Det er mange paralleller i utviklingen i det svenske og norske kunsthåndverket i eldre tid. Men mens det norske kunsthåndverket var under innflytelse av det britiske og nederlandske, var det svenske i langt sterkere grad influert av tysk og fransk kunsthåndverk. Dermed finner vi en helt annen prakt i Sverige enn det mer borgerlige og funksjonelle i Norge.

Gullalderen i svensk kunsthåndverk regnes for å være siste halvdel av 1700-tallet. Utgangspunktet for det svenske var de franske motestilene – rokokkoen og nyklassisismen, som i den svenske versjonen fikk et preg av behersket eleganse. Av rokokkomøblene ble den rundmagede, finérkledde kommoden en av de mest populære typene.

Nyklassisismen fikk sin nasjonale svenske versjon – den gustavianske stilen – med enkle, klassisistiske møbelformer, gjerne malt i lyse farger.

Den svenske keramikktilvirkningen ble viktig i siste halvdel av 1700-tallet med fabrikker som Marieberg og Rörstrand. En helt spesiell svensk særegenhet var kakkelovnene. Framstillingen av porfyr i Älvdalen ble også internasjonalt kjent.

1800-tallet var dominert av de internasjonale stilretningene som man kunne møte på de mange verdensutstillingene fra 1851 og utover. Det var først i årene rundt 1900 at det igjen kom frem nasjonale strøminger i det svenske kunsthåndverket. Pionerene i den svenske jugendstilen var Alf Wallander og Gunnar Wennerberg. I arbeiderne sine, som var i de fleste materialer, kunne man se en utstrakt bruk av svenske naturmotiver.

Stockholmsutstillingen i 1897 ble en stor manifestasjon av det svenske kunsthåndverket.

Den svenske glasskunsten ble verdensberømt på begynnelsen av 1900-tallet. Formgiverne Simon Gate og Edward Hald virket hos Orrefors, der de tegnet rimelig bruksglass og eksklusiv glasskunst. Spesielt viktig var glassverkets deltakelse på verdensutstillingen i Paris i 1925. 

I løpet av 1930-årene utviklet Vicke Lindstrand og Edvin Öhrström arielglasset, som er et tykt formet kunstglass med luftblærer. Etter andre verdenskrig fikk svensk glasskunst et bredt nedslag. Erik Höglunds munnblåste luseglass under 1950-tallet var viktig for den frie glasskunstens utvikling. Ingeborg Lundins friblåste vas «Äpplet» ble et symbol for det svenske glasset i 1952. Hun videreutviklet og forfinet ariel-teknikken de kommende tiårene.

Gunnar Cyrén arbeidet som industridesigner og glasskunstner. Hans popglass med striper i sterke farger vakte oppmerksomhet først utstilt omkring 1967. Eva Englunds graalglass var med eksistensialistiske motiver, av mennesker i sorg og plagede uttrykk. Bertil Vallien har også lenge arbeidet med menneskehodet som et sentralt tema. Ulrica Hydman-Vallien utviklet etter hvert kunstglasset til et populærkulturelt medium.

Ekteparet Åsa Jungnelius og Ludvig Löfgren har under 2000-tallet revitalisert svensk glasskunst. Jungnelius leppestift og kjønnsorgan i glass har skapt stor oppmerksomhet. Löfgrens Hot Rod er både provoserende og vulgær. 

Etter 1910 fikk Gregor Paulssons slagord «Vackrare vardagsvara» stor betydning, særlig gjennom arbeidet til Svenska Slöjdföreningen.

Hemutställningen i 1917 på Liljevalchs Konsthall ble en milepæl med dets sosialestetiske programmet. Intensjonen til Svenska Slöjdföreningen var å få industrien å produsere design for alle samfunnsklasser. Wilhelm Kåge fikk sitt gjennombrudd med Arbetarservisen for Gustavsberg

I 1920-årene dominerte den såkalte tjugotalsklassisismen, og det var på denne tiden at det svenske kunsthåndverket for alvor ble internasjonalt kjent. På Stockholmsutstillingen i 1930 fikk funksjonalismen et viktig gjennombrudd. Ingegerd Torhamns tepper på utstillingen balanserte mellom brukskunst og billedkunst. Sven Markelius, Uno Åhrén og Sigurd Lewerentz bidro med nyskapende møbler. Året etterpå kom den propagandistiske boken Acceptera, der flere progressive arkitekter var forfattere.  

Den nordiske varianten, kalt Scandinavian design, hadde sin storhetsperiode i 1950- og 1960-årene. Det ble en formgivning tilpasset de sosialdemokratiske ideer.

I senere år kan vi fremdeles se en klar innflytelse fra de samme ideene selv om enkelte kunsthåndverkere forsøker å bryte med dem etter inspirasjon av blant annet det amerikanske og norske kunsthåndverket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.