Flertydighet innebærer at et ord eller en setning (eller en annen fonologisk eller ortografisk form) har flere betydninger i et språksystem.

En leksikalsk (eller semantisk) flertydighet har vi når et leksem (ord) er tilskrevet flere betydninger i språket. Dette inkluderer homonymi, at forskjellige leksem har samme lyd eller form, som f.eks. bank (en finansinstitusjon eller et fiskerikt område), og polysemi, at et leksem har forskjellige betydninger, som f.eks. krone (toppen av et tre eller hodepryd for monarker). Det er problematisk å trekke det nøyaktige skillet mellom homonymi og polysemi.

En strukturell (eller syntaktisk) flertydighet har vi når språkets grammatikk muliggjør at en bestemt frase eller setning kan oppfattes på forskjellige måter med forskjellig betydningsinnhold. For eksempel kan setningen «pensjonist jaget inntrenger med gevær» oppfattes dithen at det er pensjonisten som har geværet, men den kan også forstås dithen at det er inntrengeren som har geværet.

En rekkevidde-flertydighet (eng. scope ambiguity) er en type strukturell flertydighet som er spesielt relevant for logikk. Setningen «det snør eller regner og blåser» kan oppfattes slik at det snør eller regner og i tillegg blåser det, eller den kan oppfattes slik at enten snør det, eller det regner og blåser. I det første tilfellet har «og» større rekkevidde enn «eller», i det andre tilfellet har «eller» større rekkevidde enn «og».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.