Hans Poulsen Egede
Foreldre: Sorenskriver Poul Hansen Egede (1648–1706) og Kirsten Jensdatter Hind (1656–1724).
Gift 1) 1707 med Gertrud Nielsdatter Rasch (ca. 1673–21.12.1735), datter av lensmann Niels Rasch og Nille Nielsdatter; 2) 20.9.1739 med Mattea Trane f. Dau (januar 1690–22.10.1761).
Far til Poul Hansen Egede (1709–89) og Niels Rasch Egede (1710–82).
Hans Egede. Maleri i Vågan kirke, kopi etter et maleri Johan Hørner, 1740
Hans Poulsen Egede var en norsk teolog av dansk familie som startet misjon og arbeidet som prest på Grønland. Han omtales ofte som «Grønlands apostel» og var den første misjonæren som arbeidet blant inuit-befolkningen på Grønland. Egede var på Grønland i 15 år og grunnla kolonien Godthåb, som i dag har det grønlandske navnet Nuuk.
Misjonsvirksomheten som Egede grunnla, ble også starten på den dansk-norske koloniseringen av Grønland.
Egede ble utdannet teolog i 1705. I 1707 giftet han seg 21 år gammel med Gertrud Nielsdatter Rasch på 34 år fra Kvæfjord. Samme år ble han residerende kapellan i Vågan i Lofoten. Utnevnelsen skjedde etter at han giftet seg og betydde at han ikke kunne gifte seg med presteenken Dorothea de Fine. Det var tradisjon for at presteenker giftet seg med den nye presten for å være sikret underhold.
Egede kom raskt i konflikt med presten i Lødingen, Jacob Parelius. Under Egedes innsettelsesgudstjeneste ble Parelius stoppet fra å gå til alteret av Egede. Konflikten handlet antakelig om hvem som skulle ha «fjærfisk-tienden», som var inntektene fra lokalbefolkningen. Saken kom, etter klage fra Parelius, opp for prosteretten, og retten fant at begge prester hadde vist uforstand. Spørsmålet om underhold av presteenken Dorothea de Fine ble også en del av konflikten mellom de to. Konflikten fortsatte imidlertid, og hver av dem fikk sine lokale støttespillere.
I 1710 skrev Egede til biskopen i Trondheim og biskopen i Bergen og foreslo at det skulle startes misjon på Grønland. Han skrev etter hvert også til kongen og foreslo at det skulle startes misjon, men forgjeves. I 1717 søkte han avskjed fra embetet i Vågan og reiste til Bergen for å samle inn penger fra kjøpmennene i byen for å starte misjon og et handelskompani på Grønland.
I 1719 dro Egede til København for å forsøke å få støtte til misjon på Grønland. Han fikk Thomas von Westen til å fremlegge saken for Misjonskollegiet. Han ba ikke om direkte støtte til misjonen, men om privilegier for et handelskompani. Kanselliet ba om at stiftsmannen og magistraten i Bergen innkalte til et møte der mulighetene for handel og fangst på Grønland ble diskutert. Interessen viste seg imidlertid å være dårlig.
I 1721 ble det dannet et interesseselskap bestående av handelsinteresser fra Bergen. Flere av dem som investerte, så på investeringen mer som et religiøst offer enn en investering.
I juni 1712 fikk selskapet tollfrihet, og Egede fikk også et kallsbrev som ga ham en lønn på 200 riksdaler i året så lenge han var på Grønland og 200 riksdaler for å dekke utstyr. Det var imidlertid et lite beløp i forhold til de 12 000–16 000 riksdalerne man regnet med at ekspedisjonen ville koste.
Den første misjonæren ble sendt til den dansk-norske kolonien Tranquebar i 1706. Misjonæren Bartholomäus Ziegenbalg (1682–1719) var en tysk pietistisk prest utdannet i Halle og rekruttert av kong Frederik 4 av Danmark-Norge. Thomas von Westen startet senere misjon blant samene i Nord-Norge. Egede må ha blitt kjent med misjonstanken allerede under sin studietid i København.
De første geistlige tjenestene i de dansk-norske koloniene lå administrativt under det Danske Kanselli i København. I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet og skilt ut fra kanselliet. Året etter fikk kollegiet ansvar for misjon blant samene i Nord-Norge. Det varte imidlertid helt til 1737 før kollegiet fikk tilsyn med misjonen på Grønland.
Det var pietistisk kristen tro som lå bak opprettelsen av misjonsvirksomheten. Denne sto i et spenningsforhold til den ortodokse lutherske tenkningen som hadde dominert innen den dansk-norske kirken. Egede tilhørte den ortodokse retningen.
Et av målene for Egede var å finne og etablere kontakt med etterkommere fra de norrøne bosetningene på Grønland. Det hadde ikke vært noen kontakt med disse samfunnene siden før reformasjonen. I Danmark-Norge var man derfor redd for at etterkommerne stadig var katolske. Egede fant ingen etterkommere etter de norrøne samfunnene, men det ble aldri utelukket at det kunne finnes bosetninger med etterkommere i isolerte bygder på Øst-Grønland og andre steder man ikke hadde etablert kontakt med.
Den første ekspedisjonen dro fra Bergen i mai 1721, men kom på grunn av isforholdene ikke i land på Grønland før i juli. Egede reiste til Grønland sammen med sin ektefelle Gjertrud Rasch, tre skip og 40 personer. Ekspedisjonen etablerte seg på øya Kanaq, som de ga navnet «Haabets ø».
Egede etablerte raskt kontakt med lokalbefolkningen, men hadde store problemer med å forkynne til dem på grunn av språket. Handelen og fangsten, som var det økonomiske grunnlaget for kolonien, gikk det dårlig med. Kontakten med Bergen fortsatte imidlertid, og nye ekspedisjoner kom i årene som fulgte. For å klare overvintringene ble skip sendt hjem til Bergen slik at færrest mulig skulle overvintre. Økonomisk gikk kolonien dårlig, og den var avhengig av vedvarende støtte. I 1723 fikk Det bergenske Handelskompani privilegier. De fikk hele Grønland til disposisjon i 25 år, tollfrihet, monopol på grønlandshandel, særrettigheter og tillatelse til å opprette et lotteri.
I praksis ble Bergenskompaniet oppløst i 1727. Hele selskapets kapital var tapt. Kongen sendte imidlertid ut skip og sørget for at kontakten med kolonien ble opprettholdt. Det ble også sendt ut 30 soldater og kolonister. De siste var tolv straffanger og tolv løsaktige kvinner. Dødeligheten på kolonistene var høy. Egede fant at kombinasjonen å være misjonær og drive med handel var uforenlig.
I 1728 ble kolonien flyttet til Godthaab, eller det som nå har navnet Nuuk. Fram til 1729 fortsatte Egede å ha ansvar for den økonomiske virksomheten. I 1730 ble Christian 6 konge, og det ble spørsmål om nedleggelse av kolonien. Det ble til at kolonien fortsatte, men i 1734 fikk en kjøpmann i København monopol på handel på Grønland. Egede fortsatte imidlertid å få støtte fra handelskompaniet.
Gjertrud Rasch døde på Grønland den 21. desember 1735. Egede ble på Grønland til 1736. Da han forlot Grønland var, det både på grunn av svekket helse og antakelig også på grunn av at hans posisjon var blitt utfordret av herrnhutiske misjonærer.
De første misjonærene fra Brødremenigheten, herrnhutiske misjonærer, kom til Grønland i 1733. Det kom raskt til konflikt mellom dem og Egede. Dels opplevde han at hans posisjon på Grønland var utfordret, og dels var det ulike syn på teologi.
Egede ble kjent for sin kartlegging av Grønlands natur, kultur og naturressurser. Senere arbeider om naturforhold og kultur på Grønland bygget i lang tid på Egedes kartlegging.
I årene 1736–1746 ledet Egede det nyopprettede grønlandske seminarium i København. I 1741 ble Egede utnevnt til biskop eller superintendent på Grønland. Utnevnelsen skjedde som en anerkjennelse av innsatsen som misjonær på Grønland og som leder av Det grønlandske Seminar.
Misjonsvirksomheten som Egede grunnla, ble også starten på den dansk-norske koloniseringen av Grønland. Den inkluderte å samle befolkningen i små sentra langs kysten slik at både handel og misjonsvirksomhet kunne drives mer effektivt. Etableringen av dansk-norsk tilstedeværelse var også et ledd i å få nasjonal kontroll med handel og fangst i et område med omfattende hollandsk fangst og virksomhet.
Kontakten med kolonistene og europeiske skipsmannskap resulterte til at befolkningen på Grønland ble utsatt for smitte fra kopper. Dødeligheten var høy.
Kommentarer (2)
skrev Siv Rasmussen
svarte Rolv Olsen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.