Familiepolitikk, offentlige tiltak for å lette familienes velferd, funksjonsmåte, sammensetning, størrelse og tilpasning til samfunnet for øvrig. Begrepet ble først brukt i 1930-årene da regjeringer i mange vestlige land, som en reaksjon på nedgangen i fødselstall, innførte stimuleringstiltak for å få unge mennesker til å gifte seg og stifte familie. Tiltak av familiepolitisk art går imidlertid enda lenger tilbake. Den offentlige helsetjeneste, med røtter tilbake til slutten av 1700-tallet i Norge, hadde åpenbare velferdsskapende funksjoner for familier. Det samme hadde fødselsomsorgen og jordmorvesenet. Deler av den forebyggende helsetjenesten fra slutten av 1800-tallet, som bygde på den nye bakteriologiske og ernæringsfysiologiske kunnskap, kan også sees på som familierettet. Det samme kan man si om offentlige sosialforsikringsordninger; den første ble innført i Tyskland 1883. Men det er likevel først etter 1945 at de mange familierelevante tiltak kom, som barnetrygd for mor og barn. Fra 1950-årene ble betegnelsen 'familiepolitikk' tatt i bruk. I Norge ble det opprettet et eget Departement for familie- og forbrukersaker i 1956. Siden har familiepolitikken hatt departemental forankring, men med flere omorganiseringer: Forbruker- og administrasjonsdepartementet (1972), Familie- og forbrukerdepartementet (1990) og Barne- og familiedepartementet fra 1991.

I tiden etter 1945 har familien blitt utsatt for store endringer, særlig siden 1960- og 1970-årene. Endringen har foregått både innad i familien og i forhold til samfunnet. En del av denne endringen har myndighetene bidratt til, bl.a. gjennom en aktiv likestillingspolitikk. Andre endringer er primært en funksjon av den generelle samfunnsutvikling. Myndighetene har f.eks. ikke hatt noen aktiv holdning til økningen i familieoppløsning. Og samboerskapet har vokst frem som viktig institusjon uten at myndighetene har hatt noe bestemt syn på det. Derimot har myndighetene følt et økende ansvar for å gjøre noe med de tilpasningsproblemene som er skapt som følge av de store endringene i familiens situasjon (familievold og omsorgssvikt). Også den generelle barne- og ungdomspolitikken sees i noen grad i sammenheng med måten familien fungerer på. Politikken på dette området har både et forebyggende og reparerende siktemål.

Vollset, Gerd (2011). Familiepolitikkens historie – 1970 til 2000. NOVA. Les rapporten

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.