Les egne artikler om Sveriges forhistorie, historie og samtidshistorie.

Før Kristus
10 000–9000 De første spor av mennesker etter istiden
Inntil 3000 Eldre steinalder. Nytt jegerfolk sprer seg over hele Sverige
3000–1500 Yngre steinalder. Jordbruket vinner gradvis innpass
1500–400 Bronsealder. Metallene må innføres. Tallrike funn vitner om enestående kunsthåndverk
400–Kr.f. Førromersk (keltisk) jernalder. Jernet kommer til Sverige via kelterne
Etter Kristus
Kr.f.–400 Romersk jernalder. Romerne avløser kelterne som kulturforbilder
400–800 Folkevandringstid (440–550) og Vendeltid (550–800). Uppland kjernen i et organisert svensk rike. Kulturell storhetstid (Vendelkulturen)
800–1050 Vikingtid. I første del av perioden kolonisering i Russland. Vikingtokter til Bysants. Økonomisk og politisk blomstringstid. Livlig utenrikshandel (Birka). Sist i perioden: Vikingtokter mot vest. Sør-Sverige samles under Olof Skötkonung. Kristningen begynner.
1164 Uppsala erkesete opprettes
1200-tallet De eldste bevarte landskapslovene
1250 Birger Jarl og hans etterfølgere konsoliderer staten og setter fart i erobringen av Finland. Stockholm blir grunnlagt
ca. 1280 De første adelsprivilegier blir gitt
1319 Sverige og Norge forenes under kong Magnus Eriksson
1332 Magnus kjøper de skånske provinser
1347 Landslov og bylov
1355 Magnus må overlate kongemakten i Norge til sin sønn Håkon 6
1360–61 Valdemar Atterdag erobrer de skånske besittelser og Gotland
1370 Birgittinerordenen stadfestes av paven
1397 Sverige går inn i Kalmarunionen med Norge og Danmark under dronning Margrete
1434 Folkereisning under Engelbrekt Engelbrektsson
1435 Den første «riksdag» i Arboga
1477 Uppsala universitet grunnlegges, det første i Norden
1470–1520 Sturetiden
1520 Christian 2 hylles som svensk arvekonge og knuser den nasjonale opposisjon. Blodbadet i Stockholm
1523 Gustav Vasa velges til svensk konge. Konsolidering av statsmakten, økonomisk fremgang. Sverige går ut av Kalmarunionen
1527 Riksdagen i Västerås innleder gjennomføringen av reformasjonen
1561 Erobringer i de baltiske land innleder Sveriges krigs- og ekspansjonsperiode
1563–70 Den nordiske sjuårskrig
1570–1600 Brytninger mellom konge og adel, sterk religiøs uro; først henimot 1600 seirer den lutherske lære helt
1611–32 Gustav 2 Adolf moderniserer hæren og statsstyret, og deltar i Trettiårskrigen
1619 Göteborg grunnlegges
1645 Freden i Brömsebro
1658 Stormaktstiden når sitt høydepunkt med freden i Roskilde, bl.a. innlemmes Skåne og Trondhjems len (til 1660)
1668 Universitetet i Lund grunnlegges
1682 Det karolingiske enevelde begynner
1697–1718 Karl 12 taper i krig med Russland og andre stater store oversjøiske områder. Stormatksperioden slutt
1720 Stenderriksdag innskrenker det kongelige eneveldet. Frihetstiden innledes. Merkantilistisk politikk
1730-årenet To-partisystemet med «luer» og «hatter» blir etablert
1772 Gustav 3 gjør statskupp. Kongemakten styrkes
1809 Ved freden i Fredrikshamn (Hamina) taper Sverige Finland og store deler av Nord-Sverige til Russland. Eneveldet avskaffes
1810 Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan) velges til svensk tronfølger med tanke på erobring av Norge
1814 Karl 13 velges til norsk konge, og den svensk-norske union innledes
1840-årene Periode med liberale reformer begynner
1866 Stenderriksdagen avløses av tokammerriksdag med direkte valgt annetkammer. Sterk begrenset stemmerett. Frihandel og sosial liberalisering. Industrialisering
1901 Alminnelig verneplikt for menn innføres etter langvarig strid om forsvarsspørsmålet
1905 Unionen med Norge oppløses
1909 Riksdagsreform: praktisk talt alminnelig stemmerett for menn
1911 Stor fremgang for sosialdemokratene ved valget
1914 Dyptgående politisk krise etter at Gustav 5 har uttrykt misnøye med regjeringens forsvarspolitikk. Sverige erklærer seg nøytralt i den første verdenskrig
1919 Alminnelig stemmerett for kvinner og menn. Åtte timers arbeidsdag lovfestes
1921 Sveriges bestrebelser for å få suverenitet over Ålandsøyene avvises av Folkeforbundet
1932 Per Albin Hansson innleder en 44 år lang sosialdemokratisk regjeringsperiode. Det svenske velferdssamfunnet blir gradvis bygd opp
1939 Sverige erklærer seg nøytralt i den annen verdenskrig, men tvinges etter den tyske okkupasjonen av Norge til betydelige innrømmelser overfor Tyskland
1949 Sverige opprettholder sin internasjonale alliansefrihet etter mislykte forsvarsforhandlinger med Norge og Danmark
1959 Gjennomføringen av folkepensjonsordning setter kronen på verket i oppbyggingen av velferdssamfunnet
1969 Ny forfatning med ettkammerriksdag og kongen som rent statssymbol
1973 Den internasjonale oljekrisen rammer Sverige hardt og fører bl.a. til omfattende arbeidsledighet
1976 Riksdagsvalget 1976 gir borgerlig flertall og avslutter dermed det sosialdemokratiske hegemoni
1978 Den borgerlige regjeringen sprekker på kjernekraftspørsmålet
1980 Folkeavstemning om kjernekraften fører til flertall for å avvikle kjernekraften innen 2010. Sverige rammes av den største arbeidskonflikt i moderne tid
1981 En sovjetisk u-båt går på grunn utenfor den svenske marinens hovedbase
1982 Sosialdemokratene vinner valget og danner ny regjering
1986 Olof Palme blir myrdet
1987 Bofors-skandalen
1988 Ved valget kommer Miljöpartiet inn i Riksdagen
1990 Økonomisk krisepakke fører til regjeringskrise, men sosialdemokratene fortsetter i regjering
1991 Borgerlig seier ved valget. Protestpartiet Ny Demokrati kommer inn i Riksdagen. Avtale med Sovjetunionen om delelinjen i Østersjøen
1992 Valutakrise og en reell devaluering. Nyorientering i svensk utenrikspolitikk og nedtoning av nøytraliteten
1994 Sosialdemokratene vinner valget; nye innstramminger. Estonia-forliset er den verste ulykken i svensk historie. Endelig vedtak om Öresundsforbindelsen
1995 Sverige blir medlem av EU
2000 Öresundsforbindelsen blir åpnet. Den svenske statskirkeordningen blir opphevet
2000-tallet Det avsløres en omfattende grådighets- og triksekultur blant toppsjiktet i svensk næringsliv – og også i svensk LO
2003 Sverige sier nei til innføring av euro. Utenriksminister Anna Lindh blir myrdet. De siste adelsprivilegiene blir formelt opphevet
2005 Atomkraftverket i Barsebäck blir stengt. “Svenska Flaggans Dag” – 6. juni – blir nasjonal fridag

Les egen artikkel om Sveriges politiske system.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.