orientalisme

Orienten ble ifølge Said fremstilt som en negativ versjon av Vesten (eller Oksidenten), og dette passet som hånd i hanske med vestens politiske og økonomiske dominans over regionen. Inspirert av den franske filosofen Michel Foucault, mente Said at makt og kunnskap er tett forbundet, og at en representasjon av et annet samfunn ikke kan løsrives fra maktrelasjoner. Han var også inspirert av den italienske filosofen Antonio Gramscis begrep om hegemoni, i sin forklaring på hvordan orientalismen kom til å gjennomsyre vestlige samfunn.

De sentrale trekkene i denne konstruksjonen var ifølge Said at Orientens samfunn var statiske, despotiske og preget av manglende rasjonalitet. Orientalismen så islam som en hovedårsak til mangelen på utvikling, fordi den ble ansett som å fremme irrasjonell underkastelse, memorering og skjebnetro. Det var også en sterk tendens til historisisme: At et samfunn eller et sosialt fenomen forklares gjennom deres opprinnelse.

Saids bok fikk stor innflytelse innen sosialantropologi, hovedsakelig blant amerikanske antropologer. Problematiseringen av sammenhengen mellom representasjon, makt og kolonialisme ble tatt opp av antropologer, særlig i sammenheng med Midtøsten og India.

Orientalisme er et sentralt begrep i subaltern studies og postcolonial studies, som preget av en lignende problematisering av makt og representasjon. Den såkalte representasjonskrisen på midten av 1980-tallet dreide seg også om makt, etikk og representasjon. Saids bok påvirket antropologer, men samtidig kan antropologers parallelle tilnærminger skyldes felles inspirasjon fra Foucault, Gramsci og poststrukturelle teoretikere.

• Edward Said
• Orienten