flertydighet

Flertydighet innebærer at et ord eller en setning (eller en annen fonologisk eller ortografisk form) har flere betydninger.

En leksikalsk (eller semantisk) flertydighet er når et leksem (ord) har flere betydninger i språket. Dette inkluderer

• homonymi: at forskjellige leksem har samme lyd eller form, som for eksempel «bank» (en finansinstitusjon eller juling)
• polysemi: at et leksem har forskjellige betydninger, som for eksempel «krone» (toppen av et tre eller hodepryd for monarker)

Det er ofte vanskelig å trekke det nøyaktige skillet mellom homonymi og polysemi.

En strukturell (eller syntaktisk) flertydighet er når språkets grammatikk muliggjør at en bestemt frase eller setning kan oppfattes på forskjellige måter med forskjellig betydningsinnhold. For eksempel kan setningen «pensjonist jaget inntrenger med gevær» oppfattes dithen at det er pensjonisten som har geværet, men den kan også forstås dithen at det er inntrengeren som har geværet.

En rekkevidde-flertydighet (scope ambiguity på engelsk) er en type strukturell flertydighet som er spesielt relevant for logikk. Setningen «det snør eller regner og blåser» kan oppfattes slik at det snør eller regner, og i tillegg blåser det, eller den kan oppfattes slik at enten snør det, eller det regner og blåser. I det første tilfellet har «og» større rekkevidde enn «eller», i det andre tilfellet har «eller» større rekkevidde enn «og».

Det å tolke et flertydig språklig uttrykk kalles entydiggjøring.