Birka

Birka. Kart over Björkö med «Svarta jorden», hvor vikingtidens Birka lå. Befestningsvollene på byens landside og rundt borgen er trukket opp med tykkere strek. Den stiplede linjen antyder strandlinjen i vikingtiden. Mälaren var inntil 1100-tallet en vik av Østersjøen og hadde et høyere nivå enn nå i forhold til landet. I forbindelse med den alminnelige landhevning som har pågått siden den gang, er Mälaren blitt en innsjø med utløp i Østersjøen.Salviksgropen har antagelig vært en skjermet havn.

Av /Store norske leksikon ※.

Mynter funnet i Birka.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Birka var Sveriges viktigste handelsplass i vikingtiden. Byen ligger på Björkö i Mälaren.

Til Birkas historie foreligger både litterære og arkeologiske kilder. Birka er således nevnt i Rimberts Ansgars-krønike og i Adam av Bremens kirkehistorie. Ansgar foretok to misjonsreiser til Birka i løpet av 800-tallet. Rimbert gir blant annet opplysninger om Birkas organisasjon som handelsby.

Ved de arkeologiske utgravninger som Hjalmar Stolpe ledet i 1871–1885, ble ca. 1100 av Birkas ca. 2200 graver undersøkt. Det er dels skjelettgraver, dels branngraver. Et rikt materiale av våpen, smykker, redskap og husgeråd kom for dagen. Av dette og et representativt myntmateriale (arabiske, angelsaksiske, frankiske og såkalte Birka-/Hedebymynter) kan Birkas vidstrakte handelsforbindelser avleses.

Selve byområdet lå omringet av gravfeltene. Det kalles Svarta jorden. Avfall og trekull fra den gamle bosetningen har gitt jorden her en egen svart, fet konsistens. I Svarta jorden har det siden 1990 vært utført systematiske utgravninger og gjort en mengde løsfunn, blant annet har man påtruffet husrester. Svartjordsområdet i Birka har mot landsiden vært beskyttet av en jordvoll. På øyas høyeste punkt ligger Borg, dit befolkningen kunne søke hen i ufredstid.

Bosetningen ble grunnlagt på midten av 700-tallet. Husene ligger i et regelmessig mønster som tyder på en planlagt etablering. Ved midten av 900-tallet kan byen ha huset mer enn tusen innbyggere. Birka har opphørt som handelsplass omkring 970.

Birka med kongsgården på naboøya Adelsö er inntatt på UNESCOs verdensarvliste. Det er opprettet et formidlingssenter nær den arkeologiske lokaliteten.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Ambrosiani, Björn: Birka, 1988, isbn 91-7192-731-X, Finn boken
  • Ambrosiani, Björn & Bo G. Erikson: Birka : vikingastaden, 1991-1996, 5 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg