Olof Palme

Faktaboks

Olof Palme

Sven Olof Joachim Palme

født:
30. januar 1927
død:
28. februar 1986
Olof Palme var statsminister i Sverige 1969–1976 og 1982–1986
Olof Palme
Av /NTB Scanpix.

Olof Palme. Foto fra valgkampen i 1985.

Av /NTB Scanpix ※.
Olof Palme på Arbeiderpartiets landsmøte på Hamar i 1981
Gro Harlem Brundtland og Olof Palme, 1981
Av /NTB Scanpix.

Olof Palme var en svensk politiker for Socialdemokraterna. Han var Sveriges statsminister i periodene 1969–1976 og 1982–1986. Palme ble myrdet 28. februar 1986.

Bakgrunn

Palme tok B.A.-eksamen i USA i 1948, og ble cand.jur. i 1951. I 1949 meldte han seg inn i det Socialdemokraterna. I 1954 ble Palme knyttet til statsminister Tage Erlanders kontor som statsministerens personlige sekretær. Dermed fikk Palme en læremester som ble av grunnleggende betydning for ham. I perioden 1955–1961 var han formann for det sosialdemokratiske partiets ungdomsorganisasjon og ble i 1957 valgt inn i riksdagen.

Palme som politiker

I 1963 kom Palme inn i regjeringen som konsultativ statsråd med den fremste oppgave å være statsministerens politiske rådgiver. I 1965–1967 var han samferdselsminister, og i 1967–1969 undervisningsminister.

Da Erlander høsten 1969 trakk seg tilbake som partiformann og statsminister, valgte partiets landsmøte enstemmig Palme til ny formann, en stilling han beholdt til sin død. Han ble samtidig statsminister. Etter den borgerlige valgseieren i 1976 måtte Palme gå av, men etter valget i 1982 dannet han igjen en sosialdemokratisk regjering og ledet denne til han ble myrdet.

Palme var allment anerkjent for sine evner både som teoretiker og som praktisk politiker, og for sin agitatoriske kraft. Men på grunn av hans ofte kompromissløse engasjement, stod det ofte strid om ham. Etter sin død ble han omtalt som Nordens ledende politiker. Ikke minst fikk han anerkjennelse for sin meglingsinnsats i krigen mellom Iran og Irak, der han i 1980–1982 var personlig representant for FNs generalsekretær. Gjennom den såkalte Palme-kommisjonen var han sterkt engasjert i det internasjonale freds- og nedrustningsarbeidet. Han var også opptatt av situasjonen i utviklingslandene og arbeidet for menneskerettigheter.

Olof Palme gav i 1968 ut en samling taler og artikler med tittelen Politik är att vilja (norsk utgave 1970).

Palme-mordet

Publikum legger ned roser på stedet Palme ble drept, 3. mars 1986.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Minnetavlen over Palme-mordet i gatekrysset Sveavägen–Olof Palmes gata.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Palme ble myrdet natt til 1. mars 1986. Han ble skutt bakfra da han var på vei hjem fra en kinoforestilling, gående på Sveavägen i Stockholm sentrum sammen med sin kone. Svært få, om noen, politiske mord har til de grader skaket opp befolkningen i Norden. Sverige var i sjokktilstand etter drapet; man savnet et troverdig motiv, og drapsmannen forble ukjent. Sjokket gikk etter hvert over i spekulasjoner om hvem som stod bak mordet.

Etterforskning

Politiets etterforskning den første tiden etter drapet var kritikkverdig, og det senere arbeid med saken førte ikke til noen konkrete spor. I 1987 ble lederen for etterforskningen, Stockholms politimester Hans Holmér, avsatt. Samtidig begynte det å versere rykter om at Palme hadde kjent til den ulovlige våpeneksporten fra Bofors-konsernet til Iran.

Etterforskningen tok en overraskende vending i 1988/89, da Christer Pettersson, en person med tilknytning til Stockholms småkriminelle miljø, ble arrestert og siden dømt for drapet. Dommen ble imidlertid opphevet i 1989 og Pettersson løslatt. Både Pettersson, som døde i 2004, og andre personer skal ha tilstått drapet i uoffisielle sammenhenger, men noe bevis ble aldri funnet. Heller ikke drapsvåpenet er identifisert.

Det har vært lansert en rekke teorier om drapet, der både enkeltpersoner, rene kriminelle grupper, politiske fanatikere og utenlandske terrorgrupper har vært knyttet til drapet. Men mange i Sverige forsonet seg med at man kanskje aldri får vite den hele og fulle sannhet om Palme-mordet.

I 2020 avsluttet det svenske politiet etterforskningen. Man mente da at det var et av vitnene på drapsnatten, Stig Engström (1934–2000), som sto bak mordet og at han handlet på egenhånd. Engström, som gikk under betegnelsen «Skandiamannen», skal ha tilhørt et høyreradikalt miljø og vært fortrolig med våpen. Politiet konkluderte med at Engström var gjerningsmannen, men at saken aldri vil kunne komme for retten ettersom Engström er død.

Politiske konsekvenser

Palme-saken fikk også politiske konsekvenser. I 1988 måtte daværende justisminister Anna-Greta Leijon gå av, etter at det ble kjent at den svenske forleggeren Ebbe Carlsson hadde drevet privat etterforskning i Palme-saken med justisministerens godkjennelse. Carlsson ble avslørt da han forsøkte å smugle avansert lytteutstyr inn i Sverige.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arvidsson, Claes: Olof Palme : med verkligheten som fiende, 2007, isbn 978-91-7566-539-9, Finn boken
  • Ekengren, Ann-Marie: Olof Palme och utrikespolitiken, 2005, isbn 91-89140-41-9, Finn boken
  • Östberg, Kjell: I takt med tiden : Olof Palme 1927–1969, 2008, isbn 91-7343-208-3(inb.), Finn boken
  • Åsard, Erik, red.: Politikern Olof Palme, 2002, isbn 91-89080-88-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg