storskarv

Storskarver er forholdsvis store fugler som normalt veier mellom 1,4-3,6 kilogram. Hunner veier normalt 400 gram mindre enn hannene. Voksne storskarver er svarte med blå metallaktig glans, mens ungfugler er lysebrune, enkelte med lys buk. Skarver har lang hals og nebbet er kraftig med en krok på tuppen av overnebbet. Bena er svarte eller mørkebrune, med svømmehud mellom de fire tærne.

Forvekslingsarten toppskarv hos oss er en del mindre, har spinklere nebb, mangler hvit lårflekk som voksen, og har grønn metallgrans i fjærdrakten.

Storskarven som art er utbredt i store deler av Europa og Asia, deler av Afrika og Australia, men mangler som hekkefugl i Sør-Amerika. Vår underart atlantisk storskarv hekker i østlige deler av Canada, samt på Grønland, Island, de Britiske øyene, i Norge fra Møre og til Varanger, og i Russland langs Kolahalvøya og i Kvitsjøen.

I Polen, de baltiske statene, Finland, Sverige og Danmark, samt sørlige deler av Norge nord til Vestland fylke hekker det mellomskarver. I dette området forekommer det ikke hekking av atlantisk storskarv.

Begge underartene hekker på De britiske øyene. Her hekker det som regel atlantisk storskarv i kolonier i saltvann, mens mellomskarv hekker i innlandet.

I nordvestlige deler av Afrika forekommer underarten P. c. maroccanus, som har lysere hals enn de europeiske underartene. Det er tilsammen kjent seks underarter av storskarv, hvorav den afrikanske P. c. lucidus, hvitbrystskarv, av mange blir regnet som en egen art.

• mellomskarv
• atlantisk storskarv
• toppskarv
• skarver
• underart
• art

• Globalt utbredelseskart fra Birdlife International

• Andersen, O. (red.) 2018. Storskarven i Innlandet. Rapport fra seminar 10.-11 oktober 2018. NINA Rapport 1562. Norsk institutt for naturforskning
• Frédéric Fonteneau, Jean-Marc Paillisson, Loic Marion. 2009. Relationships between bird morphology and prey selection in two sympatric Great Cormorant Phalacrocorax carbo subspecies during winter. Ibis, Wiley, 2009, 151 (2), pp.286-298
• Lorentsen, S.-H. 2014: Trends and status of the breeding population of Great Cormorants in Norway with regard to the Atlantic sub-species Phalacrocorax carbo carbo. – In: Bregnballe, T., Lynch, J., Parz-Gollner, R., Marion, L., Volponi, S., Paquet, J.-Y., Carss, D.N. & van Eerden, M.R. (eds.): Breeding numbers of Great Cormorants Phalacrocorax carbo in the Western Palearctic, 2012-2013. – IUCN-Wetlands International Cormorant Research Group Report. Scientific report from DCE – Danish Centre for Environment and Energy, Aarhus University. No. 99: 155-160. http://dce2.au.dk/pub/SR99.pdf