Maleri av Gustav Vasa, 1542, ukjent kunstner.

Gustav Vasa av Ukjent. Falt i det fri (Public domain)

Gustav 1 Vasa var konge i Sverige i perioden 1523–60. Han var sønn av riksråd Erik Johansson Vasa og Cecilia Månsdotter, ble oppfostret ved Sten Sture den yngres hoff og utmerket seg i krigen mot danskene i 1517–18.

I 1518 var Gustav 1 blant gislene som Christian 2. bortførte til Danmark, men han klarte året etter å rømme til Lübeck, og kom i 1520 tilbake til Sverige. Etter Stockholms blodbad flyktet han til Dalarne og forsøkte å reise bøndene til opprør. Som Dalarnes valgte leder i 1521 fikk han snart tilhengere over hele landet og ble høsten samme år valgt til riksforstander. I 1522 inngikk han forbund med Lübeck, fikk derfra flåtehjelp og ble på riksmøtet i Strängnäs 6. juni 1523 valgt til svensk konge. Han gjorde inntog i Stockholm kort tid etter.

Hans stilling var i begynnelsen svak, gjelden til Lübeck var enorm og huset Stures mange tilhengere konspirerte mot ham. De tunge skattene fikk bøndene til å gjøre opprør flere ganger (blant annet i 1525, 1527, 1531 samt det farlige opprøret i Småland 1542–43, Dackefeiden).

På riksdagene i Västerås i 1527 lyktes det Gustav å få gjennomført en omfattende reduksjon av kirkegodset og selv bli kirkens overhode. Gustav ville til å begynne med ikke innføre noen fast kirkeordning, men omkring 1540 gikk han over til en hardere kirkepolitisk kurs. Kirken mistet sin forholdsvis selvstendige stilling og kom under full kontroll av staten.

Omtrent samtidig gjorde han omfattende reformer i forvaltningen og opprettet «kammaren» som skulle lede den økonomiske forvaltningen, og utvidet og omorganiserte kanselliet. Kongens maktstilling økte vesentlig etter at stendene i 1544 vedtok den såkalte «Västerås arvförening», som gjorde Sverige til et arverike. Gustav Vasa hadde dermed befestet sin makt og styrte eneveldig. Gjennom å inndra lenene til kronen og erstatte de tidligere lensherrer med lojale fogder og stattholdere, fikk han kontroll over hele landet. Sverige ble en vel organisert og fast sammensveiset riksenhet, og Gustav Vasa er blitt regnet som den svenske nasjonalstatens grunnlegger.

Gustav var særlig interessert i økonomiske forhold og var mindre opptatt av utenrikspolitikk. Etter at han hadde gjort et mislykket forsøk på å få kontakt med de protestantiske stater i Tyskland, innrettet han seg stort sett på en fredelig utenrikspolitikk. Forholdet til Danmark var i hele hans regjeringstid gjennomgående bra. Hans to sønner Erik og Johan ønsket å føre en mer ekspansiv utenrikspolitikk, og i Gustavs siste leveår kom det derfor til et motsetningsforhold mellom ham og sønnene.

Bildet av ham som landsfader er noe preget av hans egen propaganda, men det er hevet over tvil at Sverige ved hans død var et samlet rike under en sterk og personlig preget sentralmakt. Han var på mange måter en typisk fyrste av 1500-tallet, men kulturelt ble hans regjeringstid et tilbakeslag. Han er gravlagt i Uppsala domkyrka.

Gustav var først gift med Katarina av Sachsen-Lauenburg. Etter hennes død i 1536 ble han gift med Margareta Leijonhufvud, og da hun døde giftet han seg med Katarina Stenbock i 1552. I sitt første ekteskap fikk han sønnen Erik 14., med Margareta sønnene Johan 3. og Karl 9. Han hadde ytterligere en sønn og fem døtre.

  • Larsson, Lars-Olof: Gustav Vasa : landsfader eller tyrann?, 2002, isbn 91-518-3904-0, Finn boken
  • Roberts, Michael: The early Vasas : a history of Sweden 1523-1611, 1968, isbn 0-521-06930-0, Finn boken
  • Svalenius, Ivan: Gustav Vasa, 1950, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.