Hans Poulsen Egede var en norsk teolog av dansk familie som startet misjon og arbeidet som prest på Grønland. Han omtales ofte «Grønlands apostel» og var den første misjonæren som arbeidet blant inuit-befolkningen på Grønland. Egede var på Grønland i 15 år og grunnla kolonien Godthaap, som i dag har det grønlandske navnet Nuuk.

Misjonsvirksomheten Hans Egede grunnla ble også starten på den dansk-norske koloniseringen av Grønland.

Hans Egede ble utdannet som teolog i 1705. I 1707 giftet han seg 21 år gammel med Gertrud Nielsdatter Rasch på 34 år fra Kvæfjord. Samme år ble han residerende kapellan i Vågan i Lofoten. Utnevnelsen skjedde etter at han giftet seg og betydde at han ikke kunne gifte seg med presteenken Dorothea de Fine. Det var tradisjon for at presteenker giftet seg med den nye presten for å være sikret underhold.

Hans Egede kom raskt i konflikt med presten i Lødingen, Jacob Parelius. Under Egedes innsettelsesgudstjeneste ble Parelius stoppet fra å gå til alteret av Egede. Konflikten handlet antakelig om hvem som skulle ha «fjærfisk-tienden» som var inntektene fra lokalbefolkningen. Saken kom, etter klage fra Parelius, opp for prosteretten, og retten fant at begge prester hadde vist uforstand. Spørsmålet om underhold av presteenken Dorothea de Fine ble også en del av konflikten mellom de to. Konflikten fortsatte imidlertid, og hver av dem fikk sine lokale støttespillere.

I 1710 skrev Egede til biskopen i Trondheim og biskopen i Bergen og foreslo at det skulle startes misjon på Grønland. Han skrev etter hvert også til kongen og foreslo at det skulle startes misjon, men forgjeves. I 1717 søkte han avskjed fra embetet i Vågan og reiste til Bergen for å samle inn penger fra kjøpmennene i byen for å starte misjon og et handelskompani på Grønland.

I 1719 dro Egede til København for å forsøke å få støtte til misjon på Grønland. Han fikk Thomas von Westen til å fremlegge saken for Misjonskollegiet. Han ba ikke om direkte støtte til misjonen, men om privilegier for et handelskompani. Kanselliet ba om at stiftsmannen og magistraten i Bergen innkalte til et møte der mulighetene for handel og fangst på Grønland ble diskutert. Interessen viste seg imidlertid å være dårlig

I 1721 ble det dannet et interesseselskap bestående av handelsinteresser fra Bergen. Flere av dem som investerte så på investeringen som mer et religiøst offer enn en investering. I juni 1712 fikk selskapet tollfrihet, og Egede fikk også et kallsbrev som ga ham en lønn på 200 riksdaler i året så lenge han var på Grønland og 200 riksdaler for å dekke utstyr. Det var imidlertid et lite beløp i forhold til de 12 000–16 000 riksdaler man regnet med at ekspedisjonen ville koste.

Den første misjonæren ble sendt til den dansk-norske kolonien Tranquebar i 1706. Misjonæren Bartholomäus Ziegenbalg (1682–1719) var en tysk pietistisk prest utdannet i Halle og rekruttert av kong Frederik 4 av Danmark-Norge. Thomas von Westen startet senere misjon blant samene i Nord-Norge. Hans Egede må ha blitt kjent med misjonstanken allerede under sin studietid i København

De første geistlige tjenestene i de dansk-norske koloniene lå administrativt under det Danske Kanselli i København. I 1714 ble Misjonskollegiet opprettet og skilt ut fra kanselliet. Året etter fikk kollegiet ansvar for misjon blant samene i Nord-Norge. Det varte imidlertid helt til 1737 før kollegiet fikk tilsyn med misjonen på Grønland.

Det var pietistisk kristen tro som lå bak opprettelsen av misjonsvirksomheten. Denne sto i et spenningsforhold til den ortodokse lutherske tenkningen som hadde dominert innen den dansk-norske kirken. Egede tilhørte den ortodokse retningen.

Et av målene for Egede var å finne og å etablere kontakt med etterkommere fra de norrøne bosetningene på Grønland. Det hadde ikke vært noen kontakt med disse samfunnene siden før reformasjonen. I Danmark-Norge var man derfor redd for at etterkommerne stadig var katolske. Egede fant ingen etterkommere etter de norrøne samfunnene, men det ble aldri utelukket at det kunne finnes bosetninger med etterkommere i isolerte bygder på Øst-Grønland og andre steder man ikke hadde etablert kontakt med.

Den første ekspedisjonen dro fra Bergen i mai 1721 med skipet «Haabet», men kom på grunn av isforholdene ikke i land på Grønland før i juli. Egede reiste til Grønland sammen med sin ektefelle Gjertrud Rasch, tre skip og 40 personer. Ekspedisjonen etablerte seg på øya Kanaq, som de ga navnet «Haabets ø».

Egede etablerte raskt kontakt med lokalbefolkningen, men hadde store problemer med å forkynne til dem på grunn av språket. Handelen og fangsten, som var det økonomiske grunnlaget for kolonien, gikk det dårlig med. Hollandske handelsfolk hadde allerede handlet med lokalbefolkningen, og de hadde ikke noen varer å tilby. Ekspedisjonens fangstskip ble skadet og var ikke i stand til å drive fangst etter hval.

Kontakten med Bergen fortsatte imidlertid, og nye ekspedisjoner kom i årene som fulgte. For å klare overvintringene ble skip sendt hjem til Bergen slik at færrest mulig skulle overvintre. Ulempen med dette var at kolonien ikke hadde utstyr eller skip til å drive fangst.

I 1723 fikk Det bergenske Handelskompani privilegier. De fikk hele Grønland til disposisjon i 25 år, tollfrihet, monopol på grønlandshandel, særrettigheter og tillatelse til å opprette et lotteri. Det siste hadde kongens embetsmenn beregnet at kunne gi inntekter på rundt 50 000 riksdaler.

Ekspedisjonene hadde langt større utgifter enn verdien på de varene de hadde med i retur. Økonomisk gikk kolonien og handelen med stort underskudd. Egede ba om avløsning. Han fant at kombinasjonen å være misjonær og drive med handel var uforenlig. Kompaniet fortsatte imidlertid, og en ny ekspedisjon ble sendt ut i 1724. Skipene kom i retur med varer for 3 300 riksdaler og lotteriet ga en inntekt på 13 400 riksdaler. Det hele gikk med et lite overskudd.

På returreisen kom det med to unge grønlendere som ble med videre til København. Kompaniet mente at man enten måtte avslutte forsøket eller få støtte fra staten. Ved en kongelig resolusjon av 15. desember 1924 ble det vedtatt ekstra støtte, og det ble utskrevet ekstraskatt både i Danmark og Norge for å finansiere virksomheten. Sommeren 1725 og 1726 ble det hvert av årene sendt ut to skip. Den ene av skipene som kom i 1726, «Cron-Printz Christian», ankom så sent at de besluttet å overvintre. Da hadde allerede ti av koloniens medlemmer blitt sendt tilbake med et nederlandsk skip. Det hadde vært mangel på både ammunisjon og mat, og kolonistene hadde måttet kjøpe forsyninger fra hollenderne.

Da skipene ikke kom tilbake til Bergen, antok man at de hadde gått tapt. Mange av dem som hadde vært med i kompaniet, trakk seg, og det var stor misnøye med ekstraskatten som var skrevet ut. I praksis ble Bergenskompaniet oppløst i 1727. Hele selskapets kapital var tapt. Kongen sendte imidlertid ut skip og sørget for at kontakten med kolonien ble opprettholdt. Det ble også sendt ut 30 soldater og kolonister. De siste var 12 straffanger og 12 løsaktige kvinner. Dødeligheten på kolonistene var høy.

I 1728 ble kolonien flyttet til Godthaab, eller det som nå har navnet Nuuk. Fram til 1729 fortsatte Egede å ha ansvar for den økonomiske virksomheten. I 1730 ble Christian 6 konge, og det ble spørsmål om nedleggelse av kolonien. Det ble til at kolonien fortsatte, men i 1734 fikk en kjøpmann i København monopol på handel på Grønland. Egede fortsatte imidlertid å få støtte fra handelskompaniet.

Gjertrud Rasch døde på Grønland den 21. desember 1735. Hans Egede ble på Grønland til 1736. Da han forlot Grønland var, det både på grunn av svekket helse og antakelig også på grunn av at hans posisjon var blitt utfordret av herrnhutiske misjonærer.

De første misjonærer fra Brødremenigheten, herrnhutiske misjonærer, kom til Grønland i 1733. Det kom raskt til konflikt mellom dem og Egede. Dels opplevde han at hans posisjon på Grønland var utfordret og dels var det ulike syn på teologi.

Egede ble kjent for sin kartlegging av Grønlands natur, kultur og naturressurser. Senere arbeider om naturforhold og kultur på Grønland bygget i lang tid på Egedes kartlegging.

I årene 1736–1746 ledet Egede det nyopprettede grønlandske seminarium i København. I 1741 ble Egede utnevnt til biskop eller superintendent på Grønland. Utnevnelsen skjedde som en anerkjennelse av den innsats som misjonær på Grønland og som leder av Det grønlandske Seminar.

Misjonsvirksomheten Hans Egede grunnla ble også starten på den dansk-norske koloniseringen av Grønland. Den inkluderte å samle befolkningen i små sentra langs kysten slik at både handel og misjonsvirksomhet kunne drives mer effektivt. Etableringen av dansk-norsk tilstedeværelse var også et ledd i å få nasjonal kontroll med handel og fangst i et område med omfattende hollandsk fangst og virksomhet.

Kontakten med kolonistene og europeiske skipsmannskap resulterte til at befolkningen på Grønland ble utsatt for smitte fra kopper. Dødeligheten var høy.

  • Andrup, G. (1921). Grønland i tohundreaaret for Hans Egedes landing. København: Hans Reitzel.
  • Barfoed, Niels Aage (1950). Hans Egede: Grønlands apostel. Stavanger: Misjonsselskapet.
  • Bobé, Louis (1952). Hans Egede: colonizer and missionary of Greenland. København: Rosenkilde & Bagger.
  • Bobé, Louis (1944). Hans Egede Grønlands misjonær og kolonisator. København: Hans Reitzels forlag
  • Brun, Håkon (2008). Egedejubileet. Kabelvåg: Egedejubileet.
  • Egede, Hans (1770 avskrift av 1732). Continuation av dend Journal Relation angaaende dend nye anfagne Grønlandske Mission fra den 21 Junij 1722 indtil Ultimo Julij 1732. København: Hans Egede Missionarium.
  • Egede, Hans (1741). Relationer fra Grønland 1721–36, og Det gamle Grønlands ny Perlustration. København: Det Kongelige Bibliotek (digitalt tilgjengelig og som skrift).
  • Egede, Hans (1734). Andragende til Kongen om herrnehuterne på Grønland (Brev). København: Det Kongelige Bibliotek.
  • Egede, Hans (1688 – 1758). Diverse skrifter av Hans Egede. København: Det Kongelige Bibliotek.
  • Egede, Hans (1738). Omstændelig og udførlig Relation angaaende den Grønlandske Missions Begyndelse og Fortsættelse, København: Det Kongelige Bibliotek (digitalt tilgjengelig og som skrift).
  • Egede, Hans (1737). Kort Beretningom den Grønlandske Missions Beskaffenhed. København: Det Kongelige Bibliotek
  • Egede, Hans (1729). Det gamle Grønlands nye Perlustration, eller: En kort Beskrivelse om de gamle Nordiske Coloniers Begyndelse og Undergang i Grønland, Grønlands situation, Luft og Temprament. København: Hieronymous Christian Pauli.
  • Egede, Hans (1715). En skrift- og fornuftgrundet Resolution og Erklæring om de Objectioner og Forhindringer angaaende det Forsæt til de hedenske Grønlænderes Omvendelse
  • Egede, Poul og Egede, Niels (1939). Continuation af Hans Egedes Relationer fra Grønland: Samt Niels Egedes Beskrivelser over Grønland. København: H. Osterman.
  • Furuset, Ole Jakob (2004). Den unge Hans Egede. Charlottenlund: Det Grønlandske Selskab.
  • Furuset, Ole Jakob (2004). Hans Egede og Gjertrud Rasch: tiden i Nord-Norge. Harstad: Trondenes distrikstmuseum.
  • Harldsø, Brynjar (1999). Misjonspioner fra nord: Hans Egede og hans misjonssyn. Oslo: Den norske kirkes presteforening.
  • Hindsberger, Mogens (1997). Den grønlandske kristendomsopfattelse fra Hans Egede til vore dage. København: Museum Tusculanum.
  • Klem, Lone (1966). Grønland civiliseres: Kulturmotsætninger under Hans Egedes Grønlandsmission. Særtrykk. Kronborg-Helsingør: Maritime Studier
  • Lunde, John (1936). Hans Egede: Grønlands apostel. Bergen: Lunde forlag.
  • Myklebust, Olav Guttorm (1958). Hans Egede: Studier til 200-årsdagen for hans død 5. november 1958. Oslo: Land og Kirke.
  • Paulli, Jacob (1869). Hans Egede: Grønlands Apostel. København: O. H. Delbanco.
  • Ruud, Edvard (1994). Gjertrud Rasch 1673 – 1735. Årbok for Kvænangen.
  • Sollied, P. R. (1932). Haabets koloni: anlegg og beseiling 1721 – 1736. Oslo: Etnografisk Museum.
  • Weihe, Hans-Jørgen Wallin (1999). Social Work and missionary work as part of the power game. Hans Egede missionary in Greenland 1721 – 1736 and the Norwegian Saami Mission in Finnmark. The period of the etsablishment of missions and social services 1888-1900. Avhandling. Lund: Universitet i Lund.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

21. juni 2013 skrev Siv Rasmussen

Hei!

Hvorfor bruker man ordet eskimo i denne artikkelen? Dette er jo forlengst blitt erstattet av inuitt.

21. juni 2013 svarte Rolv Olsen

Takk for kommentar. Artikkelen er blitt oppdatert tilsvarende.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.