den demografiske hovedformelen

Den demografiske hovedformelen er en formel som uttrykker endringen i folkemengde mellom to tidspunkter, for eksempel endringen i folkemengden i Norge i løpet av et tiår.

Formelen angir forskjellen mellom antall fødte og antall døde pluss forskjellen mellom antall innflyttere og utflyttere.

Dette kan vi uttrykke slik: T = (Pn – Po) = (F – D) + (I – U)

• T er den totale tilveksten
• Pn er folketallet i slutten av perioden
• Po er folketallet i begynnelsen av perioden
• F er antall fødte
• D er antall døde
• I er antall innflyttere
• U er antall utflyttere

Den naturlige tilveksten, eller fødselsoverskuddet, er differensen mellom fødte og døde (F – D). For jorden som helhet er den totale og naturlige tilveksten den samme.

For land eller mindre områder kan nettoflyttingen (I – U) bety mye for den totale tilveksten. Som generell regel er det slik at jo mindre enheter vi betrakter, desto større betydning har flyttestrømmene for tilveksten.

Vi kan belyse dette med tall for Norge i 2014: tilvekst (T) = P31des – P1jan = 5 166 000 – 5 109 000 = 57 000 (folketallet økte med 57 000). Vi får det samme når vi bruker de enkelte demografiske størrelsene: tilvekst (T) = (F – D) + (I – U) = (59 000 – 40 000) + (70 000 – 32 000) = 19 000 + 38 000 = 57 000.

Fødselsoverskuddet («den naturlige tilveksten») var altså 19 000, og sammen med nettoflyttingen på 38 000 ble det en total tilvekst på 57 000. Nettoinnvandringen dette året utgjorde med andre ord en betydelig del, omtrent to tredeler av tilveksten i befolkning dette året.

Det er verdt å merke seg at mens den naturlige tilveksten varierer forholdsvis lite, er det betydelig variasjon i nettoinnvandringen/nettoflyttingen fra ett år til et annet.

For å kunne sammenligne Norge med andre land, eller situasjonen i for eksempel 2014 med tidligere eller senere år, setter vi isteden tallene i forhold til folkemengden. Da brukes ofte middelfolkemengden, det vil si folketallet midt året, i praksis (P1jan + P31des)/2).

De absolutte tallene erstattes altså med relative tall. 59 000 fødte utgjør for eksempel 11,5 promille av middelfolketallet (5 137 500). Disse tallene kan vi betegne som summariske rater (summarisk fødselsrate = fødselshyppighet og summarisk dødsrate = dødshyppighet).

Oppstillingen for Norge (2014) gir da disse ratene (i promille): tilvekst (T) = (11,5 – 7,9) + (13,6 –6,2) = 3,6 + 7,4 = 11

Den totale tilveksten på 11 promille, som tilsvarer drøyt 1,1 prosent, består altså av et fødselsoverskudd på 3,6 promille og et innvandringsoverskudd som utgjorde 7,4 promille.