Fjeldeventyret, syngespill i to akter med musikk av Waldemar Thrane og tekst av Henrik Anker Bjerregaard, oppført første gang i Oslo i 1825.

Mons Østmoe, lensmannsfullmektig, har samlet en del bønder og dratt av gårde for å arrestere omstreifende tyver. Lensmannens datter, Marie, har ikke mye til overs for sin far som hun anser som en storkrytende egoistisk feiging. Den avsluttende delen av første akt foregår på en seter der budeien Aagot lokker på sine kyr ved å synge "Aagots fjellsang" (Sole gaar bak Aasen ned). Ned fra fjellet kommer tre studenter - Albek, Finberg og Hansen. Studentene blir angrepet av bøndene - Mons holder seg i bakgrunnen. Da studentene oppdager at de blir tatt for tjuvradder, flyr det en rakker i dem - de bestemmer seg for å gjøre komedie av det hele og lar seg arrestere. Sammen med Aagot blir de tatt med til arrestlokalet.

Lensmannen roser Mons for at han har fakket tyvene. Marie blir imidlertid ute av seg over å se Albek som en av de arresterte. Hun var blitt forelsket i ham etter at hun tidligere hadde truffet ham i byen. Hun går imidlertid med på ikke å røpe hvam han er når han forteller henne om spøken de har lagt opp til. Sorenskriveren sørger for at det blir foretatt forhør av arrestantene. Finberg forteller at han heter Ole og kommer fra høylandet. Sorenskriverens konklusjon er enkel - det handler om stortyven Ole Høiland! Stor blir imidlertid sorenskriverens forskrekkelse da Albek kommer frem - hans egen nevø. Hele komediespillet er nå tydelig. Først da lensmannen går med på at Albek skal få gifte seg med Marie trekker studentene tilbake trusselen om å anlegge sak mot lensmannen og hans fullmektig. Gledesrusen tiltar da han samtidig forkynner at søsterdattene Ragnhild skal få gifte seg med Mons, utstyrt som om hun hadde vært hans egen datter.

Denne lystige folkekomedie er gjort til et for tiden typisk syngespill med talt dialog. Musikken består av ouverture og mellomaktsmusikk, fire soloarier, to duetter, tre solistensembler, tre korsatser samt stor finale i første akt for solister, kor og orkester. Thrane viser at han kan skrive for orkester, instrumentasjonen er elegant og fremdriften i orkestersatsen av beste merke. Det er pekt på at der orkestret akkompagnerer store ensembler, er instrumentasjonen ytterst raffinert. Obo og horn står for de mest markante soloinnslagene, hvilket tyder på at Carl Maria von Weber og hans opera Jegerbruden har vært en viktig inspirasjonskilde for Thrane. Ouverturen er en såkalt potpurri-ouverture: melodier som en hører senere i stykket blir benyttet allerede i ouverturen; formmessig finner man antydning av sonatesatsform. Når det gjelder nasjonale musikalske innslag i stykket, finner man dette egentlig ganske sparsomt. I mellomaktsmusikken aner man en halling. Det er i arien "Aagots Fjeldsang" at det nasjonale blir helt tydelig i form av en lokk, og det er, som allerede nevnt, første gang at en norsk komponist benytter seg av en slik.

Den store suksess Fjeldeventyret hadde ved premieren førte til at det ble fremført tre ganger til, samt i Trondheim i september og oktober. Etter Thranes død fortsatte fremførelsene - på nytt i Kristiania, i Bergen og i Drammen. Den ukompliserte og folkelige handlingen med sin elegante og iørefallende musikk har gjort det til en av de virkelig store suksessene i norsk musikkhistorie. "Aagots Fjeldsang" ble dessuten internasjonalt kjent ved at Jenny Lind, den verdensberømte svenske sangerinnen, tok den med på sine konserter verden rundt - ofte utstyrt med den brilliante koloratur som nettopp Jenny Lind var så kjent for.

Henrik Wergeland skrev Efterspil til Fjeldeventyret, oppført første gang i Oslo i 1844. Også den dansk-tyske komponisten Frederik Kuhlau skrev musikk til Aagots Fjeldsang og Lensmandens Vise.

Alfred Jansons opera Et Fjelleventyr (1971–73), med tekst av Anders Bye, bygger på Bjerregaards libretto.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.