Gustav Adolf regnes som en av de mest framtredende svenske konger gjennom tidene, både som grunnlegger av et svensk stormaktsvelde men også ved sin medvirkning, kanskje i sterkere grad enn noen andre, til det svenske samfunnets indre konsolidering. Ved et privilegiebrev av 1617 lykkes han med å få adelen til å bli en lojal støtte for kongemakten. Adelens leder Axel Oxenstierna var som rikskansler rikets fremste embetsmann og en viktig støtte for kongen både innen- og utenrikspolitisk.
Innenfor sentralforvaltningen ble det under Gustav Adolf dannet rikskollegier, begynnelsen til et moderne embetsverk. Rettsvesenet ble utbygd fra 1614 med opprettelsen av Svea hovrätt. I næringspolitikken hersket merkantilistiske prinsipper som førte til at handelskompanier ble stiftet og bergverksdriften oppmuntret. I alt 14 nye byer ble grunnlagt, blant disse var Göteborg. Gjennom omlegging av skattesystemet til indirekte skatter og toll som ble betalt i penger, ble statens finanser styrket. De første gymnaser ble opprettet i Gustav Adolfs regjeringstid, og universitetet i Uppsala ble utbygd.
I tillegg til posisjonen i hjemlandet har Gustav Adolf også vært sett på som en helt i den protestantiske del av Tyskland, og tilsvarende som en tyrann blant enkelte katolikker. Gustav hadde et kjærlighetsforhold til grevinne Ebba Brahe, men hans mor var motstander av at han giftet seg inn i den svenske adelen. Gustav Adolfs brev til Ebba Brahe er bevart. Han giftet seg med Maria Eleonora av Brandenburg i 1620, og sammen fikk de datteren Kristina, som ble dronning etter ham.
Gustav Adolf ble gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.