Økonomi og næringsliv i Rwanda

Krigen og folkemordet i 1994 førte til at Rwandas sosiale og økonomiske infrastruktur ble revet opp. Mesteparten av det organiserte landbruket og så godt som all industriell virksomhet stanset opp for en lengre periode. Samtidig gikk hele det administrative apparatet og finansvesenet i oppløsning, mens flyktende regjeringsstyrker ranet og ødela mye på sin vei til Kongo. En stor andel av landets utdannede elite ble enten drept eller flyktet. En stor del av kveget, som i hovedsak tilhørte tutsiene, ble tyvslaktet samtidig som mange tutsiflyktninger vente tilbake fra nabolandene med dyrene sine.

Etter krigen igangsatte den nye regjeringen, med utenlandsk bistand, et rehabiliterings- og forsoningsprogram. Regjeringen arvet en utenlandsgjeld på rundt en milliard amerikanske dollar, blant annet opparbeidet for å finansiere det avsatte regimets militære utgifter. Det internasjonale samfunnet har gitt betydelige bidrag til gjenoppbyggingen av Rwanda, og den økonomiske utviklingen fra slutten av 1990-årene har vært positiv. Ved inngangen til 2000 la regjeringen frem en 20-årig utviklingsplan med målsettingen å øke BNP per innbygger fra 250 til 5000 dollar innen 2020.

Rwandas økonomi domineres av landbrukssektoren, som sysselsetter vel 90 prosent av befolkningen og tradisjonelt har stått for 50 prosent av bruttonasjonalproduktet. Etter krigen i 1994 har det tallet vært noe lavere. Sektoren står også for rundt 60 prosent av eksportverdien. Av det totale landarealet er 40 prosent dyrket mark, 18 prosent beite og 10 prosent skog. Mye av produksjonen av landbruksvarer går til selvberging, mens det tradisjonelt har vært lite rom for produksjon av varer med høyere verdi til eksport.

Rwanda er velegnet for jordbruk, men høy befolkningstetthet har ført til at det har vært hardt press på tilgjengelig jord og liten bruk av mineralgjødsel. Det har i tillegg vært begrenset tilgang på vann med synkende utbytte per arealenhet som følge. De viktigste landbruksproduktene er kokebananer, søtpoteter, maniok, poteter, durra, ris, mais og bønner. Inntil år 2000 var kaffe viktigste jordbruksprodukt målt i verdi av BNP og eksportverdi (opptil 80 prosent av samlet eksportinntekt). Deretter ble te viktigste eksportprodukt. Inntektene fra både kaffe og te har vært sterkt varierende, både på grunn av avlingens størrelse og prisene på verdensmarkedet. Langhornet kveg har tradisjonelt spilt en viktig rolle i rwandisk husdyrhold, men gjennomgikk en krise etter folkemordet, da også mye av kveget ble slaktet.

Skogbruket i Rwanda drives kun i mindre målestokk, og nesten all hugst går direkte til brensel. Fiske og fangst er relativt lite utbredt, og foregår hovedsakelig i Kivusjøen og i elvene. Fangsten har imidlertid vært stigende de senere årene, mye takket være økt satsing på fiskerier. Jakt er særlig viktig for twa-folket.

Rwanda har få mineralressurser, og gruvedrift har relativt liten betydning i landets økonomi. Det utvinnes og eksporteres kassiteritt (tinn), samt noe wolfram. Det er også mindre forekomster av beryll, colombo-tantalitt, gull og safirer. I andre halvdel av 1990-årene økte Rwandas mineraleksport, inklusiv diamanter, som ikke utvinnes i landet. I 2001 anbefalte et ekspertpanel nedsatt av FN en boikott av rwandiske mineraler. Landet ble beskyldt for illegalt å utnytte mineralforekomstene i nabolandet Den demokratiske republikken Kongo under dekke av sin militære tilstedeværelse der.

Industrien i Rwanda er relativt lite utviklet, og består i hovedsak av foredling av jordbruksprodukter samt annen næringsmiddelproduksjon. Industrien, som blant annet inkluderer to tekstilfabrikker, en sementfabrikk og andre småforetak, stanset praktisk talt helt opp som følge av folkemordet og krigen i 1994. Manglende investeringer til gjenoppbygning av industrien har vært en utfordring i Rwanda, men næringen er stadig økende og sto for 17 prosent av landets BNP i 2019.

Rwanda har normalt underskudd på handelsbalansen med utlandet, en situasjon som ble ytterligere forverret etter krigen. Prisen viktige eksportartikler som te og kaffe, samt importerte petroleumsprodukter, påvirker sterkt handelsbalansen. De dominerende eksportvarene i Rwanda er blant annet te, kaffe, mineraler, lær, næringsmidler og maskindeler.

Veinettet i Rwanda på rundt 12 000 kilometer er relativt tett og av god standard, med hovedveiforbindelse til Burundi, Den demokratiske republikken Kongo, Tanzania og Uganda – og derfra til Kenya. Rundt 80 prosent av Rwandas utenrikshandel går gjennom Uganda og videre til Kenya, vesentlig til havnen i Mombasa. Rwanda har ikke jernbane, men en mulig utbygging, med tilknytning til Burundi, Tanzania og Uganda, har vært drøftet. En del skipsfart finner sted på Kivusjøen. Rwandas hovedflyplass, Kigali internasjonale lufthavn, ligger ti kilometer sørøst for sentrum.

• Rwanda
• Rwandas historie
• Rwandas geografi