kohort

I samfunnsvitenskapen brukes kohort om en gruppe eller kategori av personer med et felles kjennetegn, oftest at de har opplevd betydningsfulle hendelser i sitt livsløp på samme tid. En fødselskohort består av personer som er født i samme år eller samme tiår, eller som tilhører samme generasjon. «2019-kohorten av jenter» betyr for eksempel den gruppen jenter som er født i 2019 (26 453 personer i Norge).

Kohortstudier tar gjerne utgangspunkt i fødselskohorter og analyserer kohorters utvikling ved å sammenlikne hver kohort på ulike tidspunkter. I motsetning til panelstudier, som baseres på data om de samme individene på ulike tidspunkter, er kohortstudiene gjerne basert på ulike utvalg av personer fra samme kohort på ulike tidspunkter. For eksempel kan et utvalg av 40-åringer i en undersøkelse i 2000 sammenliknes med et (annet) utvalg av 50-åringer i 2010 og et (tredje) utvalg av 60-åringer i 2020. Alle utvalgene er da trukket fra 1960-kohorten og kan sammenliknes for å vise utviklingen i denne kohorten.

I epidemiologien brukes ordet om en gruppe med et felles kjennetegn, for eksempel alder. Her gjennomføres kohortstudier, der kohorter følges over tid for å finne ut hvem som utvikler sykdom.

I praktisk smittevern har ordet også fått en noe annen betydning, der det blir brukt om isolerte grupper pasienter med samme smittsomme sykdom.

I forbindelse med koronavirus-pandemien ble begrepet kohort tatt i bruk om små, faste grupper med 5–20 personer som særlig barnehagebarn og skoleelever ble delt inn i. Ordet ble videre brukt på arbeidsplasser og i sosiale og familiære sammenhenger om faste små grupper mennesker som omgås tettere, men holder avstand fra andre for slik å begrense eventuell smitte.

Man snakker om kohorteffekter (generasjonseffekter), som en motsetning til livsfaseeffekter, hvis de som er i samme kohort deler et kjennetegn som avviker fra andre kohorter, og denne er stabil over tid.

I en studie på ett tidspunkt kan det for eksempel vise seg at unge er mer materialistiske enn eldre. Dette kan være en kohorteffekt, i den forstand at denne kohorten eller generasjonen fortsetter å være mer materialistiske enn tidligere generasjoner, også når de selv blir eldre. Forskjellen kan imidlertid også være en livsfaseeffekt, som innebærer at de som nå er unge, blir mindre materialistiske når de selv blir eldre. Hvorvidt forskjellen er en kohorteffekt eller en livsfaseeffekt, kan avklares ved hjelp av en kohortstudie basert på data om samme kohort på ulike tidspunkter.

Kohort var opprinnelig den troppen med soldater som hvert italiensk forbundsfellefolk ytet romerstaten.

Den romerske feltherren Gaius Marius innførte kohortinndelingen i den romerske legion. Han samlet tre manipeler til en kohort, rundt 600 mann, det vil si om lag en tidel av legionen.

• forskningsmetode
• årsaksforskning
• kohortstudie