Birka

Birka var Sveriges viktigste handelsplass i vikingtiden. Byen ligger på Björkö i Mälaren.

Til Birkas historie foreligger både litterære og arkeologiske kilder. Birka er således nevnt i Rimberts Ansgars-krønike og i Adam av Bremens kirkehistorie. Ansgar foretok to misjonsreiser til Birka i løpet av 800-tallet. Rimbert gir blant annet opplysninger om Birkas organisasjon som handelsby.

Ved de arkeologiske utgravninger som Hjalmar Stolpe ledet i 1871–1885, ble ca. 1100 av Birkas ca. 2200 graver undersøkt. Det er dels skjelettgraver, dels branngraver. Et rikt materiale av våpen, smykker, redskap og husgeråd kom for dagen. Av dette og et representativt myntmateriale (arabiske, angelsaksiske, frankiske og såkalte Birka-/Hedebymynter) kan Birkas vidstrakte handelsforbindelser avleses.

Selve byområdet lå omringet av gravfeltene. Det kalles Svarta jorden. Avfall og trekull fra den gamle bosetningen har gitt jorden her en egen svart, fet konsistens. I Svarta jorden har det siden 1990 vært utført systematiske utgravninger og gjort en mengde løsfunn, blant annet har man påtruffet husrester. Svartjordsområdet i Birka har mot landsiden vært beskyttet av en jordvoll. På øyas høyeste punkt ligger Borg, dit befolkningen kunne søke hen i ufredstid.

Bosetningen ble grunnlagt på midten av 700-tallet. Husene ligger i et regelmessig mønster som tyder på en planlagt etablering. Ved midten av 900-tallet kan byen ha huset mer enn tusen innbyggere. Birka har opphørt som handelsplass omkring 970.

Birka med kongsgården på naboøya Adelsö er inntatt på UNESCOs verdensarvliste. Det er opprettet et formidlingssenter nær den arkeologiske lokaliteten.