Luer var et svensk politisk parti under den såkalte «frihetstiden» (1720–1772). Navnet oppstod under riksdagen i 1738–1739, opprinnelig i formen nattmössor, som tilnavn på en gruppe adelsmenn og geistlige som støttet kansellipresidenten Arvid Horn.

Etter Horns avgang i 1738 mistet luene sin maktstilling i riksrådet, men også som opposisjonsparti hadde de en viss innflytelse. Deres politiske motstandere, «hattepartiet», førte en aggressiv utenrikspolitikk som etter hvert ble svært upopulær, og mot slutten av 1750-årene styrket luene sin stilling. Samtidig forandret partiet karakter ved at det fikk sterkere tilslutning fra borger- og bondestanden.

Under riksdagen i 1765 fikk luene flertall i alle fire stender og overtok makten i riksrådet. I næringspolitikken førte de den merkantilistiske linjen fra hattenes tid videre, men luenes forsøk på å få orden i pengevesenet ved å minske seddelomløpet førte til en alvorlig deflasjonskrise. Hattene utnyttet krisen til å gjenerobre makten i riksrådet, men luene kom inn igjen ved riksdagen i 1771–1772.

Utenrikspolitisk holdt luene en klart britisk-vennlig politikk; i de senere år var de også nært knyttet til Russland. Luene avskaffet pressesensuren i Sverige og utstedte i 1766 landets første trykkefrihetsforordning. Mange av luenes ideer kom til å danne grunnlaget for Gustav 3s reformpolitikk i 1770-årene. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.