Sveriges forhistorie regnes som tiden fra de første menneskene kom til landet og frem til vikingtiden.

De eldste spor etter menneskelig aktivitet i Sverige er fra det senpaleolittiske funnstedet Segebro utenfor Malmö i Skåne. Funnene er 11 000–12 000 år gamle. Det arkeologiske materialet består av noen få redskapstyper av flint, blant annet skrapere og pilspisser. Lignende funn er gjort i Danmark og Schleswig-Holstein, og i Danmark er slike funn oppkalt etter funnstedet Bromme. Hensbackakulturen, som er nær beslektet med norsk Fosnakultur, er noe yngre. Maglemosekulturen er representert også i Sør-Sverige.

Det eldste gravfunnet man kjenner fra Sverige er fra Bäckaskog i det nordøstlige Skåne og inneholdt et godt bevart skjelett av en kvinne og redskaper av Maglemose-typer. Den yngre Lihultkulturen fra Bohuslän, Västergötland og Dalsland er nær beslektet med østnorsk Nøstvetkultur.

I yngre steinalder (neolittisk tid) etablerte traktbegerkulturen seg i Sør- og Mellom-Sverige rundt 4000 f.Kr. Tallrike funn vitner om at åkerbruk og fedrift nå inngikk i ervervslivet. Tynnakkede flintøkser var viktige redskaper for å få ryddet skog til åkrer og beitemarker. Snart fikk skikken å bygge store gravminner av stein – såkalte megalittgraver – innpass (se dysse og ganggrav). Denne gravskikken viser kulturkontakt med områder lenger sør og vest i Europa.

Utenfor områdene Bohuslän, Halland, Skåne og det sentrale Västergötland er det imidlertid ikke spor etter bønder, derimot fantes grupper som fortsatt drev fangst og fiske. En viss grad av kulturblanding fant også sted, og funn fra de såkalte gropkeramiske gruppene vitner om at fangstfolket har lært kunsten å fremstille keramikk og dessuten har tatt til med noe februk.

Fra rundt 2800 f.Kr. kjennes båtøkskulturen. Denne er en gren av den såkalte snorkeramiske kulturgruppen som hadde en vid utbredelse i Nord-, Mellom- og Øst-Europa. Fint formede, slipte steinøkser er et kjennemerke for disse folkegruppene. De fleste funnene skriver seg fra graver. Boplassfunn er derimot sjeldne. Fra sen-neolittisk tid er det funnet store kistegraver bygd av steinheller. Disse kan ha inneholdt flere gravlegginger. Sigder og dolker av flint representerer karakteristiske redskaper. Dessuten var skafthulløkser av stein vanlige.

Bronsealderen i Sverige tok til rundt 1700 f.Kr. De eldste bronsegjenstandene tyder på kontakt med Aunjetitzkulturen. Bronsealderen er tiden for mektige gravminner. Det ble bygd store røyser over gravene, og de døde fikk ofte et rikt gravgods. Slike graver vitner om en lagdeling av samfunnet; bare de sosialt høyere lag har fått slik begravelse. De fleste bronsealderfunnene skriver seg fra graver eller fra depotfunn. I de senere år er det imidlertid også funnet boplasser. Som regel er det bare stolpehull som viser at menneskene i denne perioden har bodd i lange hus.

Ved Hallunda nær Stockholm er det funnet spor av hus der det har vært drevet bronsefremstilling. Bronsegjenstandene har vært av en høy teknisk og kunstnerisk standard, og Sør-Skandinavia har utgjort et relativt enhetlig kulturområde – noe som kommer til syne både i gravskikk, i materiell kultur og i helleristningene.

Utenfor bondebygdene levde fortsatt jeger- og fiskergrupper. Disse har imidlertid vært påvirket av sør-skandinavisk bronsealderkultur. Dette kommer blant annet til syne i gravskikken. I Ångermanland er det for eksempel registrert tallrike gravrøyser langs den gamle kystlinjen. Dessuten er det på boplasser som har tilhørt fangstfolk funnet støpeformer til fremstilling av bronsegjenstander. Trolig har også deler av fangstfolket i Norrland tatt opp noe fehold i sitt tradisjonelle erverv.

Overgangen til jernalder i Sverige har trolig skjedd gradvis. De eldste funnene av jern eller jernfremstilling går tilbake til omtrent 700 f.Kr. Det arkeologiske materialet fra førromersk jernalder er mindre rikt enn fra foregående periode. Fra midten av førromersk jernalder hadde man tidligere ikke gravfunn med daterbare gjenstander. C-14-metoden gjør det imidlertid nå mulig å datere branngraver med bare ben og aske. Slike dateringer viser at mange gravfelt har vært i kontinuerlig bruk i hele perioden.

I løpet av romertiden (Kr.f.– 400 e.Kr.) fikk ubrent gravskikk igjen innpass, og gravgodset ble rikere. Importgjenstander fra Romerriket setter sitt preg på funnmaterialet. Det vitner om sirkulasjon av varer og overskudd i visse lag av samfunnet. I Sverige er det funnet omtrent 6000 denarer (romerske mynter) – de fleste på Gotland. Det største funnet omfatter i alt rundt 1500 denarer og er fra Sindarve på Gotland. Mynt- og skattefunn for øvrig tyder på organisert handel, men forteller også om urolige tider. De fleste skattefunn er fra yngre romertid.

Offerfunn er også representert i denne perioden. Skedemosse på Öland er en parallell til de danske mosefunn. I løpet av romertiden nådde mange håndverk en større grad av perfeksjon. I smykkefremstillingen ble for eksempel filigransteknikken flittig benyttet.

Folkevandringstiden (400–550) er i Sverige en relativt funnfattig tid. Et unntak danner Jämtland og Medelpad. Herfra kommer en rekke rike gravfunn. Både gravskikk og gjenstandstyper vitner imidlertid om at disse områdene har vært nærmere knyttet til Vest-Norge enn til Sør-Sverige. I Sør-Sverige danner haugene ved Gamla UppsalaUppsala högar, en kontrast til den «fattige» gravskikken ellers. Tradisjonen setter disse haugene i forbindelse med gravleggingen av konger av YnglingeættenBilledsteinene på Gotland danner en særpreget funngruppe. Steinene som har vært reist over graver, er ofte preget med mytologiske scener. Funnstedet Helgö i Mälaren viser en travel handelsplass. Her er funnet importstykker helt fra Østen. Dessuten er det gravd frem rester av smier og verksteder for smykkeproduksjon.

Vendeltid (550–800) har fått navn etter de rike gravfunnene på båtgravfeltet Vendel i Uppland. Også Gotland har rike funn fra denne perioden. Vendeltid er i det hele en ekspansjonstid i Sverige. Livlige kontakter ble etablert mellom områdene rundt Østersjøen. Svear og gotlendinger har alt fra 600-tallet begynt å interessere seg for områdene lenger øst, noe felt med skandinaviske graver i Latvia er et bevis for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.