Gustav 2 Adolf

Gustav Adolf trådte så inn i trettiårskrigen. Tidligere har det vært lagt vekt på religiøse motiver for deltakelse i krigen, men det var vel så mye økonomiske, politiske og dynastiske årsaker til krigseventyret. I 1621 inntok Gustav Adolf Riga, og i slaget ved Wallhof i 1626 beseiret den nyorganiserte svenske hæren det tidligere så overlegne polske rytteriet. Fra 1626 behersket han områdene rundt Wisła og kunne ved hjelp av de store tollinntekter derfra finansiere de prøyssiske felttogene i perioden 1626–1629, da våpenhvile ble inngått i Altmark.

Etter at Danmark tapte sitt tyske felttog og Wallenstein besatte store deler av Nord-Tyskland, besluttet Gustav å gripe inn i kampen mellom de protestantiske og katolske fyrster, og sendte i 1630 svenske tropper til Pommern. I slaget ved Breitenfeld i 1631 beseiret han de keiserlige styrkene under ledelse av Tilly, inntok deretter Würzburg, Frankfurt og Mainz, og senere også München.

Gustav Adolf hadde i begynnelsen av 1632 en maktposisjon som ingen annen svensk konge har hatt. Han hadde nå planer om å slå sammen alle protestantiske stater i Tyskland til et permanent forbund ledet av Sverige. De keiserlige troppene under Wallenstein klarte imidlertid å samle seg til motangrep. I slaget ved Lützen 6. november 1632 seiret svenskene, men kongen falt da han ledet et motangrep av Smålands ryttere. De svenske troppene under fremragende feltherrer som Johan Banér og Lennart Torstensson fortsatte i de følgende årene den svenske seiersmarsjen i Tyskland, og freden i Westfalen i 1648 befestet at Sverige var blitt en stormakt i Europa.

Gustav Adolf regnes som en av de mest framtredende svenske konger gjennom tidene, både som grunnlegger av et svensk stormaktsvelde men også ved sin medvirkning, kanskje i sterkere grad enn noen andre, til det svenske samfunnets indre konsolidering. Ved et privilegiebrev av 1617 lykkes han med å få adelen til å bli en lojal støtte for kongemakten. Adelens leder Axel Oxenstierna var som rikskansler rikets fremste embetsmann og en viktig støtte for kongen både innen- og utenrikspolitisk.

Innenfor sentralforvaltningen ble det under Gustav Adolf dannet rikskollegier, begynnelsen til et moderne embetsverk. Rettsvesenet ble utbygd fra 1614 med opprettelsen av Svea hovrätt. I næringspolitikken hersket merkantilistiske prinsipper som førte til at handelskompanier ble stiftet og bergverksdriften oppmuntret. I alt 14 nye byer ble grunnlagt, blant disse var Göteborg. Gjennom omlegging av skattesystemet til indirekte skatter og toll som ble betalt i penger, ble statens finanser styrket. De første gymnaser ble opprettet i Gustav Adolfs regjeringstid, og universitetet i Uppsala ble utbygd.

I tillegg til posisjonen i hjemlandet har Gustav Adolf også vært sett på som en helt i den protestantiske del av Tyskland, og tilsvarende som en tyrann blant enkelte katolikker. Gustav hadde et kjærlighetsforhold til grevinne Ebba Brahe, men hans mor var motstander av at han giftet seg inn i den svenske adelen. Gustav Adolfs brev til Ebba Brahe er bevart. Han giftet seg med Maria Eleonora av Brandenburg i 1620, og sammen fikk de datteren Kristina, som ble dronning etter ham.

Gustav Adolf ble gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm.

• Sveriges historie
• Statsoverhoder i Sverige
• Slekten Vasa

• Nilsson, Sven A.: De stora krigens tid: om Sverige som militärstat och bondesamhälle, 1990, isbn 91-554-2663-8, Finn boken
• Oredsson, Sverker: Gustav Adolf, Sverige och Trettioåriga kriget: historieskrivning och kult, 1992, isbn 91-7966-184-x, Finn boken
• Oredsson, Sverker: Gustav II Adolf, 2007, isbn 91-7353-157-x, Finn boken
• Roberts, Michael: Gustavus Adolphus, 2nd ed., 1992, isbn 0-582-09000-8, Finn boken