Per Albin Hansson. Foto fra 1944.

Per Albin Hansson av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Per Albin Hansson var en svensk politiker for Socialdemokraterna. Han var svensk statsminister i periodene 1932 til 1936 og 1936 til 1946, samt partileder fra 1925 til 1946.

Hansson var arbeidersønn fra Malmö uten utdannelse utover grunnskolen. I 1909 ble han journalist i det sosialdemokratiske hovedorganet Social-Demokraten, hvor han var sjefredaktør i 1917–1924. I 1902 gikk Hansson inn i den sosialistiske ungdomsbevegelsen, hvor han sluttet seg til den sosialdemokratiske fløy og spilte en ledende rolle.

I 1908 kom Hansson med i Socialdemokraternas sentralstyre og ble etter hvert en ledende skikkelse ved siden av Hjalmar Branting. Ved Brantings død i 1925 overtok Hansson formannsstillingen. Fra 1918 var Hansson medlem av andra kammaren i Riksdagen. Han var forsvarsminister tre ganger i 1920–1926 i Brantings regjeringer. Etter en valgseier i 1932 dannet Hansson en sosialdemokratisk mindretallsregjering og sluttet året etter en parlamentarisk samarbeidsavtale med Bondeförbundet (Centerpartiet), den såkalte Kohandeln, som omfattet støttetiltak til jordbruket, bekjempelse av arbeidsledigheten og et vidtgående sosialt reformprogram.

I juni 1936 falt regjeringen på et skattespørsmål i forbindelse med forsvarsordningen, men etter en valgseier dannet Hansson alt september samme år en ny regjering, denne gang i koalisjon med Bondeförbundet.

Sin største oppgave møtte Hansson som Sveriges politiske leder under andre verdenskrig. Etter utbruddet av den finske vinterkrigen i desember 1939 dannet han en nasjonal samlingsregjering hvor alle partier utenom kommunistene var representert. Dens mål var ved hjelp av total forsvarsberedskap å holde Sverige utenfor krigen og samtidig sikre landets forsyninger.

Oppgaven ble løst på en måte som gjorde Hansson til en samlende skikkelse for praktisk talt hele det svenske folk, selv om han til å begynne med ble skarpt kritisert i enkelte kretser for sin tilbakeholdenhet overfor Finland under vinterkrigen. Hos vestmaktene og ikke minst i Norge reagerte man også sterkt mot de innrømmelser han gjorde overfor Tyskland i stormaktskrigens første fase, ikke minst i forbindelse med den tyske invasjon i Norge i 1940. Da krigen var over, dannet han igjen en rent sosialdemokratisk regjering, men døde vel et år senere.

  • Isaksson, Anders: Per Albin, 1985–2000, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.