Det er mange paralleller i utviklingen i det svenske og norske kunsthåndverket i eldre tid. Men mens det norske kunsthåndverket var under innflytelse av det britiske og nederlandske, var det svenske i langt sterkere grad influert av tysk og fransk kunsthåndverk. Dermed finner vi en helt annen prakt i Sverige enn det mer borgerlige og funksjonelle i Norge.

Gullalderen i svensk kunsthåndverk regnes for å være siste halvdel av 1700-tallet. Utgangspunktet for det svenske var de franske motestilene – rokokkoen og nyklassisismen, som i den svenske versjonen fikk et preg av behersket eleganse. Av rokokkomøblene ble den rundmagede, finérkledde kommoden en av de mest populære typene.

Nyklassisismen fikk sin nasjonale svenske versjon – den gustavianske stilen – med enkle, klassisistiske møbelformer, gjerne malt i lyse farger.

Den svenske keramikktilvirkningen ble viktig i siste halvdel av 1700-tallet med fabrikker som Marieberg og Rörstrand. En helt spesiell svensk særegenhet var kakkelovnene. Framstillingen av porfyr i Älvdalen ble også internasjonalt kjent.

1800-tallet var dominert av de internasjonale stilretningene som man kunne møte på de mange verdensutstillingene fra 1851 og utover. Det var først i årene rundt 1900 at det igjen kom frem nasjonale strøminger i det svenske kunsthåndverket. Pionerene i den svenske jugendstilen var Alf Wallander og Gunnar Wennerberg. I arbeiderne sine, som var i de fleste materialer, kunne man se en utstrakt bruk av svenske naturmotiver.

Stockholmsutstillingen i 1897 ble en stor manifestasjon av det svenske kunsthåndverket.

Den svenske glasskunsten ble verdensberømt på begynnelsen av 1900-tallet, da forgiverne Simon Gate og Edward Hald virket hos Orrefors. I dag blir tradisjonen ført videre av navn som Ulrica Hydman-Vallien og Bertil Vallien.

Etter 1910 fikk Gregor Paulssons slagord «Vackrare vardagsvara» stor betydning, særlig gjennom arbeidet til Svenska Slöjdföreningen.

Hemutställningen i 1917 ble en milepæl med dets sosialestetiske programmet. I 1920-årene dominerte den såkalte tjugotalsklassisismen, og det var på denne tiden at det svenske kunsthåndverket for alvor ble internasjonalt kjent. På Stockholmsutstillingen i 1930 ble funksjonalismen introdusert i Sverige, og denne stilretningen har egentlig dominert svensk kunsthåndverk siden.

Den nordiske varianten, kalt scandinavian design, hadde sin storhetsperiode i 1950- og 1960-årene. Det ble en formgivning tilpasset de sosialdemokratiske ideer.

I senere år kan vi fremdeles se en klar innflytelse fra de samme ideene selv om enkelte kunsthåndverkere forsøker å bryte med dem etter inspirasjon av blant annet det amerikanske og norske kunsthåndverket.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.