Sveriges hovedstad og største by, på grensen mellom Uppland og Södermanland, ved Mälarens utløp i Saltsjön (Østersjøen); 188 km2 med 786 510 innb. (2007).
Stockholm by omfatter til sammen 19 øyer og holmer (bl.a. Stadsholmen, dvs. «Gamla Stan» el. Staden mellan broarna) og fastlandsområdet på nord- og sørsiden av Mälar-utløpet («Malmarna», Djurgården og Gärdet). Ytterligere tre øyer ligger i Drevviken, men denne ligger bare delvis innenfor Stockholm kommunes grenser. Stockholms skjærgård består av ca. 30 000 øyer, holmer og skjær.
Tettstedet Stockholm er en sammenhengende tettbebyggelse som strekker seg langt inn i omegnskommunene; 1 252 020 innb. (2006). Byregionen Stor-Stockholm omfatter 1 729 270 innb. (2006).
Navnet Stockholm ble brukt om holmene i Strömmen mellom Mälaren og Saltsjön, kanskje fordi det pleide å hope seg opp tømmerstokker der, eller fordi den eldste bebyggelsen var omgitt av stokkverk (palisader).
Befolkning
Gjennom hele 1900-tallet og frem til 1960 økte bosetningstettheten i bykjernen. Etter 1960 endret denne tendensen seg, og folk flyttet i sterkere grad ut til forstedene, som opplevde sterk vekst i løpet av 1960- og 1970-årene. Senere har dette forskjøvet seg videre utover, slik at det i dag er de ytre forsteder som er i sterkest vekst, mens bosetningen i de indre bydeler viker til fordel for næringslivsformål.
Næringsliv
Stockholm er landets største handels- og industriby. Fremst av industrigrenene står papir- og grafisk industri, elektroteknisk og elektronisk industri, metall- og maskinindustri, kjemisk industri og næringsmiddelindustri. Pressproblemene i storbyen har ført til en omfattende utflytting av industri til forsteder og nærliggende byer. I Stor-Stockholm finnes Sveriges største engrosfirmaer. En stor del av detaljhandelen besørges av de tre største varehusene.
I tiden etter den annen verdenskrig har servicenæringer og offentlig forvaltning overtatt som viktigste sysselsettingskilde i Stockholm. Byen er, i tillegg til rikshovedstad, administrasjonssenter i Stockholms län og (fra 1942) bispesete i Stockholms stift.
Samferdsel
Stockholm er en av Sveriges største havnebyer. Daglige fergeforbindelser til Helsinki, Mariehamn og Turku i Finland og Tallinn i Estland og flere ganger i uken til St. Petersburg, Riga og Klaipeda. Isforholdene om vinteren skapte tidligere store vanskeligheter, men havnen holdes nå åpen året rundt ved hjelp av store isbrytere. En rekke jernbaner går ut fra byen, de fire viktigste (til Malmö, Göteborg, Kiruna og Västerås) fra Centralstationen. Innenlands flytrafikk går sammen med den internasjonale trafikken over Arlanda lufthavn, som ble tatt i bruk 1960; den ligger ved Märsta, 40 km nord for Stockholms sentrum. Arlanda lufthavn kompletteres av Bromma flyplass, som ble tatt i bruk i 1936. Indre by og forsteder er knyttet sammen med et godt utbygd nett av busslinjer og tunnelbaner; de sistnevnte omfatter et nordlig og et sørlig system, satt i drift henholdsvis 1950 og 1952, og knyttet sammen 1957. I 1970-årene ble flere av tunnelbanelinjene forlenget ut til nye boligområder mer enn 20 km fra sentrum.
Bybeskrivelse
På grunn av holmer, vann og broer omtales byen ofte som «Nordens Venedig». Innenfor bygrensen finnes mer enn 20 større og mindre broer; noen av dem har forgjengere fra middelalderen, andre er bygd på 1900-tallet for å lede gjennomgangstrafikken utenom bykjernen.
Staden mellan broarna («Gamla Stan»)
Gatesystemet på Stadsholmen («Gamla Stan») skriver seg fra middelalderen. Gatene ligger i kurver langs det skrånende terrenget, med smale smug mot sjøen. Bolig- og lagerbygninger fra 1600- til 1700-tallet av bindingsverk eller bare murstein veksler med staselige borger- og adelspaleer. Det har i senere år vært arbeidet iherdig for å bevare bydelens miljø; i dag har Gamla Stan en blanding av forretnings- og boligstrøk hvor biltrafikken er stengt ute.
Gamla Stan og de andre «stockholmene» har en rekke monumentale bygninger, som f.eks. Storkyrkan (Stockholms domkirke), Riddarholmskyrkan og Tyska kyrkan (S:t Gertruds kyrka), alle reist i middelalderen. Sør for Storkyrkan ligger Börsen, et rokokkopalass (1773) som også rommer Svenska akademien, med fasade mot byens gamle torg, Stortorget, som 1520 var åstedet for Stockholms blodbad. Slottet, oppført 1690–1754 etter tegninger av Nicodemus Tessin d.e. og d.y., ligger på Stadsholmens nordøstside, delvis på murene av middelalderborgen «Tre Kronor», som brant 1697 (se Stockholms slott). Vis-à-vis slottet, på Helgeandsholmen i Norrström, ligger Riksdagsbygningen (1894–1906). Resultatene av arkeologiske utgravninger på Helgeandsholmen i 1970- og 1980-årene, som har kastet nytt lys over byens eldste historie, vises i Medeltidsmuseet, som er nedgravd i bakken foran Riksdagshusets.
Lengst vest på Stadsholmen ligger byens tidligere administrative tyngdepunkt, med det tidligere Kanslihuset (regjeringskontorer, nå kontorer for Riksdagens medlemmer), Bondeska palatset (gjorde tjeneste som rådhus 1730–1915) og Riddarhuset, den svenske adels representasjonsbygning, oppført 1641–74. På sørsiden av Stadsholmen er det sørlige Mälar-utløpet stengt av Slussen, en «trafikkmaskin» med vei- og jernbanebroer i flere plan, foruten en liten sluse som kan slippe små sightseeing-båter og lystfartøyer ut og inn av Mälaren.
Riddarholmen vest for Stadsholmen har noen av Stockholms eldste bevarte bygninger, bl.a. Riddarholmskyrkan og flere runde tårn som er rester etter byens befestningssystem fra senmiddelalderen.
«Malmarna»
Stockholm hadde sterk vekst på slutten av 1800-tallet. Bebyggelsen hadde allerede i senmiddelalderen begynt å bre seg til «malmarna», områdene nord og sør for «stockholmene», og disse bydelene fikk sine første reguleringsplaner på 1600-tallet, men utviklingen skjøt for alvor fart etter 1866. Områdene ble regulert med lange rette gater med leiegårder i pusset teglstein; finest på Norrmalm og Östermalm, enklere for arbeiderklassen på Södermalm. Etter den annen verdenskrig er store deler sanert; en omfattende – og omdiskutert – byfornyelse har gitt mange nye kontor- og forretningsbygg, veitunneler og nye plasser, særlig i området mellom Tegelbacken og Sergels Torg/Hötorget, som er Stockholms moderne city.
Norrmalm
Norrmalm, rett nord for Gamla Stan, er den eldste av bydelene på fastlandet. Her ligger flere av byens eldste kirker, Klara kyrka og Jakobs kyrka, begge fra slutten av 1500-tallet. Rett overfor slottet ligger Gustav Adolfs torg med monumentalbygningene Kungliga Operan og Arvfurstens palats (nå utenriksdepartementet). Vest for disse ligger en rekke bygninger med regjeringskontorer, bl.a. Rosenbad. Nord og øst for operaen ligger parkanleggene Karl XII:s torg og Kungsträdgården, hvor trusselen om å hugge de gamle almetrærne ble forpurret av sterke publikumsreaksjoner i 1970-årene. Øst for Kungsträdgården ligger Berzelii park med Chinateatern og Berns salonger. Lenger nord og vest er byens forretningssentrum, rundt gjennomfartsårene Hamngatan/Klarabergsgatan, Kungsgatan og Sveavägen. Langs Hamngatan/Klarabergsgatan ligger to av byens største varehus, Nordiska Kompaniet (NK) og Åhléns. Ved Sveavägen ligger Konserthuset, oppført i nyklassisistisk stil 1924–26, og de fem høyblokkene i stål, glass og betong som utgjør Hötorgs-City, oppført i 1960-årene. Sveavägen munner ut i Sergels torg, med kolossalfontene og nedgang til T-Centralen (tunnelbanens sentralstasjon). Her ligger også Kulturhus-komplekset, hvor Riksdagen holdt til 1971–84, og Riksbanken. Lengst i sørvest er Centralstationen og Cityterminalen (busstasjon).
Sørøst for Norrmalm ligger tre «holmer», Blasieholmen (landfast), Skeppsholmen og Kastellholmen (broforbindelse). På Blasieholmen ligger bl.a. Nationalmuseum og Grand Hotel. Skeppsholmen og Kastellholmen var 1634–1958 sete for Stockholms orlogsstasjon; flere av bygningene er nå overtatt av museer (Moderna Museet, som fikk ny bygning 1997, Östasiatiska museet). På Kastellholmen lå orlogsverftet; her ble regalskipet Wasa bygd 1628, og sank på jomfruturen rett utenfor holmen.
Vasastaden
Vasastaden, nord og vest for Norrmalm, ble utbygd etter byplanen av 1866, og er i hovedsak et boligstrøk med en del offentlige institusjoner (bl.a. Sabbatsbergs sjukhus) og kontorbygg.
Kungsholmen
Kungsholmen er den største av Stockholms øyer; den ble gradvis bebygd fra 1600-tallet, men bærer nå preg av 1900-tallets kraftige byekspansjon. På sørøstspissen ligger Stadshuset (1911–23), som dokumenterer arkitekturen omkring år 1900; vis-à-vis ligger Serafimerlasarettet, byens eldste sykehus (1752, nedlagt 1980, nå en del av Karolinska institutet). Lenger vest ligger bl.a. Rådhuset, Politihuset og hovedkontorer for de tre største dagsavisene – Dagens Nyheter, Expressen og Svenska Dagbladet, foruten flere store sykehus.
Östermalm
Östermalm strekker seg fra Nybroviken nord- og østover. Området ble opprinnelig kalt Ladugårdslandet, og fikk sin første bymessige regulering på 1600-tallet, men ble for alvor utbygd i siste halvdel av 1800-tallet, etter en byplan fra 1866 (Lindhagen-planen). Området mellom Strandvägen i sør og Valhallavägen i nord er hovedsakelig boligbebyggelse fra denne perioden, men har etter hvert også fått en del offentlige bygninger, særlig i den østligste delen. Lengst sørvest ligger Dramatiska Teatern («Dramaten») med utsikt over Nybroviken; i nordvest parken Humlegården (anlagt som kongelig lystpark på 1600-tallet), med bl.a. Kungl. Biblioteket; i nordøst Stockholms stadion, innviet til de olympiske sommerleker i Stockholm 1912, og flere høyskoler. Bydelens eldste bygninger er Kronobageriet, påbegynt i 1580-årene, og Hedvig Eleonoras kirke ved Östermalmstorg, oppført 1669.
Djurgården
Djurgården, sørøst for Östermalm, var opprinnelig kongelig jaktrevir og dyrepark, men er nå særlig kjent for en rekke museer: Nordiska Museet (kulturhistorie) med friluftsmuseet Skansen, Wasavarvet med krigsskipet Wasa fra 1628, Liljevalchs konsthall, «malerprinsen» Eugens villa Waldemarsudde m.m., dessuten fornøyelsesparken Gröna Lund. På Djurgården og i nabobydelen Gärdet (eg. Ladugårdsgärdet) ligger byens diplomatstrøk. På Gärdet finner vi også Sveriges Radio og Sveriges Television, fjernsynstårnet Kaknästornet, samt Stockholms nye konserthall, Berwaldhallen (innviet 1979). På nordøstsiden av Gärdet ligger Värtan med frihavnen og en del av fergeforbindelsene til Finland. Her er også bro- og forstadsbaneforbindelse til nabokommunen Lidingö.
Södermalm, «Söder»
Södermalm, «Söder», er opprinnelig landfast, men det smale eidet mellom Årstaviken og Hammarby sjö ble gjennomskåret av en kanal med sluse allerede på 1700-tallet. Den eldste bosettingen oppstod i middelalderen, og ble forsøkt regulert på 1600-tallet, men det kuperte terrenget førte til at bydelen helt frem til slutten av 1800-tallet bar sterkt preg av uregelmessig småhusbebyggelse i tre; en del av disse husene er fortsatt bevart. Blant bydelens viktigste landemerker er Katarinahissen ved Slussen, Högalidskyrkan (1917–23) med sine tvillingtårn, og Södersjukhuset på skråningen mot Årstaviken. I nordvest ligger de to øyene Långholmen og Reimersholme; den førstnevnte var landsfengsel 1886–1975. På nordøstsiden av Södermalm er det fergehavn for fergeforbindelser til Åland, Finland og Baltikum.
Omkring århundreskiftet vokste store villabyer frem utenfor byen (Lidingö og Djursholm i nordøst, Nacka og Saltsjöbaden i sørøst), med forstadsbaneforbindelse til sentrum.
Omkring 1930 kom funksjonalismen inn i nordisk byplanlegging, påskyndet av «Stockholmsutställningen» i 1930, med nye prinsipper for boligbygging: bort fra kvartalsystemet, over til lamellblokker med bedre sol- og lysforhold.
Nye «sovebyer» ble bygd rundt Stockholm like etter den annen verdenskrig. Vällingby var den første, med butikksenter over en tunnelbanestasjon. Satellittbyer som dette krever et utbygd kommunikasjonsnett. Siden 1950-årene er det bygd ut et omfattende veinett, med anlegg av motorveier gjennom sentrale bydeler og trafikkmaskiner i ytterkantene av byen.