perspektiv", Historisk tidsskrift, 68
  • Katti Anker Møller: Mødrenes forkjemper i 125 år, skriftserien 7. Red. Inger Elisabeth Haavet, Senter for humanistisk kvinneforskning, Bergen, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

16. november 2011 skrev Åse Camilla Skaarer

Barnetrygden ble delvis innført under krigen av naziregimet.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.